Av Jarl Hellesvik

I 1987 ble sameloven vedtatt. Det ble bestemt at et Sameting skulle etableres. Både i forarbeidene til lovvedtaket og i debatten i Odelstinget, da lovforslaget ble vedtatt, ble det om og om igjen understreket at samene er en minoritet som skiller seg språklig, kulturelt og i levesett fra den øvrige befolkningen i Norge. Det er dette som er den grunnleggende forståelsen for etableringen av Sametinget. I samerettsutvalgets NOU 1984:18 hvor forslaget om et sameting ble fremmet, heter det at «Det er et grunnleggende forhold at samene har en kulturell egenart(…)» Justisdepartementet uttalte i lovproposisjonen til sameloven at «Departementet slutter seg til Samerettsutvalgets grunnsyn.»

I Odelstingsdebatten om lovforslaget, uttalte for eksempel Einar Førde (Ap) at «politikken må ha som utgangspunkt i egenart og kultur».

I 2020 ble artikkelen «Urbanisering av det samiske elektoratet: En fremvoksende skillelinje i den moderne samepolitikken?» offentliggjort. Den er skrevet i fellesskap av professorene Per Selle ved UiB/ UiT, Anne Julie Semb ved UiO og Kristin Strømsnes ved UiB. Artikkelen informerer om forskning som er gjort på de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall og drøfter resultatene av dette.

De forteller at «En raskt økende andel av elektoratet ved sametingsvalg bor utenfor de tradisjonelle samiske bosettingsområdene generelt og det samepolitiske sentrum spesielt, og svært mange bor i en bykommune.» Og at: «I Norge er mange av samene i byene høyt utdannede personer som livnærer seg og lever på måter som i liten grad skiller seg fra andre byboeres, men som avviker fra tradisjonell samisk livsførsel,». Videre at «Mange samer bosatt i byer lever i det daglige på måter som ikke nødvendigvis skiller seg nevneverdig fra andre byboere, men som avviker sterkt fra tradisjonell samisk levemåte forankret i lokal utnyttelse av naturressurser.» (s.28)

De påpeker at «Sentralisering og urbanisering er pågående globale prosesser med stor betydning for urfolk. Disse prosessene er i høy grad virksomme også i Norge. De demografiske utviklingstrekkene utfordrer antakelsen om at urfolks identitet og kultur er uløselig knyttet til deres historiske hjemland og bestemte måter å utnytte naturressursene på. Både den internasjonale urfolksretten, norsk samepolitikk og mye av Sametingets virksomhet bygger på denne antakelsen.» (s.27)

Innmeldte i Sametingets valgmanntall var i 1989 på omkring 5500 personer. Store deler av disse bodde i Kautokeino-, Karasjok-, Tana-, Nesseby-, Porsanger- og Kåfjord kommune. I disse kommunene utgjorde samene et flertall blant befolkningen, eller var i et så stort mindretall at det preget lokalsamfunnet. Disse kommunene betegner jeg her som de samiske kjerneområdene.

I 2025 var det innmeldt omkring 25 500 personer i sametingsmanntallet. Dette utgjør nesten en firedobling fra 1989. Samtidig bærer dette manntallet mer og mer preg av å bestå av veltilpassede, velutdannede, urbane mennesker som ikke skiller seg verken språklig, kulturelt, økonomisk eller sosialt fra den øvrige befolkningen i Norge. Den overveldende delen av de innmeldte kan betegnes på denne måten. Den relative andelen av de som er innmeldt i manntallet og som bor i Indre Finnmark, faller stadig, mens andelen som bor i byene øker kraftig. Det er smått med samisk, kulturell egenart å finne blant dem som står innmeldt i Sametingets valgmanntall. De fleste lever sine veltilpassede, erkenorske, urbane liv rundt omkring i Norge på samme måte som den øvrige befolkningen i byene og tettbygde strøk.

En stadig større del av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall har en kunnskapsfattig, nostalgisk, drømmende, romantisk og virkelighetsfjern holdning til den tidligere- og nåværende naturale, samiske kulturen. Det er en kultur som en i tillegg finner stadig mindre av blant de som er bosatt i de samiske kjerneområdene. Det samme gjelder for sametingsrepresentantene.

Utviklingen knyttet det som kan omtales som sametingsystemet, kan listes opp på denne måten:

1. Innmeldte i Sametingets valgmanntall bor i stadig større grad i byene og i de sørligere deler av Norge. Den relative andelen innmeldte bosatt i Indre-Finnmark (Karasjok kommune + Kautokeino kommune) har gått ned, fra 39 % i 1989 til 12 % i 2025.
2. Valgkretsen Sør-Norge omfattes av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Dette området ligger utenfor det området av Norge som Erna Solbergregjeringen (2013-2021), av uforståelige grunner, begynte å omtale som «Sapmi». Denne valgkretsen har nå 24 % av de innmeldte i Sametingets valgmanntall. Hver fjerde innmeldte i sametingsmanntallet er altså bosatt utenfor det som kan betegnes som H, V og Krf sitt «Sapmi». Sør-Norge valgkrets har nå fått inn 7 representanter på Sametinget. Dette utgjør 18% av representantene. Antallet representanter er beregnet ut fra antallet innmeldte i 2023. Hadde tallene for 2025 blitt lagt til grunn, ville Sør-Norge (Utenfor «Sapmi».) fått 8 sametingsrepresentanter og Ávjovárri valgkrets fått kun 5 representanter.
3. Valgkretsen Ávjovárrisom består av kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsangeri Finnmark, har nå 16% av de innmeldte i dette manntallet. Ved dette valget fikk valgkretsen inn 6 representanter eller 15% av representantene på Sametinget.
4. 51% av sametingsrepresentantene som ble valgt i 2025, bor i en by; altså en by, ikke en bykommune.
5. 3 av 39 sametingsrepresentanter bor i Indre-Finnmark ( Karasjok- eller Kautokeino kommune.) Dette utgjør kun 7,7% av sametingsrepresentantene. 7 sametingsrepresentanter bor i Oslo eller i Lillestrøm, 1 sametingsrepresentant bor i Trondhjem og 3 bor i Tromsø. Sametingsrepresentantene som bor i de nevnte byene utgjør nesten 30% av representantene.
6. Det var 554 kandidater til sametingsvalget 2025. Jeg har gått igjennom listene og sett etter hvor mange av dem som bor i en by og hvor mange av dem som er folkevalgt i kommuner, fylkeskommuner eller inn på Stortinget. Det jeg fant var at 47 personer bor i en by. Dette utgjør 8,5% av kandidatene. Det kan være flere fordi at det er noen som jeg ikke klarte å finne adressen til. 51personer av kandidatene var valgt inn enten som stortingsrepresentant, fylkestingsrepresentant eller kommunestyrerepresentant. Blant disse er det minst to fylkesordførere og flere ordførere. Dette utgjør 9,2 % av kandidatene. Det kan være flere folkevalgte som jeg ikke har oppdaget. Dersom jeg hadde tatt med vararepresentantene hadde antallet blitt adskillig høgere.
7. Sametingsmanntallet er hemmelig, så det kan være flere personer enn de tallene som jeg oppgir her for 2025, som er en same.

I Regjeringen: 1 same.Stortingsrepresentanter: 3 personer Fylkesordførere: 2 personer. Flere ordførere og en rekke fylkestingsrepresentanter og kommunestyremedlemmer. (Vet ikke tallet fordi at sametingsmanntallet er hemmelig.)

Da listene for innmeldte i Sametingsmanntallet var lagt ut i Hammerfest kommune før valget i 2025, var jeg på Rådhuset i Hammerfest og undersøkte hvor mange av kommunestyremedlemmene i Hammerfest kommune som er samer. Jeg fant at litt over halvparten av kommunestyremedlemmene i Hammerfest kommunestyre er samer.

• 3 av 5 sametingsrådsmedlemmer bor i en by. Kun en av dem bor i Indre-Finnmark. Sametingspresidenten bor i en by. (Sametingsrådet er Sametingets «regjering».)

Konklusjon: Indre-Finnmark og det samiske kjerneområdet har definitivt mistet det samepolitiske hegemoniet til byene.

Når sametingsrepresentantene og de innmeldte i Sametingets valgmanntall i den grad, er urbane og dermed i samme grad, ikke kan sies å være utøvere av en samisk kulturell egenart, og når denne utviklingen bare forsterker seg; hvor lenge kan norske myndigheter finne det holdbart å fortsette å tildele sametingssystemet stadig mer penger og stadig mer makt med den begrunnelse at Sametinget er til for å ivareta den samiske kulturens egenart?

Det er også, med henvisning til denne utviklingen, grunn til å reise spørsmålet om når de ledende, politiske miljøene i Norge kommer til å stille seg spørsmålet om sametingssystemet er blitt en anakronisme (foreldet) og derfor bør avvikles.

Det absurde sametingsmanntallet

Den norske staten valgte i 1987 å opprette et sametingsmanntall samtidig som Sametinget ble opprettet. Dette i den hensikt å prøve å gi Sametinget legitimitet.

Å lage et manntall som skal definere en befolkning på etnisk grunnlag, i en situasjon hvor samer og ikke-samer har blandet blod og kultur i århundrer, er nødt til å gå galt og ende opp som en absurditet. Begrepene same og samisk tilhører området etniske begreper. Det etniske begrepet same har Stortinget gitt en lovfestet betydning som er frikoplet fra det å kunne snakke eller forstå et av de samiske språkene og i tillegg frikoplet fra krav om spesifikke, kulturelle kjennetegn ellers. Kriteriene som legges til grunn for det å bli klassifisert som en same er avstamming (minst 1/8 samisk avstamming) og selvoppfatning. («Oppfatte seg som en same».)

Den første absurditeten er at det holder å være av minst 1/8 samisk avstamming for å kunne bli godkjent som en same og dermed kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntall. Hva slags avstamming de andre 7/8 er, har i denne sammenhengen ingen betydning. Den samiske avstammingen har den norske staten her vektet til å være mer enn 8 ganger viktigere eller tyngre enn all annen avstamming. Den statlige samedefinisjonen er rasefundert. Dette er i tillegg en form for vekting ut fra et «rasetenking»-ståsted som er så ekstrem at det er absurd. Her må det også nevnes at en også kan melde seg inn i sametingsmanntallet om en er barn av en som har stått eller står innmeldt i dette manntallet. Dette innebærer at krav til historisk tilknytning til samisktalende forfedre og formødre er ennå tynnere i slike tilfeller.

Den andre absurditeten er at for å kunne bli godkjent som en same, dvs. kunne få lov til å bli medlem i Sametingets valgmanntall, må en skriver under på at en oppfatter seg som en same. En skriver altså ikke under på at en oppfatter seg som OGSÅ en same, men som en same. Når for eksempel fylkesordføreren i Finnmark fortalte at han har meldt seg inn i Sametingets valgmanntall, og at han o ppfatter seg OGSÅ som en same, og med dette som utgangspunkt stiller spørsmålet om han ikke bør bli kastet ut av manntallet av den grunn, så er det totalt taust fra NSR og co. Den som har meldt seg inn i dette manntallet og ser på seg som en «nordkalottmix», dvs. som en som også er en same, ikke bare som en same, har opptrådt uærlig både overfor seg selv og overfor alle andre.

Den tredje absurditeten er: Hvordan må en oppfatte seg som for å oppfatte seg som en same? Det har den norske staten ikke fortalt noe som helst om. Her er det fritt fram for enhver frittsvevende og selvkomponert oppfatning. Det er i tillegg umulig å kontrollere om vedkommende lyg eller ikke, når vedkommende skriver under på at han eller hun oppfatter seg som en same.

Den fjerde absurditeten er at pga. at sannhetsgehalten i underskriften ikke kan kontrolleres, har dette ført til at ikke så reint få har meldt seg inn i dette manntallet uten at de oppfatter seg som en same. Dette om en skal tro på det som fortelles på NRK-Sapmi sin hjemmeside. Der kan en lese at «I en meningsmåling utført av Norstat for NRK svarer 7 prosent av sametingsvelgerne at de ikke oppfatter seg som same.» For å illustrere hvor absurd dette er, har jeg foreslått at Sametinget må begynne å bruke løgndetektor på alle som er innmeldt i dette manntallet og på alle som måtte søke om å få bli med i Sametingsmanntallet for å undersøke om de lyg eller ikke.

Den femte absurditeten finner enn i det faktumet at Sør- Norgevalgkrets, som ligger utenfor det området som norske myndigheter nå har begynt å omtale som Sapmi, er blitt den klart største valgkretsen til Sametingsvalget. («Sapmi» er ifølge myndighetene området i Norge, nord for deler av Dovre.) 24 % av de innmeldte i Sametingets valgmanntall er i 2025 innmeldt i denne valgkretsen. Hver fjerde innmeldte i Sametingsmanntallet er altså bosatt utenfor «Sapmi».

Flertallet på Stortinget, dvs. alle unntatt Frp, synes antagelig at det er stor stas å holde seg med et slikt absurd, lovfestet manntall.