Innspill til «Meld. St. 8 (2025–2026) – Samisk språk, kultur og samfunnsliv»

Til

Kommunal og forvaltningskomiteen

Stortinget

Fra

Etnisk og demokratisk likeverd (EDL)

Stortingsmeldingen «Samisk språk, kultur og samfunnsliv» gir et godt innblikk i hvor omfattende samepolitiske, motiverte særrettigheter og særordninger til samene i Norge er blitt. (Hva mener vi med særrettigheter? Se merknad til slutt i innspillet.)

Begrunnelsen for å innføre eller opprette alle disse permanente særrettighetene, er utelukkende rettslige.  Henvisning til påviste, dokumenterte behov for slike særrettigheter, for at samene i Norge skal kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge, er totalt fraværende.

Begrunnelsen for alle disse særrettighetene er følgelig den at samene har krav på disse rettighetene, ene og alene fordi at de er samer, intet annet. Begrunnelsen er følgelig etnisk- og avstamningsrelatert. I praksis betyr dette at enhver person i Norge som er av minst 1/8 samisk avstamming og forteller at han eller hun oppfatter seg som en same, har krav på disse begunstigende særrettighetene/særordningene. Et slikt kriterium for å kunne bli tildelt en mengde særrettigheter, må kunne sies å være temmelig spesiell.

I den forbindelse tvinger følgende spørsmål seg fram:

1. Er det ikke på tide at det blir gjennomført en større undersøkelse blant de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall om hva som er deres situasjon i Norge i dag? Dette med hensyn til slikt som språk, kulturelle trekk (levesett og livsanskuelse, seder og skikker), utdanning, inntekt, yrker, tillitsverv og posisjoner i det private, i det offentlige og i det sivile samfunn, osv. Dette for å avdekke om denne gruppen har behov for alle de begunstigende særrettighetene som er blitt innført til/for samene.  Som et apropos: SSB offentliggjorde for en stund siden resultatet av en undersøkelse blant sametingsmanntallet, om hva som er utdanningsnivået blant dem. Denne undersøkelsen viste at utdanningsnivået der er høgere enn i befolkningen i Norge for øvrig. Vi må her påminne om at Sametingets valgmanntall er blitt opprettet i den hensikt på prøve å gi Sametinget legitimitet. Sametingssystemet består altså av personer som har en høgere utdanning enn befolkningen i Norge for øvrig.

• Er det ikke på tide at det blir gjennomført en utredning/undersøkelse for å se etter om samene i Norge i dag tilfredsstiller kriteriene i ILO-konvensjon nr. 169 om hvem som kan bli klassifisert som en «ILO-169-gruppe» (I Norge omtalt som et urfolk.)?

Da Norge i 1989 ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169, altså for snart 40 år siden, ble det bestemt at samene i Norge er en «ILO-169 gruppe» og følgelig har krav på alle de særrettighetene og politiske privilegiene som ramses opp der, ble det ikke utredet eller drøftet med ett eneste ord om samene tilfredsstiller klassifiseringskriteriene i ILO-konvensjon nr. 169. Mener stortingsrepresentantene at samene i Norge vil være en «ILO-169-gruppe»/et urfolk uavhengig av enhver samfunnsmessig utvikling?

• Hvorfor blir det ikke utredet eller drøftet om samepolitiske, motiverte, lovfestede særrettigheter og politiske privilegier kan være statlig rasediskriminering?

Vi er alle uforskyldt når det kommer til hvem vi nedstammer ifra. Hvem vi nedstammer ifra kan vi ikke gjøre noe med. Det er slik som det er. Det samme med etnisitet. Etnisitet bestemmes av hvor vi tilfeldigvis vokser opp og i hvilken kultur vi tilfeldigvis vokser opp i. Akkurat derfor er det så følsomt og oppleves som så urettferdig og galt å bli forskjellsbehandlet til ugunst, med utgangspunkt i hvem vi nedstammer ifra og utfra hvilken etnisitet vi tilhører.

Det er derfor ikke uten grunn at FN har vedtatt tre konvensjoner og Europarådet har vedtatt en konvensjon som forbyr forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming. Norge har ratifisert og inkorporert alle disse konvensjonen i Grunnloven vår. Disse konvensjonene blir betegnet som menneskerettighetskonvensjoner.

Det er ingen tvil om at det er en lovfestet forskjellsbehandling av samer og ikke samer til gunst for samene i Norge. En forskjellsbehandling som år for år har øket i omfang.

På tross av ratifisering av ovenfor nevnte konvensjoner og inkorporering av dem i Grunnloven vår neglisjeres dette spørsmålet av våre myndigheter, herunder stortingsrepresentanter.

• Hva er årsaken til at Regjeringen, Stortinget, partiene på Stortinget og de enkelte stortingsrepresentantene, neglisjerer og ignorerer de problemstillingene eller spørsmålene som vi stiller her?

Noen merknader til meldingsinnholdet for øvrig

Grunnlovens § 108

Det vises til innholdet i Grunnlovens § 108 som begrunnelse for de samepolitiske, motiverte særrettighetene som er blitt innført i Norge. Flere av de særrettighetene som er blitt lovfestet ble det før det ble grunnlovsfestet at samene er et urfolk.

Da det ble skrevet inn i Grunnloven at samene er et urfolk i betydningen, en «ILO-169-gruppe», ble dette gjort uten at det noen gang er blitt utredet om så er tilfelle. Påstanden i Grunnloven om at samene i Norge er et urfolk, er følgelig en udokumentert påstand. Påstanden er skrevet inn som et dogme. Dogmer tenger en som kjent ikke å begrunne eller bevise. Det at et flertall av stortingsrepresentantene velger å skrive en udokumentert påstand inn i Grunnloven vår, viser hvor lett et flertall av stortingsrepresentantene tar på hva som skal stå i Grunnloven.

ILO-konvensjon nr.169

Det vises til innholdet i ILO-konvensjon nr. 169 som begrunnelse for ar samene er blitt tildelt en rekke særrettigheter og politiske privilegier.

Det er aldri blitt utredet om samene i Norge er en «ILO-169-gruppe»/et urfolk. Så lenge Norge mener at samene i Norge er et urfolk, har samene følgelig krav på alle de særrettighetene som er ramset opp i denne konvensjonen. Dersom Norge unnlater å innføre en eller flere av de særrettighetene som er skrevet inn i denne konvensjonen, så krenker Norge følgelig den eller disse påbudene.

I denne forbindelse vil vi påpeke at Norge fortsatt ikke har fulgt opp innholdet i artikkel 10 i konvensjonen. Denne artikkelen pålegger norske myndigheter å ha et lovverk som sørger for at de samer som forbryter seg mot norske lover, skal straffes mildere enn den øvrige befolkningen i Norge. Norge er altså i denne artikkelen forpliktet til å fravike prinsippet om likhet for loven.  (Artikkel 10:  1. Når det fastsettes straff med hjemmel i alminnelig lovgivning overfor medlemmer av disse folk, skal det tas hensyn til deres økonomiske, sosiale og kulturelle særtrekk.

2. Fortrinnsvis skal andre straffereaksjoner enn fengsling benyttes.)

Alle de som er av minst 1/8 samisk avstamming og forteller at han eller hun oppfatter seg som en same og forbryter seg mot norske lover, har følgelig krav på å bli straffet mildere enn de som ikke har en slik bakgrunn og oppfatning om seg selv. Dette gjelder også de stortingsrepresentantene som er innmeldt i Sametingets valgmanntall.

En bør for øvrig merke seg at påbudet er kategorisk. Det står «skal».

Dersom ILO har ment at velintegrerte- og veltilpassede mennesker, slik som samene i Norge er, skal behandles strafferettslig mildere enn andre personer i landet, og dermed fravike prinsippet om likhet for loven, er det en uhyrlig bestemmelse, som er blitt vedtatt av ILO.

Det er ingen artikkel i ILO-konvensjon nr. 169 som på en tydeligere måte synliggjør eller viser at ILO-konvensjon nr. 169 ikke er ment å gjelde for velintegrerte og veltilpassede befolkningsgrupper, slik som samene i Norge er. 

Artikkel 10 i konvensjonen påviser at ILO-konvensjon nr. 169 er ment å gjelde for avsondrete og marginaliserte befolkningsgrupper. Det er først når en ser for seg slike mennesker at bl.a. innholdet i artikkel 10 i ILO-169 får sin mening og forklaring.

På FN-organet «Department of Economic and Social Affairs» (departementet/avdelingen for økonomiske- og sosiale saker) kan en lese om hva som kjennetegner indigenous peoples («urfolk»). Der kan en for tiden lese dette:

«Indigenous Peoples at the United Nations

Indigenous Peoples at the United NationsIndigenous Peoples are inheritors and practitioners of unique cultures and ways of relating to people and the environment. They have retained social, cultural, economic and political characteristics that are distinct from those of the dominant societies in which they live. Despite their cultural differences, Indigenous Peoples from around the world share common problems related to the protection of their rights as distinct peoples.

Indigenous Peoples have sought recognition of their identities, way of life and their right to traditional lands, territories and natural resources for years, yet throughout history, their rights have always been violated. Indigenous Peoples today are arguably among the most disadvantaged and vulnerable groups of people in the world. The international community now recognizes that special measures are required to protect their rights and maintain their distinct cultures and way of life.»

https://social.desa.un.org/issues/indigenous-peoples

Til norsk: Urfolk i FN sin betydning

Urfolk er etterkommere og utøvere av unike kulturer og måter å forholde seg til mennesker og miljø på. De har beholdt sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske egenskaper som er forskjellige fra de dominerende samfunnene de lever i. Til tross for deres kulturelle forskjeller, deler urfolk fra hele verden felles problemer knyttet til beskyttelse av deres rettigheter som distinkte folk.

Urfolk har søkt anerkjennelse av sin identitet, livsstil og sin rett til tradisjonelle landområder, territorier og naturressurser i årevis, men gjennom historien har deres rettigheter alltid blitt krenket. Urfolk i dag er uten tvil blant de mest vanskeligstilte og sårbare gruppene av mennesker i verden. Det internasjonale samfunnet erkjenner nå at spesielle tiltak er nødvendige for å beskytte deres rettigheter og opprettholde deres distinkte kulturer og levesett.

Kommentar: Legg merke til at dette FN-organet legger hovedvekta på nåsituasjonen («har», «er») når det skildrer hva som kjennetegner «indigenous peoples». Legg også merke til at det blir påpekt at «indigenous peoples» har en annen kultur enn majoritetsbefolkningen.

Norske myndigheter fokuserer ensidig på det historiske elementet, mens FN-organet og ILO fokuserer på nåsituasjonen.

Dessuten: Er det slik at samene i Norge i dag «uten tvil (er) blant de mest vanskeligstilte og sårbare gruppene av mennesker i verden.»? Vi kan ikke se det. Samene i Norge i dag, er uten tvil, blant de mest velstående og best stilte befolkningsgruppene i verden.

Hva det er som får Regjeringen og de fleste av stortingsrepresentantene til å tro at da ILO vedtok ILO-konvensjon nr.169 så mente ILO at denne konvensjonen også skulle gjelde for velstående og godt stilte befolkningsgrupper, slik som samene i Norge er?

FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP)

Stortingsmeldingen viser også til art. 27 i SP som gitt premiss for den samepolitikken som føres og forfektes.

I art.  27 heter det at «I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.»

Denne artikkelen er ingen «urfolksbestemmelse», men er ment å beskytte alle etniske, religiøse eller språklige minoriteter» i et land.  Dette uansett om disse gruppene har oppholdt seg lenge i et land eller er nyetablerte i et land.

De stadig mer vidtgående tolkninger som Regjeringen og domstolene nå har begynt å gi denne artikkelen, knyttet til samerelaterte saker, gjelder følgelig også for alle språklige, etniske og religiøse minoriteter i Norge. (Slike grupperinger er det etter hvert blitt temmelig mange av i Norge.) Dette om norske domstoler fortsatt holder seg med prinsippet om likhet for loven.

Det må her nevnes at i stortingsmeldingen heter det om art 27 at «Det er videre en alminnelig tolkning at bestemmelsen hjemler krav om positive tiltak fra myndighetenes side for å oppfylle forpliktelsene.»   Hvem har kommet med denne tolkningen? Ikke Stortinget så langt som vi kjenner til det.  Ved at Stortinget valgte å inkorporere menneskerettighetskonvensjonene i Grunnloven, abdiserte Stortinget fra å være tolker av innholdet i disse konvensjonene. Nå er dette blitt overlatt til domstolene. Tolkningen eller den internrettslige forståelsen, av innholdet i menneskerettighetskonvensjonene er dermed blitt avdemokratisert. Dette fordi at dommerne ikke velges i demokratiske valg. De blir ansatt.

Lovarbeidet til regjeringene og Stortinget illustrerer den rettsliggjøring som i økende grad preger beslutninger i offentlig politikk og forvaltning. Domstolene får økende betydning på bekostning av det representative folkestyret; – folkevalgte organer. Det ble påpekt for 20 årsideni Innst. S. nr. 252 (2204-2005), kapittel Rettsliggjøring: «Maktpolitisk betyr dette både at norske domstoler har styrket sin posisjon i forhold til politiske organer og at domsmakt flyttes fra nasjonale til internasjonale rettsinstanser. Dermed er lovgivningsmakten – Stortinget – svekket i to retninger. Dette er myndighetsforskyvninger som Stortinget selv aktivt har medvirket til.»

Dessuten så hadde selvsagt medlemslandene i FN skrevet inn i artikkel 27 at bestemmelsen også innebærer påbud om positive tiltak, om de hadde ment det den gangen SP ble vedtatt.

Det er akkurat her også på sin plass å trekke fram innholdet i artikkel 26 i SP. Der er det nedfelt at «Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.»

Hva er årsaken til at Regjeringen og de fleste stortingsrepresentantene har et så sterkt fokus på artikkel 27 i SP når det kommer til samepolitikken, mens innholdet i artikkel 26 i SP neglisjeres når det kommer til spørsmålet om lovfestet forskjellsbehandling av samer og ikke-samer i Norge? Hvorfor blir det aldri vurdert om forskjellsbehandlingen av samer og ikke-samer, til gunst for samene, kan krenke innholdet i denne artikkelen?

FNs erklæring om urfolks rettigheter

En FN-erklæring tilhører ikke det området som defineres som folkeretten. En FN-erklæring er kun en meningsytring fra FN. Medlemslandene i FN har derfor ingen plikt til å følge eller ta hensyn til det som står skrevet i en FN-erklæring.

Regjeringen feilinformerer derfor når den i stortingsmeldingen skriver at Norges «Høyesterett slår i Nessebydommen (HR-2018-456-P) fast at FNs erklæring om urfolks rettigheter «må anses som et sentralt dokument innenfor urfolksretten, blant annet som følge av at den reflekterer folkerettslige prinsipper på området og har fått støtte fra svært mange stater».

Høyesterett har slettes ikke «slått fast» at så er tilfelle.  Høyesterett har i dette tilfellet ikke gjort annet enn å komme med en slengbemerkning, blant mange andre slengbemerkninger, i sin prosedyre. Dette kan en trygt påstå for Høyesterett skriver i neste setning at «Urfolkserklæringen er likevel ikke av direkte betydning for de spørsmålene som foreligger i denne saken.» Høyesterett motsier for øvrig seg selv i sin slengbemerkning når det i påfølgende setning etter dette, uttales at «Den er ikke rettslig bindende.» Er urfolkserklæringen ikke rettslig bindende, så tilhører den følgelig ikke urfolksretten.

Det er kritikkverdig at Regjeringen her prøver å indoktrinere stortingsrepresentantene og offentligheten for øvrig i at «FNs erklæring om urfolks rettigheter «må anses som et sentralt dokument innenfor urfolksretten»

EDL mener for øvrig at uansett hva samenes historie enn måtte være, så rettferdiggjør det ikke en lovfestet forskjellsbehandling av samer og ikke-samer i Norge i dag, til gunst for samene. En forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet i form av dokumentert behov for å oppnå likhet,  og som kun begrunnes med at «de er samer», anser vi som rasediskriminering. En tanke eller ide som begrunner at samene er berettiget til slike lovfestede begunstigelser, ene og alene fordi at de er samer, ser vi på som rasisme.

Merknad:

Eksempler på særrettigheter: Konsultasjonsbestemmelsene i sameloven (Kapittel 4 i sameloven), finnmarksloven, «§ 5-4. i plan og bygningsloven, «§ 4. i kulturminneloven, «§ 1. «§ 57, «§ 61a i naturmangfoldsloven, reindriftsloven, «§ 7-2 i kringkastingsloven, en rekke paragrafer i mineralloven. Flere kunne vært nevnt.

Dersom en mener at disse lovene ikke innebærer særrettigheter  til samene så kan en jo sørge for at de blir fjernet, for de skaper jo bare misforståelser. Ikke sant?