Beyond The Point Of No Return
Av Karl-Wilhelm Sirkka
Nordenfjells i år 2030:
Beyond the point of no return
Hvorfor år 2030? Jo, da feires «Nasjonaljubileet 2030 – Norge i 1000 år» År 2030 er også, som det vil fremgå nedenfor, en viktig milepæl i samelandspolitikernes handlingsplan for bygging av sametingsmakt med institusjonalisering av etnokratiet Sápmi som mål.
Barne- og familiedepartementet (BFD) etablerte i mars 2023 en nasjonalkomité for nasjonaljubiléet. I den nasjonale komiteen på 10 medlemmer, har departementet utpekt to politikere, stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) og sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR). Silje Karine Muotka er det eneste komitemedlem med adresse nord for Trondheim.
Blir det feiring for NSR, samelandsbevegelsen og Samerådet på eget territorium i år 2030?
Dette notatet viser hvordan mange samepolitisk funderte tiltak og ordninger er blitt innført på et bredt felt og hvordan dette er blitt artikulert. Samelandsideologenes politiske kjøreplan følger en bit-for-bit-strategi i de lange linjers politikk. Mange små, samepolitiske funderte steg på bred front, medfører en stor samepolitisk fremgang på lang sikt. Med samelands-ideologer mener jeg de som har lagt idologien til Samerådet til grunn for sin samepolitikk.
Denne strategien gjør at sentrale politikere, i en travel politisk hverdag, ikke ser sammenhengen og mister derfor oversikten over totalen i det som skjer.
Et annet strategisk grep er å fremme samepolitisk funderte krav, som opplagt er urealistisk å få innfridd når det fremmes. Det fører til at det inngås kompromisser. Og for hvert kompromiss som inngås, flyttes de samepolitiske posisjonene frem. Denne prosessen foregår i tillegg i stor utstrekning i lukkede rom, gjennom de såkalte konsultasjonene som i virkeligheten er forhandlinger bak lukkede dører.
Innledende betraktninger
Med manglende kunnskaper i syd om historien og virkeligheten i nord, og en klønete, minste- motstands-vei av rikspolitikerne samt med list som kommunikasjonsstrategi, sitter same-samelandsideologene med alle essene i ermet. Hvorfor og hvordan:
«En same er sterk på sin egen måte. Andre vil kanskje ikke oppdage vår styrke fordi vi uttrykker den på en annen måte enn de. Vi har alltid forsøkt å kjempe med list.» (Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) på NRK1 den 1. januar 2018).
Jeg er etterkommer av finsktalende innvandrere i 1886 på far siden. Aili Keskitalo er også etterkommer av innvandrere fra Finland. Jeg endte opp som norsk med rettighet til medbestemmelse. I 2023 ble Keskitalo urfolk. Hun nyter godt av politiske, økonomiske og sosiale tilleggsrettigheter. Krenkelse av likeverdet i Norge.
I Norge rangeres innbyggerne, de forskjellsbehandles på etnisk grunnlag. Nordenfjells er pilaren i demokratiet, likeverdet, fjernet av rikspolitikere. Her gjelder heller ikke prinsippet om åpenhet og innsyn i saker som involverer Sametinget og «samiske interesser». Dette er ikke bare urovekkende. Det er farlig. Historien viser at forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamning ikke fører noe godt med seg.
Det er med dette som bakteppe at jeg her fester mine tanker på papiret om dagens situasjon og utvikling nordpå. Da tar jeg også med at på min mors side, er jeg etterkommer av norsktalende inntrengere, okkupanter og kolonister; – som samelandsideologer og enkelte ved UiT, insisterer på. Mamma var hverken same eller kven.
Om rikspolitikerne over tid har sovet i timen og blitt overkjørt, blitt villedet eller blitt lurt trill rundt, får de lærde finne ut av. Imidlertid; – som følge av en generasjon med intens, dyktig og smart lobbing fra samelandsideologer, krysspress fra deler av akademedia, særlig fra hjelperyttere i UiT, og politiske influensere, festes inntrykket av sentrale politiske beslutningstakere sittende tjoret fast til NSR-masten i Sametinget.
Politikerne med den udemokratiske, ikke gjennomtenkte konsultasjonsplikten og den faktafattige ILO-169-urfolkspolitikken, har spilt seg selv ut over sidelinjen. Handlingsrommet til samelandsideologene blir gradvis større. Etnokratiet og forskjellsbehandlingen bygges ut. Folkestyre bygges ned. Rettssikkerhet etterlyses av folkevalgte. Samifisering av landets geografi trappes opp.
Norske Samers Riksforbunds (NSR) plan om å få Stortinget til å institusjonalisere et etnokratisk parallellsamfunn i nord; – delstaten Sápmi eller nasjonen Sápmi eller Det Samisk Direktoratet innen 2030, er innen rekkevidde. Det er for øvrig temmelig merkverdig at Regjering og Storting omtaler området fra deler av Dovre til grensen mot Russland som Sápmi samtidig som Samerådet, NSR mfl. forteller at Sápmi er en del av både Norge, Sverige, Finland og Russland.
Allerede i 2015 trakk Regjering og Storting opp rammene for institusjonalisering av et etnokratisk parallellsamfunn nordenfjells:
«Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, regjering, departement og direktorat.»(«Meld. St. 5 (2015–2016) om Sametingets virksomhet 2014»)
Mange håper på et slags siste åndedrett for samelandsideologene og etnopolitikerne. Glem det! I min gjennomgang av kulepunktene nedenfor, påviser jeg hvorfor akkurat dét ikke kommer til å inntreffe:
- Sametingets valgmanntall er et avstamningsmanntall – Sametinget er et avstamningsparlament
- Målrettet massiv lobbing med samarbeidsavtaler som verktøy
- Regjeringens handlingsplan mot hets og diskriminering – Amnesty og samelandspolitiske aktivister bidrar
- Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi – forrang til reindriftssamisk reindrift, vetorett
- Stortingets fellesmerknader og tilrådninger under behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport betyr maktoverføring til Sametinget
- Den norske kirkes handlingsplan med 29 tiltak for forsoning i et urfolksperspektiv
- Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) med NSR i styret og administrasjonen og med «styrket urfolksvern» som strategisk satsing
- NRK Sápmis nøkkelrolle i NRK-systemet
- UiT; – NSR i styret, Samisk senter med urfolksforskning, nøkkelrolle i Sannhets- og forsoningskommisjonen
- Konsultasjonsavtale mellom Stortinget og Sametinget rett rundt hjørnet – forhandlinger med etnisk slagside og mangel på åpenhet og innsyn
Sametingets valgmanntall er et avstamningsmanntall – Sametinget er et avstamningsparlament
Andelen av innmeldte i Sametingets valgmanntall (ca 24.500) i forhold til antall stemmeberettigede i Norge (4.356.000 i 2023), står i et helt ubegripelig og urimelig misforhold til den politiske innflytelse og definisjonsmakt som sentrale politikere har lagt i hendene på et fåtall etnopolitikere, en minoritet innen den samiske minoriteten; – 0,56%.
Det er på landsbasis. I Nord Norge er Sametingets legitimitet tynnslitt for å si det mildt; – i Finnmark utenfor samisk forvaltningsområde er andelen ca 6%, i Troms ca 3% og i Nordland under 1%.
Påstanden om at Sametingets valgmanntall legitimerer Sametinget som et demokratisk valgt organ, er derfor grovt misvisende. Et demokratisk valgt organ er hvor alle som bor i det området som organet er med på å bestemme over eller har forvaltningsmyndighet over, har stemmerett til dette valgte organet.
Slik er det ikke med Sametinget. Sametingets legitimitet er Sametingets valgmanntall. Sametingets valgmanntall, er reelt sett et avstamningsmanntall. Sametinget kan derfor betegnes som et avstamningsparlament.
Sametinget er ikke det samme som samene. Tilliten til Sametinget blant samene er generelt lav og særlig lav blant de samer som ikke er innmeldt i Sametingets valgmanntall.
Om forutsetninger for å la seg innskrive i Sametingets valgmanntall står det i§ 2-6 i Sameloven:
«Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten
| a. | har samisk som hjemmespråk, eller |
| b. | har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller |
| c. | er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.» |
Den førstnevnte betingelsen er av subjektiv karakter. De andre betingelsene er av objektiv karakter. Det er ikke gitt noen anvisning noe sted om hva som ligger i den subjektive betingelsen «oppfatte seg selv som same». Det må enhver person som mener seg å inneha de nødvendige objektive kriteriene, selv gjøre seg opp en mening om.
Dernest så er det ikke mulig for Sametinget, myndigheter eller andre å kunne kontrollere om vedkommende virkelig oppfatter seg selv som same og hva vedkommende i så tilfelle har lagt til grunn for dette.
Sametingets valgmanntall er nu i skrivende stund i ferd med også å få underholdningens interesse. I en nylig offentliggjort spørreundersøkelse blant de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, avdekkes at 7% av de som er innmeldt der, sier at de ikke oppfatter seg som en same. 2% av de innmeldte enten ikke ville svare eller var usikker.
En tidligere offentliggjort SSB-undersøkelse over utdanningsnivået her i landet, dokumenterer at nesten 44 prosent av de stemmeberettigede ved sametingsvalget i 2021 har fullført høyere utdanning. Dette er nesten 11 prosentpoeng høyere enn hva som var tilfelle ved valget i 2009. Utdanningsnivået til de i Sametingets valgmanntall i 2021 var også høyere sammenliknet med de stemmeberettigede til stortingsvalget samme år.
I sving med å dokumentere virkeligheten, tar jeg med at en spørreundersøkelse utført av Sentio for NRK Sápmi i valgåret 2013. Den viser at bare 38,6% av stemmeberettigede ved sametingsvalget det året, mente at Sametinget bør tildeles økt politisk innflytelse.
Det som avdekkes i undersøkelsene, er i et demokrati-, likeverds- og samfunnsperspektiv svært bekymringsfullt. Skummelt.
Samtlige som er innskrevet Sametingets valgmanntall, er integrert i befolkningen og har ikke en livssituasjon som skiller seg ut fra majoritetsbefolkningen. Det vet alle her i landet. Om det er noen som skiller seg ifra den øvrige befolkningen i Norge i levesett og livsanskuelse og i sine seder og skikker, så er de i tilfelle noen ytterst få personer.
I boken «Den samiske medborgeren» skriver forskere ved UiB og UiO, Åsta Dyrnes Nordø, Per Selle, Anne Julie Semb og Kristin Strømsnes: «De som definerer seg som samer, er tungt integrert i det norske samfunnet og deltar som fullverdige medborgere, enten de er registrert i Sametingets valgmanntall eller ikke. (..) De ikke-registrerte samene har et fjernt forhold til Sametinget, de er lite interesserte i det som skjer på Sametinget og de har liten eller ingen tillit til denne institusjonen».
Torvald Falch og Per Selle har skrevet en bok med tittelen «Sametinget Institusjonalisering av en ny Samepolitikk». Per Selle er professor ved UiB og UiT. Han har en omfattende faglig produksjon innen det samiske- og samepolitiske feltet og har hatt utredningsoppgaver for Sametinget. Torvald Falch har vært rådgiver for/på Sametinget siden 1994 og er i dag seniorrådgiver for/på Sametinget. Begge to har derfor omfattende kunnskaper om samiske- og samepolitiske forhold.
I boken viser de til en undersøkelse som er gjort blant samer som står i Sametingets valgmanntall, samer utenfor manntallet og ikke-samer, konkluderes det med at «Igjen ligger de som står i Sametingets valgmanntall, høyest, en gruppe som framstår som særlig politisk interessert og ressursrike.» (s.184)
For å oppsummere: Sametingets valgmanntall er opprettet for å gi Sametinget legitimitet som et samisk organ. Dette manntallet består i dag av personer som
- Er mer velutdannet enn den øvrige befolkningen i Norge.
- Er ressursrike.
- De aller fleste av de som er innmeldt der er urbane mennesker som ikke skiller seg språklig, kulturelt eller på annen måte fra den øvrige befolkningen i Norge.
- Det er flest innmeldte i Sametingets valgmanntall i valgkretsen Sør-Norge. Det er den valgkretsen som ligger utenfor det området i Norge som omtales som Sápmi.
- 7% av de som er innmeldt i dette manntallet oppfatter seg ikke en gang som en same.
Sametingets sammensetning bærer opplagt preg at dette.
Hovedbegrunnelsen for å opprette Sametinget og Sametingets valgmanntall var at disse skulle ivareta samenes kulturelle egenart. Er det rimelig å tro at et slikt elektorat er i stand til å innfri denne målsettingen?
Fornuften tilsier at de opplysninger som jeg tar for meg i dette kulepunktet, bør alarmere Regjering og Storting til handling uten opphold. Det vil i så fall være en sensasjon om det skjer. For hittil har skiftende regjeringer og Stortinget avvist alle anmodninger om å avklare opplagte behov for å dokumentere samens nuværende livssituasjon. Underforstått om det myndighetene driver på med i den såkalte samepolitikken, strider bl.a. mot «FNs konvensjon for avskaffelse av alle former for diskriminering»
Jeg tipper at rikspolitikerne lar resultatet av undersøkelsene om dagens livssituasjon for samene passere. Humla kan suse videre og samelandsideologene i Sametinget kan fortsette å holde på med sitt; – å lure og/eller villede Stortinget med nedslående konsekvenser for storsamfunnet.
Målrettet massiv lobbing med Samarbeidsavtaler som verktøy
I kjølvannet av Alta-saken signerte Norske Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftseiers Landsforbund (NRL) en avtale om samarbeide. Representanter for NSR møtte kommunalminister Harriet Andreassen i Kautokeino den 17. februar 1981. Det ble starten på utvikling av sametingsmakt.
Samarbeidsavtalen var døråpner for dialog med regjeringen Nordli. NRLs «hjertebarn» i samarbeidet var internt selvstyre i reindriften og lovfestet vern av retten til å bruke tradisjonelle områder. NSR´s «hjertebarn» var opprettelse av et Sameting og å få lovfestet samenes rettigheter som urfolk. Organisasjonene var enige om å arbeide sammen om å få oppfylt målene.
For NSR og NRL er det et mål i seg selv å etablere langvarige samarbeidsstrukturer med embetsverket i statsapparatet og med administrasjonen i fylkeskommunale og kommunale organer, altså med personer som ikke er på valg. Det har de, på imponerende vis, lykkes med.
Politikerne og administrasjonen i fem fylkeshus og ett 130-talls rådhus vil fremover være omringet av statsfinansierte samelandsideologer som forsøker å fremme egne saker og å oppnå økonomiske fordeler eller politisk makt, ved «å late som om de er urfolk». (se side 15)
I samelandsbevegelsens politiske verktøykasse finnes avtaler om samarbeide også med politiske influensere og viktige institusjoner og organisasjoner over hele landet. Foreløpig sist ut er «Partnerskapsavtalen mellom Sametinget og Ski-VM 2025.»
Før det, Samarbeidsavtalen mellom «Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad» signert av styreleder for kulturhovedstaden, NSR-medlem Aili Keskitalo, Kautokeino og sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR), Karasjok/Alta.
Etter initiativ fra samelandspolitikere har Tromsø kommune søkt og blitt tildelt oppdraget «Europeisk ungdomshovedstad 2026»:
«Det vil være et sterkt samisk preg i gjennomføringen av året; sier Brynjar Saus som har hatt en sentral rolle i arbeidet med å få etablert ungdomshovedstaden Tromsø.
Saus er kandidat for Same-Ap til Sametinget fra Tromsø og omegn valgkrets.
«I løpet av 2026 og frem mot det året så vil de se samiske kulturarrangementer, ledet og drevet frem av ungdommer, sier Saus til NRK Sápmi
Saus trekker frem at de vil satse på samiske kulturarrangementer for unge, for eksempel workshops og seminarer, i tillegg til at de vil jobbe med samisk politikk, kultur og historie. Blir det akkurat som «Bodø 2024» som ble markedsført og presentert som «This Is Sami Land»?
Gjennom avtalene har etnopolitikerne i Sametinget et effektivt verktøy til å påvirke samarbeidspartnerne, direkte og indirekte, med innspill og krysspress i politiske beslutningsprosesser i hele landet, på alle nivåer.
Det er en imponerende politisk infrastruktur for myndighetspåvirkning og makterobring nord for Dovre, som samelandsideologene har fått på plass:
Regjeringens handlingsplan mot hets og diskriminering av samer – Amnesty og samelandspolitiske aktivister bidrar
NSR ved Sametingsrådet, har over en årrekke arbeidet for å få aksept for forslaget om en «handlingsplan mot samehets»; – et nytt politisk satsingsområde for etnopolitisk maktbygging.
Hets av samer:
«Vi må overvinne den såkalte tilskuereffekten og reagere hvis vi ser hets.» (Sametingsråd Myrnes Balto i nordnorske aviser 15. mai i 2024) Er det nu blitt slik at hvis NSR’ere synes de «ser hets», ja så er det hets?
Hvis de føler sosialt ubehag av et blikk eller anser en ytring for å være hatefull eller
krenkende, ja så er den hatefull og krenkende. Og skulle noen finne på å ytre seg i strid med det NSR mener, kan man rammes av Amnesty Norges kategori»hatefulle ytringer».
Aili Keskitalo (NSR) er ansatt som politisk rådgiver i Amnesty Norge. Om «hatefulle ytringer» skriver Amnestyi sin rapport «Negative holdninger og stereotypier om samer på facebook»,utgitt i september 2023, at Amnesty
«legger derfor til grunn en noe bredere forståelse enn den rent strafferettslige definisjonen, og forstår hatprat som språklige angrep eller nedsettende kommentarer basert på beskyttede karakteriska.»
Diskriminering; – av hvem?:
Bondevik II-regjeringen tok patent på definisjonen av ordet «diskriminering» og på «samiske rettigheter». Solberg-regjeringen patenterte «urfolksvernet» samt oppskriften på hvordan diskrimineringen og disse særrettighetene; – lovfastsatte politiske, sosiale og økonomiske privilegier og forrang til reindriftssamisk reindrift, skal utvikles og gjennomføres i storsamfunnet. Ferske lovforslag (mars og april 2025) med forskjellsbehandling av innbyggerne fremmes av Støre-regjeringen. Se oversikt og kommentarer lenger nede i notatet.
Den 14. januar la regjeringen frem sin handlingsplan i et seminarpreget møte i Tromsø. UiT-professor, sjøsamepolitisk aktivist, innmeldt i Sametingets valgmanntall, Torjer Andreas Olsen, ledet møtet. Olsen har urfolksstudier ved UiT som fagområde. Han skriver i Nordlys 10. august 2016 at
«alle skoleelever i Norge skal lære om samene som landets urfolk» (..) «utsatt for koloniseringens krefter».
(Se også UiT; – med NSR i styret, Samisk senter med urfolksforskning, nøkkelrolle i Sannhets- og forsoningskommisjonen)
I panelet, foruten Olsen, deltok blant andre politisk rådgiver for Sametingsrådet, Sandra Márjá West (NSR) og Per Henning Mathisen fra Samerådet. Fra Regjeringen deltok statssekretær Even Aleksander Hagen (Ap).
Her kan du lese de 32 tiltakene mot hets og diskriminering av samer, som skal gjennomføres i perioden 2025-2030:
Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi – Forrang til reindriftssamisk reindrift. (vetorett)
Norske Reindriftseieres Landsforbund (NRL) og Sametingsrådet ba kort tid etter Olaug Bollestad (KrF) tiltredelse som statsråd, om konsultasjoner med Landbruks- og matdepartementet (LMD). Den 22. og 28. mars 2019 fører LMD forhandlinger med NRL og Sametingsrådet om endringer i reindriftsloven. LMD kaster kortene. Resultatet av disse forhandlingene står å lese i Sametingsrådets sakspapirer til plenumsmøte i Sametinget i juni 2019; – Ságat:
«Sametinget viser til at regjeringen har fått invitasjon til å delta i arbeidet og har gitt utrykk for vilje til å følge opp utvalgets tilrådninger når disse foreligger».
Sametinget er plassert i førersetet med hånden på rattet. Sametingsrådet er tilfreds.
NRL og Sametingsrådet smir videre, mens jernet er varmt. Nye «konsultasjoner». Den 28. april 2019 kunngjør LMD, ny «Planveileder Plan- og Bygningsloven – reindrift». LMD begrunner behovet for en ny planveileder slik:
«Reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet».
LMD deler NRLs forståelse av reindriftens situasjon, og tar forenet grep: ILO-169 skrives inn i planveilederen!
Det arbeidet som LMD på vegne av Regjeringen har takket ja til å delta i, er Sametingets Lovutvalgs arbeide med ny reindrifts lov.
Reindriftssamisk reindrift skal ha forrang. Det er i realiteten beskjeden fra Bollestad til fylkesordførere og fylkesrådmenn, ordførere og kommunaldirektører, bedrifter, gründere, personer og familier som driver areal- og naturbasert næringsvirksomhet, hyttefolk og alle voksne og barn som på årsbasis benytter naturen til vanlig friluftsliv, i «det samiske bosettingsområdet Sápmi som strekker seg fra Hedmark til Finnmark». Altså på samisk territorium. (Stortingsmelding nr. 19 (2016-2017) «Opplev Norge – unikt og eventyrlig»)
Den 20. desember 2023 legger Regjeringen frem en pakke på hele 25 tiltak som
«skal bidra til å legge til rette for videre utbygging av nødvendig kraft og nett i Midt- og Nord-Norge, samtidig som reindriftens interesser skal ivaretas slik at de kan bygge videre på næringen sin i et generasjonsperspektiv.»
Det betyr i praksis vetorett inn i evigheten for en av flere næringslivgrupper i Norge.
Stortingets fellesmerknader og tilrådninger under behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport betyr maktoverføring til Sametinget
Den 12. november 2024 debatterte Stortinget Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Saksordfører for Stortingets behandling av kommisjonsrapporten, var Svein Harberg (H) Aust-Agder. Hans oppgave var å lose rapporten med konkrete tiltak for «større likeverd» og «videre forsoning» som formål (ifølge mandatet) gjennom i Stortinget.
Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag er uten representant i kontroll- og konstitusjonskomitéen.
(Saksordfører under Stortingets behandling av Stortingsmelding nr 9 (2020-2021) «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord» (nordområdemeldingen), var medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen Ingjerd Schou (H), Østfold.)
Innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomitéen med forslag til tiltak ligger til grunn for behandlingen i Stortinget. Gjennom fellesmerknader og 17 tilrådinger sluttet flertallet, alle partier unntatt Fremskrittspartiet, seg til kommisjonens anbefalinger.
Stortingsflertallet gir i en fellesmerknad majoritetsbefolkningen gult kort:
«Flertallet mener at nasjonale myndigheter, offentlige instanser og andre som er skyld i urett, må vise at de har lært ved å forandre sin fremferd og bøte på skade som er gjort, og vise vilje til forsoning gjennom å respektere, beskytte og oppfylle urfolks og nasjonale minoriteters språk, kultur og tradisjoner.»
Stopp! Les denne fellesmerknaden en gang til. Selektiv, nedlatende, belærende og skammelig, og med utvelgende virkelighet.
Nærmest en oppfordring til deg om forsinket hevn på dine tippoldeforeldre, oldeforeldre og besteforeldre, uavhengig av etnisitet, som gjorde sitt ytterste under kummerlige forhold, for at barn fikk lære å lese, skrive og regne, det være seg i skolestua, på internat eller i private hjem, for å hindre analfabetisme og slik ruste barna for en fremtid i Norge.
Du må skjerpe deg og ta deg sammen. Dine forfedre har syndet. Du må derfor ta ansvar og hjelpe til at urfolket i Norge får politisk hjelp til å utvikle og videreføre sine politiske, sosiale og økonomiske særrettigheter inn i evigheten. Slik lyder stortingsflertallets ord, egentlig.
I tillegg til fellesmerknadene behandlet Stortinget 70 forslag fra V, R, SV og MDG som ikke ble vedtatt, men peker sammen med tilrådingene og fellesmerknadene, ut en politisk retning som vil forsterke Sametingets definisjonsmakt i nordområdepolitikken.
Jeg trekker her frem et forslag fra de fire partier:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovbestemmelse for å nedfelle prinsippet om fritt forhåndssamtykke fra FNs erklæring om urfolks rettigheter, i norsk lov.» er blant de forslag som ikke ble vedtatt.
Det betyr ikke at forslaget blir lagt vekk. I Stortingets videoarkiv hørte jeg saksordførerens hovedinnlegg i debatten.
Saksordfører Harbergs innlegg handlet i hovedsak seg om oppfølgingen av rapporten. Oppfølgingen må ivaretas av hvert enkelt departement og av regjeringen. Hvert år skal hvert enkelt departement melde tilbake innenfor sitt ansvarsområde i forbindelse med budsjettarbeidet, sa Harberg og tilføyde: «I tillegg skal det utarbeides en helhetlig rapport om forsoningsarbeidet i hver stortingsperiode, første gang i år 2027.»
Harberg nøyer seg ikke bare med å begrunne de mange tilrådningene fra og fellesmerknadene til flertallet. Han vil videre:
På Høyres vegne viser han til «de mange gode forslag som vi ikke er uenige i», men de må utredes hvordan de best kan gjennomføres, det må prioriteres mellom forslagene opp mot tilgjengelige budsjettmidler. «Ikke minst er det fagkomiteene innenfor de respektive områdene utdanning, kultur, helse, næring og kommunal som får ansvar for å følge opp. Det mener vi er en god løsning», sa Harberg.
For samelandsideologene med NSR i spissen, er i alle fall Harbergs oppskrift en god løsning. De får her drahjelp av Stortingets 1. visepresident og en Høyretopp til «å komme tettere på makta i Oslo» og til å «styrke dialogen med sentrale myndigheter» som var NSRs begrunnelse for landsmøtevedtaket i Alta i oktober 2016, om å «opprette en samisk ambassade» i Oslo.
Toppene i Samerådet og Sametingsrådet har all grunn til å være godt tilfreds med stortingsflertallet. Uten å løfte en finger får den samelandspolitiske eliten lagt i hendene grunnlaget for detaljerte veikart for målrettet korridorpolitikk og lobbyvirksomhet, overfor beslutningstakere på alle enhets- og forvaltningsnivåer i offentlig sektor.
Det bør derfor ikke overraske om NSR beslutter å børste støvet av oktobervedtaket fra 2016
om samisk ambassade i Oslo. Dette for å kunne ivareta «mellomfolkelige relasjoner», som det heter, på en bedre måte enn i dag.
Om å lovfeste fritt forhåndssamtykke er et av de forslag som Harberg «ikke er uenig i», er kanskje uklart. Men uansett; – Sametingspresident Muotka kan flire hele veien tilbake til Karasjok etter turen innom Stortinget.
Sannhets- og forsoningskommisjonens oppdrag gitt av Stortinget, var å fremme forslag til «større likeverd» og «videre forsoning». Debatten i Stortinget, forslagene og vedtakene der den 12. november, er ingen god oppskrift på forsoning.
Den norske kirke med 29 tiltak i en handlingsplan for forsoning i et urfolksperspektiv
«Kirken har en viktig rolle i forsoningsarbeidet med urfolk, mener biskopenes leder.» (Preses Olav Fykse Tveit til NRK Troms og Finnmark den 31. mars 2024, under sitt opphold i Finnmark i den stille uken).
I dagene 23.-28. april 2024 gjennomfører biskop Olav Øygard i Nord Hålogaland bispedømme visitas til Hammerfest, Kvalsund og Kokelv sokn i Vest-Finnmark. Besøk i «sjøsamiske bygder» og temaet «sjøsamisk kultur» sto på programmet. Visitasen ble gjennomført under overskriften «Å være kirke i Sjøsameland».
Betraktninger om sjøsamelandet, og om folket her, i «sjøsamiske bygder» med «sjøsamisk kultur», og «sjøsamisk fiskeri», er på siden av gårdagens og dagens virkelighet i Hammerfest preget som virkeligheten her, er av det «Å være kirke i Reindriftssamisk land.»
Det er uklart hvor langt nedover norskekysten «sjø-samiske områder» rekker.
Den norske kirke har vedtatt en handlingsplan for oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Handlingsplanen omfatter 29 tiltak, hvorav 10 tiltak «vil kreve midler utover de ordinære avdelingsbudsjettene til Den norske kirke.»
Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) med NSR i styret og i administrasjonen og med «styrket urfolksvern» som strategisk satsing
NIM ble etablert 22. mai 2015 med hovedkontor i Oslo. Den 7. november 2017 blir Gáldu; – «kompetansesenter for urfolks rettigheter» i Kautokeino, innlemmet i NIM med avdelingskontor i Kautokeino.
Den 7. mars 2024 sier NIM-direktør Adele Matheson Mestadtil Ságat at hun håper at oppfølgingen av kommisjonsrapporten «blir god og effektiv, slik at vi kan komme ut av dette med et styrket urfolksvern» og med det som «styrker urfolks rettigheter»
NIM, Stortingets kontrollorgan; – som «uavhengig offentlig organisasjon (..) sterk faglig aktør, samlende brobygger og vaktbikkje», plikter å søke sannheten. Adele Matheson Mestad tror åpenbart at hun gjør det, men gjør hun det? Vurder selv:
Fra starten av, har NSR hatt plass i styret i NIM. Aili Keskitalo (NSR) ble utpekt av Stortinget til nytt styremedlem i NIM fra 1. juli 2023 etter Gro Dikkanen, sametingsrepresentant for NSR og pådriver i arbeidet med Finnmarksloven. NSR er representert i NIMs fagutvalg ved Eirik Larsen; – ifølge NIMs nettside: «Eirik Larsen, urfolk, leder menneskerettighetsavdelingen i den sivile samiske organisasjonen Samerådet og medlem av Sametinget». Eirik Larsen overtok etter Aili Keskitalo i fagutvalget.
NIMs tilblivelse, organisering, styre og ledelse har alminnelig interesse. Petter Wille(ansatt i UD under arbeidet med ILO-169 konvensjonen) var svært aktiv i arbeidet med å få på plass en tekst i ILO-konvensjonen som var slik at en kunne argumentere for at samene i Norge er et urfolk. Det er derfor berettiget å reise spørsmålet om ansettelse av Wille som den første direktøren i NIM var tilfeldig.
I artikkelen «Who Owns the Land? Norway, the Sami and the ILO Indigenous and Tribal Peoples Convention» (2013) som er skrevet av professorene Anne Julie Semb og Hanne Hagtvedt Vik ved UiO, opplyses det om at
«Norske, samiske representanter deltok aktivt i utformingen av det norske bidrag til
ILO-prosessen; særlig Aslak Nils Sara, Leif Dunfjeld og Leif Halonen fra Samerådet utviklet nære relasjoner til Arnesen og Wille».
Arne G. Arnesen, underdirektør i Landbruksdepartementets reindriftskontor, Aslak Nils Sara (NSR), Leif Dunfjeld (NSR), Leif Halonen (NSR). Marit Myrvold (NSR) sluttet seg til delegasjonen i ILO-prosessen. (Myrvold var medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen.)
Petter Wille var NIMs første direktør. Han er nu ansatt i NIM som spesialrådgiver.
Hensikten med å gi en etnisk gruppe, dvs samene, en så stor plass i NIM sin organisasjon og virke, kan ikke være noen annen enn at NIM skal bidra til å reindyrke forestillingen om at de samepolitisk, funderte særrettighetene og politiske privilegiene som er innført, og ytterligere slike som eventuelt måtte komme, er menneskerettighetsforpliktelser. Signalet fra NIM til politikerne og offentligheten for øvrig, er at dette er Norge folkerettslig forpliktet til å gjøre, ellers bryter Norge menneskerettighetsbestemmelser. Den som tar seg tid til å gå igjennom det som NIM har bedrevet vil se at samerealterte spørsmål har fått en urforholdsmessig stor plass i NIM sin virksomhet.
Styreleder i NIM er Trine Skei Grande (V). I 2019 var Skei Grande kultur- og likestillingsminister. Den 5. april 2019 opplyser Kultur- og likestillingsdepartementet at det etter konsultasjoner med Sametingsrådet om oppfølging av Samisk språkutvalgs NOU 2016: 18 «Hjertespråket» (utvalg nedsatt av Jan Tore Sanner (H)), er
«konstatert semje om omtale og dei tiltaka som direkte eller indirekte (min understrekning) følgjer opp NOU 2016: 18 Hjertespråket».
I klart språk: Tilrettelegging for Sametingsrådets tilstedeværelse i rådhus og fylkeshus samt samifisering av stedsnavn, navn på fjord, kyst, vidde og fjell fra syd til nord.
Stortinget behandlet NOU «Hjertespråket» i møte den 30. mai 2023 (!); – under sak «endring av samelovens språkregler» (!) https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=93529
Stortingsflertallet påviser i saksbehandlingen ikke et reelt behov, men anbefaler likevel samiske språks inntogsmarsj i rådhus, fylkeshus og alle offentligheter hvor sameloven, reindriftsloven og konsultasjonsordningen slår inn.
Stortingsflertallet vil ha flere samiske språkbrukere. Jeg antar at politikerne mener at det eksisterer et slumrende behov der ute som kan og bør utløses eller at det kan skapes et behov. For det kan da ikke forholde seg slik at formålet er å skape samiske markører, et selektivt «språkmarked»?
Å «sikre samiske språk som fremtidige levende språk» krever et «språkmarked» basert på en etterspørsel som følge av at det er et reelt behov til stede. Det blir en kostbar affære i flerdobbelt forstand å forveksle er med burde være. Som yrkesrelatert opplæringsspråk vil behovet for samisk falle bort av åpenbare, helt forklarlige årsaker.
Å ta vare på samiske språk som en del av vår historie og kulturarv, vil ha alminnelig tilslutning her i landet. Men dét er for slapt mener åpenbart stortingsflertallet som ruller ut den røde løperen for etnisk-nasjonalistisk innstilte politikere med Samerådets Tråante deklarasjonen 2017 som forpliktende politisk mål og strategi.
De får lagt i hendene et universalverktøy i makterobring, NOU «Hjertespråket», som til forveksling nærmest er en veiledning i hvordan språket med hjelp av konsultasjonsplikt og list som verktøy, kan brukes av NSR til å fremme premisser til etnokratisering av politikken nord for Dovre.
Klarsignal er også gitt til å starte allerede planlagt arbeide med å teppelegge Norge, fra syd til nord, med samiske navn. Fjell- og andre naturområder får navn som er ukjent og knapt noen kan uttale.
Samelandsbevegelsen, NRK Sápmi og NRK
Gjennom nyheter, temavalg, vinkling og valg av intervjuobjekter formidles tankegodset til
samelandspolitikerne i en jevn strøm, i en eller annen fasong, gjennom NRKs mange kanaler.
I 2021 fratrådte direktør Mona Solbakk som øverste leder i NRK Sápmi, siden 2015. Fra 1996 har hun vært tilknyttet NRK i forskjellige jobber. I en pressemelding fra NRK 22. januar 2021 opplyses at Solbakk «vil etter avgangen jobbe med ulike prosjekter i den samiske divisjonen»
(min understrekning). I årene 2007-2015 var Mona Solbakk kommunikasjonssjef ved UiT.
Wikipedia opplyser at Mona Solbakk er gift med Geir Tommy Pedersen. Pedersen har vært nestleder og leder for NSR, medlem av og leder for Samerådet og sametingsrepresentant for NSR i perioden 1993-2013.
NRK- systemet med NRK Sápmis nøkkelrolle,kanalens formål, ledelse, organisering og bemanning bør nu bli gjenstand for en nærmere behovsrettet begrunnet gjennomgang. Et kritisk søkelys burde for lengst vært rettet mot måten NRK ivaretar samfunnsansvaret på nordenfjells, gjennom nyhets-, kultur-, grave- og konfliktjournalistikk.
I februar 2020 ble Ytringsfrihetskommisjonen oppnevnt. Den 15. august 2022 la kommisjonen frem «NOU 2022:9 «En åpen og opplyst offentlig samtale». Ett av oppdragene fra regjeringen var å fremme forslag til
«Tiltak for å sikre borgerne trygge rammer og infrastruktur for utøvelse av ytringsfriheten, som forutsetning både for en fri og informert meningsdannelse og for at viktig informasjon kommer fram i offentligheten.» Store ord.
Ytringsfrihetskommisjonen omtaler
«et fellessamisk medieselskap (min understrekning) som samer selv bestemmer over,
og som er uavhengig», og anbefaler at «NRK Sápmis eierskap og uavhengighet» utredes.
I Granavollen-plattformen 2019 skriver Solberg-regjeringen:
«Åpenhet og innsyn er grunnleggende i et demokrati. Åpenhet gir borgerne mulighet til større innflytelse i beslutningsprosesser og er svært viktig for å opprettholde tillit til det politiske systemet».
Igjen store ord, men ord som ikke gjelder nord for Dovre. For Ytringsfrihetskommisjonen omtaler ikke og fremmer heller ikke forslag om å oppheve Offentlighetslovens §19. Det må til for å sikre en åpen og opplyst samtale i offentligheten!
Prinsippet om lukkethet og etnopolitisk relatert triksing og fiksing med en følelsesmessig motivert fragmentering av samfunnet i særinteresser, lever i beste velgående videre i nord. Åpenhet, innsyn og vanlige demokratiprosesser, gjelder fortsatt i syd.
Også i Stortinget er det lettere å snakke om behovet for åpenhet og innsyn enn å sikre at det «grunnleggende i demokrati» også skal gjelder nordpå.
UiT – med NSR i styret, Samisk senter med urfolksforskning, og nøkkelrolle i Sannhets- og forsoningskommisjonen
Tidlig på nyåret 2021 utpeker forskningsminister Henrik Asheim(H) avtroppende sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) til nytt styremedlem i UiT med erfaringer fra «det samiske» og «urbefolkningsoppgaver», som begrunnelse.
Erfaringer med «det samiske», ja så absolutt, men det har heller vært sparsomt med «urbefolkningsoppgaver» for Keskitalo. Naturlig nok fordi innfødte som lever avsondret i stammesamfunn, i sin opprinnelig, naturbaserte tilværelse, og som er politisk marginalisert (ILO-169 folk), finnes i virkeligheten ikke her til lands, kun i juridisk-politisk forstand.
For å kunne registrere seg i samemanntallet, må man som nevnt ovenfor, skriftlig erklære at man, opplever seg som same. Registrerte i samemanntallet som ikke opplever seg som same, er i juridisk-politisk forstand ikke for same å regne. En nylig offentliggjort spørreundersøkelse blant innmeldte i samemanntallet, avdekker at kun 7% av de spurte opplever seg som same. Mer enn 90% av innmeldte Sametingets valgmanntall er altså hva forskere i samisk omtaler som konstruerte samer.
Dette er en kjent problemstilling også i Finland. Rauna Kuokkanen, professor i urfolksforskning ved Lapin yilopisto, Lappi Universitet, Rovaniemi i samtale med Joni Saijets, Ođđasat, den 7. november 2023:
«(..) Vi har grupper av folk som later som de er samer, og – på den måten forsøker å oppnå fordeler til seg selv. I Sápmi er det særlig politiske fordeler og som er mere organisert. Det er grupperinger som for flere titalls år siden begynte å utgi seg for å være samer. Og de har endret sin identitet hele tiden. Men det kan sammenlignes med de som hele tiden forsøker å fremme egne saker, – oppnå økonomiske fordeler eller politisk makt ved å late som om de er urfolk.»
Vil Henrik Asheim, nu som 1. nestleder i Høyre, ta nødvendige skritt for å få bekreftet at Sametingets valgmanntall hviler på bristende forutsetninger? Hva akter han å gjøre med det?
Den 17. juni 2022 vedtar UiT-styret enstemmig UiTs strategi mot 2030. «Eallju – Drivkraft i nord» er overskriften på visjon og strategi. UiT-ledelsen forklarer på nettsiden:
«(..) Vår visjon er å være en drivkraft i nord. Det nordsamiske begrepet eallju, som betyr arbeidsiver, setter tonen for drivkraften i UiT. Sammen med studenter, ansatte og samfunnet for øvrig skal vi utnytte vår beliggenhet i Nord-Norge og Sápmi, vår faglige bredde og tverrfaglige fortrinn, til å forme framtiden.»
UiT er en «regional utviklingsaktør» kunngjorde UiT-styret den 30. november 2017 og gjør klart at
«viserektorer har på vegne av rektor ansvar for UiTs sin verksemd som regional utviklingsaktør og for å tydeliggjøre og forsterke UiTs samlede innsats på dette området».
Den 10. juli 2018 tydeliggjør og forsterker viserektor Sveinung Eikeland på Nordnorsk Debatt resultatet så langt, av rollen som «regional utviklingsaktør»:
«Me hyllar Sametinget, som tok ein bit av staten primært i nord. Me framsnakkar FeFo som tok ein stor bit». (FeFo – Finnmarkseiendommen).
To år senere: Til finansiering av prosjektet med korttittel «GoSápmi» fikk Det Juridiske Fakultet ved UiT i desember 2020
«nesten 8,5 mill i forskningsstøtte fra Norges forskningsråd, for å foreslå gode forvaltningsmodeller for land og naturressurser i de samiske områder i Norge.» Pengene skal gå med til «å finne frem til grunnforvaltningen som tilfredstiller forpliktelsene». (Oppslag i Ságat).
Den 11. juni 2021 gjør Regjeringen kjent på NRK1:
«Vi ønsker å innføre en forvaltningsordning for statseid grunn i Nordland og Troms, som gir lokalsamfunnene større innflytelse og involvering».
Da offentliggjøres regjeringsbeslutning om fremtidig eierskap og forvaltning av statsgrunn i Troms og Nordland. Ut med Staten ved Statskog som eier og forvalter av utmarken, nasjonale naturressurser. Inn med eierskap til Sametinget. Nei til Fjelloven som forvaltningsregime. Et slags FeFo-regime som forvaltningsordning (Hålogalandeiendommen), skal gi «lokalsamfunnene større innflytelse og involvering.»
Solberg-regjeringen oppfyller med dette samelandsideologenes ufravikelige krav fra 2013/2014 om å følge opp anbefalingene i NOU 2007:13 «Den nye sameretten» som blant annet omhandler land- og vannrettigheter syd for Finnmark:
«Noe av bakgrunnen for NSRs standhaftighet i grunnsynet om land- og vannrettigheter er at det handler ikke om å tilkjenne samene rettigheter, men tvert imot å gi tilbake de rettighetene de alltid har hatt, men som staten har tatt fra dem»
(Hovedoppgave Hedda Kristine Mellingen: «Rett og politikk. En studie av NSR og Ap i
Sametinget 1998-2004»)
«Dette er nedarvede rettigheter som vi har og som vi aldri har gitt fra oss». (Møtebok
3/02:8 (Sak 27/02 Sametingsrådets beretning om virksomheten).
Solberg-regjeringen kapitulerer og gir «nedarvede rettigheter» tilbake, gratis. Dermed vil rammebetingelsene for samfunns- og næringsutvikling og innbyggernes livskvalitet, bli fastlagt i lukket rom i Oslo, i samråd og forståelse med Karasjok.
UiTs rolle i arbeidet med å løfte frem urfolksperspektivet og dermed, tilsiktet eller ikke tilsiktet, å holde liv i samifisering av politikkutviklingen i Norges nordområder, med misbruk av ordet urfolk, er alminnelig kjent.
«Det fins mange etniske minoriteter i Europa, men bare samene har status som urfolk»,
sier professor Øyvind Ravna, UiT, til Ságat 22. april 2021. Det Ravna korrekt burde ha sagt er at i politisk forstand er samene den eneste folkegruppen i Norge, som er anerkjent som urfolk.
Her er det på sin plass å vise til hvordan et ekspertorgan i FN for indigenous peoples («urfolk») beskriver hva som kjennetegner et «urfolk». Slik beskriver FN-organet «United Nations Permanent Forum on Indigenous Issues» (UNPFII) kjennetegnene til indigenous peoples/urfolk:
«Urfolk er arvtakere og utøvere av unike kulturer og måter å forholde seg til mennesker og miljø på. De har beholdt sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske kjennetegn som er forskjellige fra de dominerende samfunnene de lever i. Til tross for deres kulturelle forskjeller, deler urfolk fra hele verden felles problemer knyttet til beskyttelse av deres rettigheter som distinkte folk.
Urfolk har søkt anerkjennelse av sin identitet, livsstil og sin rett til tradisjonelle landområder, territorier og naturressurser i årevis, men gjennom historien har deres rettigheter alltid blitt krenket. Urfolk i dag er uten tvil blant de mest vanskeligstilte og sårbare gruppene av mennesker i verden. Det internasjonale samfunnet erkjenner nå at spesielle tiltak er nødvendige for å beskytte deres rettigheter og opprettholde deres distinkte kulturer og levesett.»
Denne internasjonale forståelsen av hva som kjennetegner et «urfolk» ignorerer både Ravna og norske myndigheter totalt.
I urfolksarbeidet ved UiT har Samisk senter en sentral posisjon. Senterets leder er professor Torjer Andreas Olsen. Olsen er innmeldt i Sametingets valgmanntall.
UiT opplyser at Olsen er professor i urfolksstudier. Samtidig opplyses det at Olsen har «undervisningsansvar for teori og metode på Master`s degree program in Indigenous studies.» De som UiT omtaler som urfolk, blir i FN systemet og i alle land som har ratifisert ILO-konvensjonen 169, omtalt som «indigenous peoples» (innfødte). UiT og professor Olsen desinformerer, tåkelegger og forvirrer.
Ved UiT lærer studentene at majoritetsbefolkningen i nord stammer fra inntrengere, okkupanter og kolonister. Hjemkommet fra et ett års opphold på School of Maori Education ved Universitetet i Auckland, skriver førsteamanuensis Torjer Olsen i «Nordlys» 10. august 2016 at
«alle skoleelever i Norge skal lære om samene som landets urfolk». Og tilføyer at han «vil fra dette semesteret starte hver forelesning, seminar eller foredrag med åpningsord og hilsen på nordsamisk».
Skulle det være en sørsame, lulesame, pitesame eller umesame blant studentene eller tilhørerne, ville åpningsordene og hilsenen fra Torjer Olsen fyke uforstått forbi.
Troms fylkeskommune og Tromsø kommune har inngått samarbeidsavtaler med Sametinget. Avtalene skal sikre bysamene i Tromsø, som urfolk, like levevilkår med byens øvrige innbyggere. For å komme opp på samme livsnivå som alle andre byfolk, har Troms- og Tromsøpolitikerne kommet til at det for tiden er så fælt å være bysame i Tromsø at urfolket her har behov for sitt eget kulturelle møtested.
Samarbeidsavtalene og konsultasjonsordningen sikrer at etablering og drift av møtestedet skjer over skatteseddelen. Torjer Andreas Olsen er styreleder i Samisk Hus Tromsø AS.
Sannhets- og forsoningskommisjonen teller mange forskere, fagfolk med UiT-bakgrunn, med bred representasjon fra «samenes politiske og akademiske miljø»; – sitat fra en kronikk på Nordnorsk Debatt kort tid etter at kommisjonen ble etablert.
.
Kommisjonssekretariatet, opprinnelig med tre stillinger, ble lagt til UiT, – også med tung samisk- og sametingskompetanse. Sekretariatsleder er Liss Ellen Ramstad. Hun har vært seniorrådgiver i Sametinget i avdelingen for rettigheter og internasjonale saker, i 2015-2016 ansatt i KMD som utvalgssekretær for «Samisk språkutvalg» som avga NOU 2016:18 «Hjertespråket»
Utreder Cathrine Baglo har hovedfag i arkeologi og disputerte i 2011 på en doktoravhandling om såkalte levende etnografiske utstillinger av samer i Europa og Amerika. Fra 2001-2002 var hun prosjektleder for forvaltningsplan for Skoltebyen i Neiden på oppdrag fra Sametinget. Hun har siden dette vært tilknyttet Universitetsmuseet i Tromsø (UiT) i ulike stillinger, og har hatt flere forskningsprosjekter om samisk identitet og kultur.
Inger Ellen Utsi ble ansatt som seniorrådgiver i sekretariatet. Hun har økonomi- og journalistutdanning og arbeidet som kommunikasjonsrådgiver ved UiT, kontorsted Alta. Utsi stilte til valg til Sametinget for NSR i Nordre valgkrets. Hun ble ikke stemt inn direkte, men overtok i form av vararepresentant for Silje Karine Muotka (NSR), da Muotka ble valgt inn i Sametingsrådet. Utsi satt på Sametinget i en periode.
Etter kritikk, imøtekom kommisjonslederen behovet for kvensk og finsk kompetanse i sekretariatet; – i starten ved opprettelse av en halv stilling. Det har i granskningsperioden vært utskiftinger og nyrekruttering til sekretariatet.
Konsultasjonsavtale mellom Stortinget og Sametinget rett rundt hjørnet –
forhandlinger med etnisk slagside og mangel på åpenhet og innsyn
En konsultasjonsavtale mellom Sametinget og Stortinget utredes av Stortingets
presidentskap opplyste stortingspresident Tone W. Trøen (H), Akershus,før hun fratrådte i 2021. (Trøen er styreleder i Foreningen Norden). Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap), Buskerud, bekreftet da, at utredninger om en konsultasjonsavtale pågår.
Etnopolitikerne slår seg ikke til ro med løfter om at en konsultasjonsavtale med Stortinget skal utredes eller vil bli tema under Stortingets oppfølgingen av kommisjonsrapporten. De skrur opp samtykkedialogtempoet, og gir seg neppe før de har driblet konsultasjonsballen i mål; – inn i Stortinget.
For kort tid siden ble det kjent at Stortingets presidentskap har bedt Stortingets reglementskomité forberede Stortingets behandling av kravet om konsultasjonsplikt. Leder for reglementskomitéen er Svein Harberg.
Jeg spoler tilbake til Stortingets presidentskapets prosess med innspill til mandat og sammensetning av Sannhets- og forsoningskommisjonen. Før Stortingets presidentskap treffer endelig vedtak om mandat og sammensetning av kommisjonen, mottar Presidentskapet brev fra Sametingsrådet:
«Sametinget forventer at Stortingets presidentskap gjennomfører konsultasjoner med Sametinget, og at det oppnås et fritt og forhåndsinformert samtykke før endelig mandat og sammensetning av kommisjonen vedtas.»
Sånn går nu dagan i nordområdepolitikken. Sametingsrådet har allerede en fot innom dørene til komitéer og presidentskapet. Mitt stalltips: Etter at Stortingets presidentskap har konsultert Sametingsrådet om reglementskomitéens forslag til konsultasjonsplikt, bør det ikke overraske om det blir slik Sametingsrådet vil; – i praksis konsultasjoner med Stortingets og Stortingets organer når Sametingsrådet og hvem vet, kanskje også når «samiske interesser», ber om det.
Helt som tenkt og planlagt – Fest setebeltene!
I Advokatbladet 4-2011 besvarer samerettsutvalgets formann dr. juris Carsten Smith spørsmålet om Sametinget har tatt seg til rette og blitt noe mer enn et rådgivende organ som forutsatt:
«Hovedpoenget var å opprette Sametinget. Senere skulle det suksessivt oppnå makt ved blant annet delegasjon. Det har de gjort på en ganske dyktig måte». Smith fortsetter: «(..) skritt fire vil være å sikre sjøsamenes kultur via områderettigheter til fiske og skritt fem vil være en nordisk samekonvensjon».
Jo da. Ideologene i samelandsbevegelsen har vært dyktige. Uten å ha oversikt over konsekvensene; – å ha klart for seg hva man skriver under på, har Regjering og Storting suksessivt siden århundreskiftet, sagt ja til samelandsideologenes skrittvise makterobring.
Under NSRs landsmøte i Varangerbotn 2006 ble Carsten Smith tildelt landsmøtets ærespris.
Ut inneværende tiår
vil Norge bli teppebombet av NOU’er og høringer, stortingsmeldinger og høringer, meldinger om økte bevilgninger, radio- og TV-programmer, podkaster, seminarer og utredninger, festivaler, informasjonskurs for ansatte i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner, etablering av kompetanseinstitusjoner, kunst- og kulturpriser, kulturarrangementer, FoU-prosjekter, med påfølgende foredragsvirksomhet, ved høyskoler og universiteter, kurs i joik, endringer i lov- og regelverk.
Alt dette med temaet og overskriften «samer, som urfolk i Norge»; – en bløff finansiert over skatteseddelen.
Etter kontroll- og konstitusjonskomitéens studietur til Canada for å lære om forsoningsarbeidet der, opplyste sametingspresident Silje Karine Muotka at Svein Harberg
«på spørsmål fra NRK om hvorvidt Norge kan måle seg med Canada i deres oppfølging av rapporten, svarte Harberg at Norge bør kunne være best, og han tror vi er på god vei til det.» (Best i klassen igjen i samepolitikk; – bjellesau i urfolkspolitikk)
Muotka tilføyer:
«Det er godt å høre at han (Svein Harberg min tilføyelse) har store forventninger til Stortingets behandling av rapporten og den videre prosessen, for det har Sametinget også».
Hvorfor k-k komitéen ikke la opp til en studietur til Helsinki og Stockholm for å lære om hvorfor Finland og Sverige ikke har ratifisert ILO- konvensjon nr. 169, kjenner jeg ikke til.
Vil neste NSR-landsmøtes ærespris gå til Svein Harberg? Mange vil nok mene at han har fortjent æresprisen.
Men det er ikke uten videre gitt at Harberg stikker av med en eventuell NSR-ærespris. Det finnes konkurrenter i bestevennpolitikk i eget parti. Det fremgår av punkter og poenger nedenfor:
Statsministerkandidat Erna Solberg intervjues den 7. mai 2013 av NRK som oppsummerer redaksjonelt: 1: «Statsministerkandidat Erna vil ikke øke Sametingets innflytelse». 2: «Solberg vil ikke love mer penger til Sametingets oppgaver hvis Høyre kommer inn i regjeringskon-torene etter høstens valg.» 3: «Solberg sier konsultasjonsordningen for Sametinget var en viktig oppfølging av Norges internasjonale forpliktelser overfor urfolk. Dette er noe hun ønsker å utvikle videre.» Tre motstridende og konkurrerende løfter. Urfolksforpliktelsene vant. Nordområdene og høyrevelgerne tapte.
Høyre-politiker i kommune- og fylkestingspolitikken i Finnmark og tidligere leder av Høyres sentralstyrets høringsinstans i samepolitiske spørsmål, Ellen Kristina Saba, har dobbel stemme. Hun er æresmedlem av NSR og den 7. november 2012 kan NRK Sápmi opplyse at «Ellen Kristina Saba var nominert på 2. plass på lista til Norske Samers Riksforbund (NSR)/Samefolkets parti i 2005».
Sametingets første visepresident Ole Henrik Magga (NSR) med «oss venner» imellom:
«Og du kan si, sannsynligvis den beste sameminister vi har hatt, er Erna Solberg», (Magga i
et intervju med «Forum for samtidshistorie», UiO, publisert i mars 2014.)
Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) sier til NRK Sápmi 17. oktober 2011 at hun er glad for at Høyre i «sitt valgprogram har forsikret at Høyre vil mot 2030 bidra til å videre utvikle Sametingets virksomhet» (!!) og at hun stoler «på at Høyre sentralt holder stø kurs i samepolitikken. Hittil har det ikke vært noen grunn til å tvile på det».
Nordisk samarbeidsminister og fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) og generalsekretær i Nordisk ministerråd Dagfinn Høybråten skriver i en felleskronikk i VG 19. januar 2014 og i Nordlys 20. januar 2014 om: «Arktisk – en levende region». Det er viktig å «ivareta urfolks rettigheter» og at det «vises respekt for deres rett til selvbestemmelse og utvikling»
Det er selvsagt at urfolk selv skal ha en fremtredende rolle i FNs verdenskonferanse 2014 om urfolk. Dette var Solberg-regjeringens uttalte politiske holdning til samelandsideologenes krav om deltagelse på konferansen. Sametingsrådet krevde urfolksrepresentasjon på linje med nasjonalstatene, altså brudd med FN-prinsippet om at organisasjonen skal bygge på samarbeid stater imellom. Gradvis avgir Regjeringen og Stortinget statlig suverenitet i internasjonale forhandlinger til Sametinget blant annet i form av relasjonsbygging gjennom skyggerapporter til FN-organer, f eks til FNs rasediskrimineringskomité.
(På bordet til Støre-regjeringen ligger et slikt krav i form av 18 anbefalinger til Norge om å styrke samers rettigheter generelt og å innføre fritt og forhåndsinformert samtykke for urfolk i en rekke norske lover, altså krav om vetorett.
På «Dagsnytt 18» den 20. mars var beskjeden fra sametingspresident Silje Karine Muotka til kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) at Regjeringen gjør best i å ta kravene fra «FNs ekspertorgan for indigenous peoples (i norsk oversettelse «urfolks») rettigheter» (EMRIP), på alvor. Regjeringsapparatet må like godt først som sist ruste seg opp til konsultasjoner med oss, var Muotkas beskjed til Stenseng.
Sametingsrådet forholder seg til den bindende avtalen av 2005/2021 om konsultasjoner. Silje Karine Muotka aksepterer ikke noe slurv, slinger i valsen, avvik fra det vante og fastsatte. I saker som gjelder etnokratiet Sápmi, vil samelandsideologene ha full kontroll.)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12. august 2016: «Et samlet nordnorsk miljø med kommuner, kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og næringsliv, kan sammen med fylkeskommunen og regionale statlige organer, sette en svært interessant dagsorden og agenda for utviklingen. Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge».
Aili Keskitalo har dekning for alt hun sier i NRK-intervjuet 17. oktober 2011. Den 7. oktober 2020 opplyser regjeringen i en pressemelding at «Det samiske perspektivet står sentralt i nordområdepolitikken». På NRK1 28. november 2020 sier statsminister Erna Solberg: «Det samiske skal vektlegges i hele det norske samfunnet», og på Nordnorsk Debatt den 3. februar 2021: «Samisk kultur og identitet utgjør en rød tråd i nordområdemeldingen».
I Prop. 86L (2020-2021) «Lov om endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)» foreslår regjeringen konsultasjonsplikt
«også i de tilfeller hvor et tiltak utenfor tradisjonelle samiske områder kan få direkte betydning for samiske interesser i slike områder. Dette gjelder saker knyttet til naturgrunnlaget for samisk kultur som kan få virkning på samisk materiell kulturutøvelse i tradisjonelle samiske områder, selv om selve tiltaket er lokalisert utenfor disse områdene.»
De samepolitiske parolebegrepene «det samiske perspektivet» og «det samiske» bygges inn i norsk politikkutvikling generelt og i nordområdepolitikken spesielt.
«Samiske territorium» ble politisk bindende slått fast i stortingsmelding nr. 19 (2016-2017)«Opplev Norge – unikt og eventyrlig»: «Det samiske bosettingsområdet Sápmi strekker seg fra Hedmark til Finnmark» (samisk territorium, altså, fra Hedmark og helt til russegrensen.)
I 2017 var det stortingsvalg og sametingsvalg. En valgkampvideo lagt ut på YouTube av en gruppering i Høyre, med en flott, rørende fortelling om familielivet på vidda og i fjellene i gamle dager, glimrende fremført av en eldre reineier over bålet inne i en lavvo. Fortellingen ble avsluttet med budskapet: «Naturen tilhører reindriftssamen».
Kommunal-, moderniserings- og sameminister Jan Tore Sanner 11. januar 2016: 1: «Jeg er opptatt av at vi skal ha god dialog med Sametinget også i saker der det ikke er konsultasjonsplikt». 2: Den 11. oktober 2017: «Sametinget har en helt spesiell oppgave: Sametinget representerer ett folk – samene – Norges urfolk.» Sanner bidrar her for det første til å skape ytterligere avstand til landets øvrige minoriteter og for det andre vil det å innføre begrepet urfolk i en slik betydning, sterkt avvike fra den alminnelige folkelige oppfatning av begrepet. Og for det tredje føre til polarisering og splittelse ute i samfunnet.
Den 27. juni 2019 rykker kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland ut på NRK og Nordnorsk Debatt; – etter uttalt ønske fra sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) om at statsråden må ta avstand fra falske nyheter om samene. Hun etterkommer ønsket: «Det er uheldig at vi må bruke tid, ressurser og spalteplass på å gjenta dette enkle faktum: Samene er urfolk. Altså: Samene – er – urfolk.»
I 2021 kunngjør Solberg-regjeringen som nevnt, beslutning om å overføre eierskapet til nasjonale naturressurser i Troms og Nordland gratis til Sametinget og fylkeskommunene.
For at denne regjeringsbeslutningen skal kunne settes ut i livet, utvikler regjeringen sammen med Sametingsrådet, samtykkedialogverktøyet for kommuner og fylkeskommuner, som samelandsideologene legger ned i sin verktøykasse; – plikt for kommuner og fylkeskommuner til å forhøre seg hos og forhandle med Sametingsrådet og «samiske interesser» når de ber om det (også etter at ordinære høringsfrister er utløpt og regjeringsapparatet har bestemt seg, viser det seg).
Når de ber om det, er poenget. De grunnleggende forutsetninger som konsultasjonsavtalene av 2005/2021 bygger på, er definert i «Sametingets planverk 1998-2001» om forhandlinger:
«Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter. (…) Denne plikten omfatter mer enn en ren konsultasjon, og må medføre gjensidige forpliktelser. (….) . Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig».
Fritt forhåndsinformert samtykke er i dag praksis. Vil Stortinget nedfelle «prinsippet om fritt forhåndssamtykke» inorsk lovverk?. Lovfestes fritt forhåndssamtykke, feies all tvil til side. Demokratisk folkevalgte organer vil være sjakk matt før konsultasjonsmøtene settes.
Minerallovutvalget som ble nedsatt i 2020, la frem sin utredning «NOU 2022: Ny minerallov» i juli 2022. I tråd med Solberg-regjeringens mandat foreslår utvalget at erstatning, omtalt som urfolksvederlag, skal utbetales av gruvedriften til reineierne og Sametinget.
«Mis lea jáhkku Sápmai. Olgesbellodaga Sámediggeprográmma 2021-2025.» I norsk oversettelse: «Vi tror på Sápmi, Høyres sametingsprogram 2021-2025»; – premissgivende for Høyres nordområdepolitikk.
Kapittelet «Sápmi inn i fremtiden» i programmet:
«Høyre tok initiativ til ratifisering av ILO-konvensjonen og konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og sentrale myndigheter. Regjeringen har fremmet forslag om at konsultasjoner skal lovfestes og gjelde alle nivåer i offentlig forvaltning.»
(Tilsvarende program for 2013-2017, 2017-2021). Med «ILO-169-urfolkskortet» og samtykkedialogverktøyet Konsultasjonsavtalen, flytter NSR – en minoritet blant den samiske minoritet – politiske grenser på alle nivåer i offentlig forvaltning i Norge.
Jeg kommenterer nedenfor fire programposter i partiprogrammet, som etter mitt skjønn er av særlig interesse for nordlige landsdeler i ett år 2030-perspektiv:
Fra programposten Valg og demokrati: «Norge har et av verdens mest utviklede demokratier. Land som ikke vil det liberale demokratiet vel, oppmuntrer til polarisering og splittelse. Demokratiet svekkes også innenfra i land hvor det tidligere ble antatt å stå støtt.»
Fra programposten Forskning: «Høyre legger særlig vekt på at offentlig finansiert forskning skal ha høy kvalitet og være uavhengig av politiske føringer eller særinteresser som kan rokke ved forskningens troverdighet».
Et flertall av velgernei valgkretsene fra Hedmark til russgrensen stiller seg dels spørrende og dels uforstående til budskapet i disse to programposter. Gjengitte klipp fra Valg og demokrati og Forskning er nemlig ikke dekkende for opplevd virkelighet på Nordkalotten.
I programposten Landbruk, mat og dyrevelferd kan man lese at Høyre vil «Opprettholde reindriften som næringsvei, og arbeide for å redusere areal- og beitekonflikter samtidig som grunneierhensyn ivaretas».
Programposten Urfolk og nasjonale minoriteterlyder
«Høyre vil 1: føre en politikk for likeverd mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen og arbeide for å øke den generelle kunnskapen i samfunnet om urfolk og nasjonale minoriteter. 2: legge til rette for bærekraftige utmarksnæringer i samiske områder i samarbeid med de samiske miljøene. 3: gjennomføre en NOU om reindriften i Norge – En uavhengig gjennomgang som belyser historien og skisserer fremtiden for reindriften i Norge.»
Sammen bekrefter ordene i programpostene om reindriften, urfolk og nasjonale minoriteter tilstedeværelse av et politisk handlingsrom for fortsatt segregering på Nordkalotten. De grep som partiet vil ta, rokker ved løftet om likeverd og likhet for loven, i samfunns- og næringslivspolitikken, på Nordkalotten. Det er alvorlig.
Med «ILO-169-urfolkskortet» trumfes alt og alle.
For så lenge politikerne ikke angriper rotårsaken til forskjellsbehandlingen av innbyggerne, nemlig iboende motivasjonsfaktorer i form av politiske, sosiale og økonomiske særrettigheter som politikerne har tildelt særinteresser, blir det i fortsettelsen same procedure as every year.
Dette fordi Regjering og Storting har utstyrt Sametinget og «samiske interesser» med «ILO-169-urfolkskortet». Ved å dra kortet kan disse med hjelp av konsultasjonsordningen bestemme retningen, innholdet og farten i politikkutviklingen nordenfjells på alle forvaltningsnivåer.
Slik vil det være så lenge politikken bygger på troen på ting som ikke stemmer, som f.eks at samene er urfolk; – en ILO-169 folkegruppe. Noe det saklig og reelt sett ikke finnes dekning for å hevde. Politikkutviklingen fremover vil derfor preges av enda mere av det samme.
Å igangsette en «uavhengig gjennomgang» av reindriften ved gjennomføring av en NOU, gir ikke svaret på dagens problemer med kravene om «samiske rettigheter» og reindriftssamisk reindrift. I den uavhengige gjennomgangen vil utrederne være avhengig av å måtte forholde seg til de spilleregler som politikerne har etablert for reineiernes lovfastsatte rett til å involveres i utredningen, nemlig konsultasjonsplikten av 2005/2021.
Hvor uavhengig kan en gjennomgang i en NOU av reindriften bli i praksis, når reindriften er tildelt lovlig rett til å bli konsultert i prosessen med gjennomgangen, fra før start til etter målgang?
I 2006 vedtok Stortinget enstemmig å etablere en lovfestet «berlinmur» mot åpenhet og innsyn i «samiske saker»; – nemlig paragraf 19 i Offentlighetsloven.
I lukket rom forhandles det om saker og ting som i de fleste tilfeller angår hele befolkningen. I Veilederen for konsultasjonsavtaleprosedyrene heter det:
«Det skal alltid føres protokoll fra konsultasjonsmøter, med mindre begge parter er enige om at dette ikke er nødvendig».
Avdeling for «Urfolk og nasjonale minoriteter» i kommunaldepartementet og samelandsideologer kan altså bli enige om hva befolkningen og folkevalgte i nord, ikke trenger å få vite om det som foregår i de lukkede rom med konsekvenser for hverdagstilværelsen til folk flest og for utformingen av Norges nordområdepolitikk.
I Fylkesplanen for Troms 2014-2025 har urfolket i fylket fått plass i eget kapittel: Urfolksdimensjonen:
«På grunn av aktivitetene knyttet til særlig UIT Norges arktiske universitetet, Riddu Riđđu og Den norske kirke, har urfolksaktivitet med basis i Troms også betydning i global sammenheng. Urfolksdimensjonen er en sentral del av nordområdepolitikken. Målene og strategiene i de øvrige kapitlene ivaretar også urfolksdimensjonen.» Folkevalgte i Troms gir her sin tilslutning til Solberg-regjeringens planarbeid om å tildele Sametinget rollen som «regional samfunnsutvikler».
Statsminister Jonas Gahr Støres tale til Sametinget den 9. mars 2023 må av samtykkedialogpartner Sametinget, dvs Sametingsrådet, dvs Samerådet og Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) nærmest oppleves som en marsjordre om å be om konsultasjoner. Statsminister Gahr Støre sa:
«Vi har en felles fortelling, en felles historie, det samiske folk og nordmenn. Men samenes historie, som urfolk, går lengre tilbake. Den har vart lenger. Dere var her for lenge, lenge siden. Lenge før grenser, før stater, før statsinstitusjoner, før skrevne lover. Samene oppdaget ressursene i naturen, på land, i elvene og i sjøen, hvordan de kunne utnyttes og bevares. Dere samlet kunnskap, fra det å leve av naturen, som dere delte med oss, det norske fellesskapet.»
Og slik ble det. I samråd og forståelse med Sametingsrådet og Norske Reineieres Landsforbund gjennomføres en lovprosess i lukket rom. Konsultasjoner. Konsultasjoner. Konsultasjoner på løpende bånd om nye lover og lovendringer for å ivareta og sikre politiske og næringsmessige særinteresser.
I mai 2023 overtok Norge lederskapet i Arktisk Råd. I mars møtte utenriksminister Annikken Huitfeldt, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og sametingspresident Silje Karine Muotka for å gjennomgå områder som skal prioriteres i det norske lederskapet for Arktisk Råd de neste to årene. Hva de tre ble enige om, er ikke offentlig kjent.
Støre-regjeringen trapper opp arbeidet med å videreføre Keskitalo-Solberg linjen i politikkutvikling; – å institusjonalisere to offentligheter i nord. Regjeringen opptrer som om den ikke har noe valg. Dette kan man orientere seg nærmere om ved å lese disse proposisjoner som nu ligger til behandling i Stortinget:
1: Proposisjon til Stortinget om Endringer i reindriftsloven og jordskiftelova (Prop. 63
L (2024-2025). Ny reindriftslov); – fremmet 25. mars 2025
2: Proposisjon til Stortinget om Lov om erverv og utvinning av mineralressurser
(Prop. 71 L (2024–2025). Mineralloven); – fremmet 28. mars 2025
3: Proposisjon til Stortinget om Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (Prop. 78 L
(2024-2025). Viltressursloven); – fremmet 4. april 2025.
4: Meld.St. 17 (2024-2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv Kommunale tjenestetilbud til
samiske innbyggere, fremmet 4. april 2025
5: Proposisjon til Stortinget om Endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet
fylke og nord- og sørsamisk navn på Nordland fylke (Prop. 90 L (2024-2025); – fremmet 4.
april 2025
Litt om det historiske bakteppet: I mai 2025 fremmet Bondevik II-regjeringen (KrF, H og V) og fikk vedtatt, konsultasjonsordningen. Hva har så resultatet blitt av snart 20 år med konsultasjonsplikt og milliardbeløp i overføringer fra Staten til Sametinget og «samiske formål»?
Mye av svaret er å finne i kapittel 7, i nettopp Meld. St. 17 (2024-2025). Det dreier seg her om den røde tråden i samepolitikken; – samisk språk og kultur: I skoleåret 2006-2007 fikk 0,43 prosent av alle elever i grunnskolen, opplæring i samisk. I 2024–25 er andelen 0,44 prosent.
2006 2024
Elever i grunnskolen i opplæring i samisk 2.672 2.776
Elever i grunnskolen i opplæring på samisk 991 913
Elever i grunnskolen i opplæring i nordsamisk 2.479 2.510
Elever i grunnskolen i opplæring i sørsamisk 116 148
Elever i grunnskolen i lulesamisk 77 118
Elever i videregående med samisk som første språk 203 212
Elever i videregående med samisk som andre språk 243 453
Lærere som underviser i samisk i grunnskolen 240 225
Kandidater fra samiske lærerutdanninger Nord universitet,
UiT og Samiske høyskole: 2024
Barnehagelærerutdanning (Samiske høyskole) 9
Grunnskoleutdanning trinn 1-10 6
Lektorutdanning trinn 8-13 (UiT) 0
Tallene taler: Det er tydelig at politikernes samiske språkpolitikk ikke har truffet behovet i markedet. Stortingets tiltak 30. mai 2023 om oppfølging av NOU «Hjertespråket» ligger an til å bli et urealistisk, svært kostbart eksperiment. For stortingsflertallet som vil ha flere samiske språkbrukere, er tallenes tale dyster lesning.
Men det er verre enn som så. Ett stortingsflertall godkjente anbefalingene fra Regjeringen om oppfølginga av «Hjertespråket». I praksis vil mange unge påføres kostnader ved å bli sendt ut i det videre utdanningsløp og inn i yrkeslivet med et handicap som dobbel halvspråklig.
Tidligere professor Knut Skog, UiT, skrev i en kommentar til NOU «Hjertespråket»:
«Verre enn «å bære havre til en døende hest», er å se unge mennesker som ikke makter å kompensere for det sidespor de settes på som barn og unge. Disse blir tapere ved ikke å finne sin plass i et samfunn og et arbeidsmarked med stadig stigende kompetansekrav og hvor samiske språklige ferdigheter ikke er etterspurt».
Politikk- og språkutviklingen bør ikke overraske. På 1990-tallet forlot Sametingsrådet ved NSR samiske språk som strategisk satsingsområde. Satsing på politisk makterobring fikk førsteprioritet med misbruk av språkene som politisk brekkstang.
Sett gjennom NSR-briller ble strategiendringen en suksess. Siste politiske brekkstang er som referert, regjeringens lovforslag om endringer i Inndelingsloven. Innlandet fylke med et fåtall innmeldte i Sametingets valgmanntall, får nu sør-samisk navn. Nordland fylke med 0, 75% av stemmeberettigede innmeldt i samemanntallet, må gjennomføre to ikke-konsekvens-utredede reprasjonstiltak; – ett sør-samisk og ett nord-samisk før det kan bli snakk om forsoning i Nordland. Regningen sendes til innbyggerne, gamle som unge, og til næringslivet.
Hva så med regionale og kommunale folkevalgte interesser av riksmyndighetenes arbeide med samepolitiske saker? Basert på oppgitte fakta i stortingsmelding 17 (2024-2025) er det nærliggende å konkludere med at folkevalgte ute i kongeriket er lite opptatt av og engasjert i det rikspolitikerne styrer med i den såkalte samepolitikken. For i stortingsmeldingen opplyses det om at
«alle landets kommuner og fylkeskommunene og statsforvalterne i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark ble invitert til å gi skriftlige innspill. Totalt kom det inn 16 skriftlige innspill.»
Ikke enestående: Under regjeringens arbeide med å lovfeste konsultasjonsplikt for kommuner og fylkeskommuner, underrettet kommunalminister Linda Hofstad Helleland (H) Sametingets plenumsmøte den 15. oktober 2020 om at:
«KMD har mottatt over 100 høringssvar med flere konkret innspill. Forslaget får mye støtte, særlig fra kommunene. (…)»
Det er 357 kommuner i Norge. På landsbasis avga 17 (!) kommuner, av disse 7 nordnorske kommuner, høringsuttalelse. Disse som kan leses på regjeringens hjemmeside. Kommunalministeren har ikke dekningen for påstanden om mye støtte, særlig fra kommunene til konsultasjonsplikt.
Regjeringens iver med å følge opp kommisjonsrapporten, utfordrer demokratiet og det reelle kommunale selvstyre. Proposisjonene illustrerer den rettsliggjøring som i økende grad preger beslutninger i offentlig politikk og forvaltning. Domstolene får økende betydning på bekostning av det representative folkestyret; – folkevalgte organer. Det ble påpekt for 20 år siden i Innst. S. nr. 252 (2204-2005), kapittel Rettsliggjøring:
«Maktpolitisk betyr dette både at norske domstoler har styrket sin posisjon i forhold til politiske organer og at domsmakt flyttes fra nasjonale til internasjonale rettsinstanser. Dermed er lovgivningsmakten – Stortinget – svekket i to retninger. Dette er myndighetsforskyvninger som Stortinget selv aktivt har medvirket til.»
Pauli ord, – rene ord for pengene. Stortinget medvirker til at samiske reindriftssamer og en bitte liten gruppe samelandsideologer, kan arbeide uforstyrret videre for å få oppfylt sine ønsker om næringspolitiske særrettigheter og å få etablert det etnokratiske parallellsamfunnet Sápmi på Nordkalotten.
Sametingspresidentene og sameministrene i Norge, Sverige og Finland har godkjent
konvensjonsteksten til Nordisk samekonvensjon. Teksten som kan leses på regjeringens hjemmeside, tegner et fremtidig bilde av en grenseoverskridende sameregion med vetorett til sametingene.
Konvensjonsteksten er utformet i lukket rom, med hjemmel i §20 i offentlighetsloven: «Det kan gjerast unntak fra innsyn (…) av omsyn til Norges utenrikspolitiske interesser (..)», som var minister Jan Tore Sanners begrunnelse for hemmeligholdet.
For Finland og Sverige fremstår konvensjonsteksten som snikinnføring av ILO-konvensjon nr. 169. For Norge: Sammen med «ILO-169-urfolkskortet» og konsultasjonsplikten skroter ratifikasjon av Nordisk samekonvensjon, folkestyret, påfører fylkeskommuner og kommuner utgiftsbomber, skaper bremseklosser for samfunns- og næringsutvikling; – i sum redusert bo- og blilyst.
Intet tyder på at regjeringen vil sende konvensjonsteksten ut på offentlig høring. At media ikke ser tegningen, er skuffende. Kommune- og regionalpolitikerne sitter stille i båten. Keskitalo-Solberg linjen i nordområdepolitikken vil derfor leve trygt videre mot år 2030.
Næringslivet og innbyggerne nordenfjells vil om få år måtte forholde seg til to offentligheter hvis Stortinget vedtar de fire nevnte lovforslagene, ratifiserer Nordisk samekonvensjon og bøyer av for kravet om konsultasjonsplikt for seg selv i forhold til Sametinget og «samiske interesser».
Riksmyndighetene trekker seg i virkeligheten ut, og overlater nordlige landsdelers skjebne til seg selv og til beslutninger i sametingene, Samerådet og SPR.
Finnes det intet håp?
Så lenge et flertall av rikspolitikerne ikke er interessert i å sjekke ut sin virkelighetsforståelse av samenes livssituasjon i dag, er det vanskelig å øyne håp om et grunnleggende politisk sporskifte. I mange år har det hengt ute et snøre med anmodning om nettopp å utrede samenes situasjon som norske statsborgere. Politikerne biter ikke på.
Agnet synes av en eller annen grunn, å bli vurdert som usmakelig og/eller uspiselig. Anmodningene er i alle fall hittil blitt avvist. Saklig sett merkelige greier at politiske beslutningstakere tar sjansen på å ikke sjekke ut om det kan være noe i påstandene om at deres politikk bygger på troen på ting som ikke stemmer.
Hvorom all ting måtte være, rikspolitikerne har i alle fall ikke fått med seg
virkelighetsbeskrivelsen på lederplass i den norskspråklige samiske avisen Ságat den 30. november 2013; – kort tid etter at Solberg I-regjeringen tiltrådte med Jan Tore Sanner som kommunal-, moderniserings- og sameminister:
«(..) vi (tror) at det er positivt at det samiske samfunnet tar en debatt både om ILO-konvensjonen og andre internasjonale regler som gjelder statens forhold til urfolk. Sammenlignet med andre urfolk, lever samene i Norge et luksusliv, både materielt og med hensyn til menneskelige rettigheter. (..) samefolket i vårt land fremstår like livstrette som alle andre søkkrike og overmette nordmenn (..)».
Siden århundreskiftet har rikspolitikerne lagt til grunn troen på ting som ikke stemmer, for sin politikk med en rundhåndet utdeling av politiske, økonomiske og sosiale privilegier til norske statsborgere som politikerne tror er urfolk.
Systematisk diskriminering og forskjellsbehandling av innbyggerne på etnisk grunnlag, er hverdagskost i Norge i dag; – i strid med sunn fornuft og i brudd med vår diskrimineringslov og FNs rasediskrimineringskonvensjon. Følgekostnadene med nedslående konsekvenser for samfunnet og innbyggerne, er formidable.
Det er noe riv ruskende galt med den såkalte samepolitikken til norske myndigheter. Den vedtas av politikere som ikke berøres av eller trenger å leve med konsekvensene av vedtakene.
Noe av forklaringen på det uføre som nordlige landsdeler befinner seg i, har åpenbart sammenheng med at prinsippet om åpenhet og innsyn i alle offentligheter, ikke har vært gjeldende etter 2005/2006 nord for Dovre.
Å lese og å forstå ordlyden i «Sametingets planverk 1998-2001» om konsultasjoner, og i budskapet i Ságats leder i november 2013 om samenes situasjon, kan, sammen med oppheving av §19 i offentlighetsloven, være en start på en nødvendig ryddejobb for politikerne med å få orden i eget hus og dermed i, og rundt husene til folk flest.
I denne sammenhengen henter jeg frem tre sitater som bør være retningsgivende for ryddejobben:
Aristoteles:
«Demokrati oppstår når man tilstreber alle borgeres frihet og likhet, og tar hensyn til alle borgere, men ikke deres art.»
Dr. Martin Luther King Jr.:
«Commit yourself to the noble struggle for equal rights. You will make a greater person of yourself, a greater nation of your country, and a finer world to live in.»
H M Kong Harald:
«Mitt største håp for Norge ar at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, fellesskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.»
Hva så med NSR Landsmøtets ærespris? Ut fra en samlet vurdering og etter omstendighetene som det heter i politikken, antar jeg at Stortinget av NSR vil bli vurdert som en sterk kandidat til partiets ærespris.
Hvis da ikke et stortingsflertall stemmer ned de fire omtalte lovforslagene, og bestemt avviser forslaget om konsultasjonsplikt for Stortinget. Og ber Regjeringen om å legge forslaget til Nordisk samekonvensjon nederst i en skuff i urfolksavdelingen i kommunal- og distriktsdepartementet.
Tromsø 24. april 2025 – karl.wilhelm@sirkka.no
Users Today : 33
Users Yesterday : 321
This Month : 5354
This Year : 37830