Jeg viser til Landbruks- og matdepartementet (LMD) sitt«forslag til endringer i lov

15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) og tilhørende endringer i lov 21. juni 2016 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova)» Datert til 1.7.24.

………..

Landbruks -og matdepartementet (LMD) har en omfattende inngang til sitt forslag til endringer av reindriftsloven. Det er naturlig for reindriftsloven henger ikke i lause luften.

Jeg har den samme inngangen i mitt høringssvar.

I høringsnotatet vises det i tillegg til Hurdalsplattformen hvor det er nedfelt at Regjeringen skal gjennomføre en helhetlig revisjon av reindriftsloven.

Jeg kan ikke se at forslaget innebærer en helhetlig revisjon av reindriftsloven.

Det er dette som jeg, i de innledende bemerkninger, har tatt utgangspunkt i, når jeg har valgt å sette reindriftsloven inn i en historisk ramme og i en nåsituasjonsramme.

Jeg har blant annet betraktninger knyttet til folkeretten. Dette på samme måte som høringsnotatet har betraktninger om folkeretten.

Jeg tar også opp det faktiske forholdet at reindriftsloven innebærer en rasediskriminerende forskjellsbehandling av reindriftssamer og ikke-reindriftssamer i det reindriftsamiske beiteområdet i Norge.

Forslaget til LMD betyr dessverre det legges til grunn at denne rasediskriminerende forskjellsbehandlingen skal fortsette.

Hvor lenge har menneskene hatt reinsdyr?

Hvor lenge mennesker har holdt seg med reinsdyr til sin nytte, vet vi ikke noe sikkert om. Det hele begynte nok med at reinsdyr ble brukt som lokkedyr til bruk i villreinjakta, deretter som kløvdyr og trekkdyr.

Også i Fennoskandia ble villreinen benyttet som lokkedyr i villreinjakta og som trekkdyr og kløvdyr, helt fram til flyttereindriften ble etablert i Fennoskandia. Flyttereindriften, eller reindrift som stordrift, ble først etablert i Fennoskandia i Nord-Finland. Dette skjedde på 1500-tallet.

Den eldste fortelling om hold av reinsdyr i Norge, er i «Ottars fortelling» som ble skrevet ned på slutten av 800-tallet. Ottar var en nordnorsk høvding/stormann. I den fortellingen opplyser Ottar at han eide 600 reinsdyr, blant dem noen lokkereinsdyr. De reinsdyrene som Ottar eide var nok villrein som oppholdt seg på en eller flere av de store øyene som finnes i Nord-Troms og i Finnmark, og som han som stormann hadde bemektiget seg.

I dag finnes flyttereindrift i Fennoskandia, i Nord-Sibir, på Kamtsjatka-halvøya og i Sentral -Asia.

Tamreinen i Nordvest Sibir og i Fennoskandia nedstammer ikke fra villreinen i områdene. Tamreinen er etterkommere av importerte, domestiserte reinsdyr

Tamreinen i nordvest Sibir og i Fennoskandia nedstammer ikke fra villreinen i områdene. Den konklusjonen må trekkes ut fra to vitenskapelige artikler som er skrevet på grunnlag av genetisk forskning.  Denne genforskningen er gjort på nålevende reinsdyr og på etterlevninger av reinsdyr i nordvest Sibir og i Fennoskandia..

En artikkel som er skrevet om dette av den norske genetikeren Knut H. Røed, med flere, ble publisert i 2020. Artikkelen har tittelen «Temporal and structural genetic variation in reindeer (Rangifer tarandus) associated with the pastoral transition in Northwestern Siberia» (Temporell- og strukturell genetisk variasjon hos rein – Rangifer tarandus – assosiert med pastoral overgang i Nordvest-Sibir.) Artikkelen er lagt ut på nettet. (Pastoralisme er husdyrhold basert på gjeting.)

I artikkelen framlegger de resultatene av genetiske analyser av etterlevninger (gevirer, bein og tenner) av reinsdyr fra langt tilbake i tid og sammenlignet dette med genetiske analyser fra nålevende villreinsdyr og tamme reinsdyr holdt av reindriftsutøvere. Undersøkelsene ble gjort på innhentet materiale i nordvest Sibir. Dette nærmere bestemt på reinsdyr fra den ville Taimyr – populasjonen og på reinsdyr holdt av nenetserne. (Nenetserne er et samojedisk-talende folk i det nordlige Russland, som oppholder seg fra området litt øst for Kolahalvøya til Tajmyr-halvøya.)  Etterlevninger fra reinsdyr som levde langt bakover i tid, ble innhentet på Jamal-halvøya. (Jamal-halvøya ligger sørøst for Novaja Semlja).

De genetiske undersøkelsene av arkeologiske etterlevninger av reinsdyr i området, viser at på et gitt tidspunkt i fortiden dukker det opp etterlevninger som oppviser den samme genetiske profilen som de reinsdyrene som holdes av nenetserne.  Fordi at dette skjer brått trekker forfatterne den konklusjonen at de reinsdyrene som nenetserne holder seg med i dag, har sin opprinnelse fra områder utenfor Nord-Sibir. Domestiserte reinsdyr ble altså importert utenfra.  Forfatterne påpeker at denne introduksjonen i det arkeologiske funnmaterialet skjer samtidig som at reindriften utvikler seg til stordrift i området og at denne introduksjonen av dyr utenfra skjedde i tidsperioden 1400-1700 tallet samt at overgangen var fullført ved begynnelsen av 1700 tallet. Forfatterne antyder at de domestiserte reinsdyrene kan ha blitt hentet inn fra Uralfjellene eller fra Saianfjellene som ligger i Sør-Sibir, nord-vest for Bajkalsjøen.  Forfatterne skriver også at det må innhentes mere data for å kunne konkludere med hvor disse domestiserte reinsdyrene ble hentet ifra.

Forfatterne viser også til en artikkel som ble publisert i 2018 under tittelen «From wild to domestic reindeer – Genetic evidence of a non-native origin of reindeer pastoralism in northern Fennoscandia». (Fra vill- til tamrein – Genetiske bevis på en ikke-innfødt opprinnelse til reindrifta i Nord-Fennoskandia.) Artikkelen er lagt ut på nettet.

Denne artikkelen er skrevet av Knut H. Røed, m. flere. Også i denne undersøkelsen finner en at det i etterlevninger av reinsdyr som levde i tidligere tider, så dukker det opp funn som har den samme genetiske profilen som dagens tamme reinsdyr har. Og at dagens tamme reinsdyr er i genetisk slektskap med de tamme reinsdyrene som nenetserne holder seg med, ikke med den villreinstammen som fantes i Fennoskandia. De eldste funnene er gjort i Nord-Finland og daterer seg til 1500-tallet. Det var på 1500-tallet at reindrifta som flyttereindrift og stordrift vokste fram i Fennoskandia i dette området. Derfra spredte flyttereindrifta seg videre til andre områder i Fennoskandia. Forfatterne konkluderer med og at dette tyder på at ikke-hjemmehørende reinsdyr ble hentet inn utenfra i denne perioden.

(Jeg er blitt fortalt at domestiseringen av reinsdyr startet for omkring 30 000 år siden i områdene nord for Baikalsjøen som ligger langt øst i Asia. Denne fortellingen har jeg imidlertid aldri fått bekreftet eller verifisert.)

Siden flyttereindriften, eller reindrift som stordrift, oppsto i Nord-Finland på 1500-tallet, og at det er på 1500-tallet at en begynner å finne arkeologiske etterlevninger av reinsdyr der, med en genetisk profil som er den samme som den en finner hos reinsdyrene til nenetserne, er det naturlig å trekke den konklusjonen at domestiserte reinsdyr ble hentet, dvs. kjøpt inn, fra området øst for Kvitsjøen til Nord-Finland, på den tiden.

Ideen om flyttereindriften eller reindrift som stordrift, ble altså ikke funnet på av mennesker som var bosatt i Nord-Finland eller Fennoskandia for øvrig. Ideen ble hentet fra nenetserne som igjen, mest sannsynlig, hentet ideen fra mennesker som oppholdt seg i Sentral-Asia.

Hvem som sto for innkjøpene av disse domestiserte reinsdyrene vet ikke jeg, men fattige samisktalende personer som levde i en skrinn jeger- og sankerøkonomi var det neppe. Det meste tyder på at det var birkarlene som sto for dette. Birkarlene var en finsktalende overklasse i området. Derfra var nok ikke veien lang til å ansette samisktalende personer som gjetere av de innkjøpte reinsdyrene. Det er ikke store forskjellen på et jeger- og sanker levesett og et levesett som går ut på å gjete og passe på reinsdyr. Et interessant spørsmål er om det fulgte med nenetsere til Nord-Finland for å lære opp nord-finlendere i den da, nye typen reinsdyrhold?

I en artikkel kan en lese at «Ved byrjinga av 1600-talet var Sverige i krig med Polen. Felttoget gjekk dårleg. Soldatane mangla proviant. Kong Karl IX gjorde derfor endringar i kva innhald skattlegginga skulle ha. Det vart no lagt vekt på å skaffe meir mat, hovudsakleg tørrfisk og reinkjøtt. For å møte kravet om auka matproduksjon, var det naudsynt med større flokkar av reinsdyr. Tamreindrifta var ei følgje av den nye skattleggingsordninga.»

Ble den raske ekspansjonen og raske utbredelsen av flyttereindriften i dagens Finland, (Finland var den gangen en del av Sverige.) i Sverige og i Norge, drevet fram av denne bestemmelsen fra denne svenske kongen?

https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1894-3195-2017-01-04x#body-ref-AFN65

Flyttereindriften trenger seg inn i Norge på 1600-tallet

Flyttereindriften ekspanderte tydeligvis raskt i Nord-Finland. Det er ikke underlig for introduksjonen av denne økonomien, innebar et betydelig løft i produktivkreftene i området. De som gikk over fra en jeger- og sanker tilværelse til en pastoral tilværelse, forlot en usikker og skrinn livssituasjon til fordel for en betydelig mer sikker og bedrestilt livssituasjon.

I løpet av 1600-tallet ekspanderer flyttereindriften inn i Finnmark og beveget seg raskt helt ut til fjordene og kysten. Hvilket språk disse reindriftsgjeterne snakket vet ikke jeg, men mest sannsynlig var det både samisk og finsk. J.A. Friis forteller for eksempel i boka «Finnmark, Russisk Lappland og Nord-Karelen» (1880) at en av lederen av Kautokeinoopprører i 1852, Aslak Hætta, i det meste var en finne, dvs. i det meste ikke var en same.

Flyttereindriften tok raskt knekken på det siidasystemet som eksisterte i området, og etter hvert tok flyttereindriften også knekken på den villreinstammen som eksisterte på Nordkalotten.

Etterhvert ekspanderte flyttereindriften sørover både i Sverige og i Norge. Når og hvordan dette skjedde lar jeg ligge her.

Den evige konflikten mellom den samiske reindrifta og fastboende

Vinteren 2022 vedtok Vest-Finnmark Regionråd en uttalelse hvor rådet protesterte mot at den reindriftsamiske reindriften har fått så stor makt at den forsinker og forhindrer næringsutvikling og annen utvikling i området. 

Øyvind Lindbäck, som er valgt inn på Sametinget for Nordkalottfolket, skrev i aviser blant annet at «Reindriftsnæringen virker å stramme grepet om Porsanger, med reindriftsloven som våpen. Vi som bor i Porsanger, merker hvordan reinbeitearealene blir definert tettere og tettere inn til kommunesentret og bebyggelsen. Vi kan blant annet lese i distriktsplaner at reindriftsnæringen mener å ha blitt frarøvet jaktrettigheter på storviltet og det murres mot perleturer, sykkelløp, hundekjøring i reinbeiteområder.»

Det må også nevnes at rett som det er, kommer det oppslag i media, fra flere steder i landet, om at reinsdyr som eies av reindriftsamer ødelegger dyrket mark til bønder og at reindriftsamer går imot diverse aktiviteter i utmarka.

Det er nok mange som ikke kjenner til at denne typen konflikter, mellom den reindriftsamiske reindriften og fastboende, har eksistert siden flyttereindriften trengte inn fra nåværende Nord-Finland til Nord-Norge, i siste halvdel av 1600-tallet. (Det var da den nomadiske reindriften, flyttereindriften, reindrift som stordrift, begynte i Norge.) Det finnes ganske mange rettsprotokoller fra 1600 – og 1700 tallet som forteller om disse konfliktene.

Professor Jens Andreas Friis (1821 – 1896) var språkforsker og svært opptatt av samene, herunder i særdeleshet reindriftssamene, som han hadde et romantiserende forhold til. Friis hadde i 1865 og 1866 en artikkelserie i «Morgenbladet» som handlet om konfliktene som var i Finnmark og Troms mellom reindriftsamene og den fastboende befolkningen på den tiden; nærmere bestemt med de som hadde husdyrhold og dermed hadde dyrket slåttemark og utmarkslotter (Utmarkslotter er områder som ikke ble dyrket, men som hadde en gressvekst som var så stor at gresset der ble slått, tørket og fraktet hjem.)  Artikkelserien hadde tittelen «Nomaden og bumanden i det egentlige Finnmark». Friis understreket av «bumanden» kunne være norsk, samisk eller kvensk.  I skildringene av konfliktene tok Friis reindriftsamenes parti. Friis møtte motstand i «Morgenbladet» fra stiftsamtmann Nannestad og sogneprest P. Jensen som tok de fastboende sitt parti.

Jeg har lest igjennom diskusjonen som i alt utgjør 11 til dels ganske lange artikler.  Diskusjonene og argumentene i dag er som snytt ut av nesen til diskusjonene som pågikk den gangen.

Friis vektlegger at det skaper problemer for reindriftssamene at det blir stadig mer dyrket mark og stadig mer utdeling av utmarkslotter. Dette både ved at reinsdyrene blir fortrengt fra beiteområder og ved at trekkveier blir blokkert. Han går til og med så langt som å hevde at hvis dette ikke tar slutt, så vil den samiske reindrifta gå til grunne ganske så snart. Også i dag ser en at denne typen argumentasjon blir fremført. 

Det de to andre debattantene vektlegger, er at utmarkslotter og dyrket mark blir ødelagt av reinsdyrene som kommer inn på slike områder, beiter og tramper ned graset og forpester graset med reinsdyrhår. Det går fram av artiklene at disse konfliktene er mellom reindriftsamene og de fastboende også i Indre Finnmark, her ved at reinsdyrene ødelegger høysåtene som er satt opp der, når reinsdyrene kommer dit til sine høst- og vinterbeiteområder.

Utmarkslottevirksomheten forsvant i tiden rett etter siste verdenskrig, så konflikter knyttet til dette er borte. Reindriften fikk ved dette tilgang på et betydelig areal av nye beiteområder. I Finnmark er det aller meste av jordbruksvirksomheten borte, så der er det nesten ikke lenger konflikter mellom jordbrukere og reindriftssamer. Ved at jordbruket ble lagt ned i stort omfang, fikk den reindriftssamisk reindriften tilgang til ytterlige nye sommerbeiteområder.

I dag er denne typen konflikter i Norge knyttet til dyrket mark, veibygging, hyttebygging, vindturbinanlegg og gruvedrift. Bare for å nevne noe. Argumentasjonen er den samme i dag som den gangen: Tap av beiteland, avstenging av trekkveier, ødelegging av kalvingsplasser, forstyrrelse av reinsdyrene osv. Og fra den andre siden: Kravene fra reindriftssamer forhindrer eller vanskeliggjør samfunnsutviklingen og bidrar derfor for eksempel, til avfolkning av Finnmark.

Uansett: Det ser ut som om at fra dag en, når flyttereindriften kom til Norge og fram til i dag, har det vært sammenhengende konflikter mellom den reindriftsamiske reindriften og de fastboende. Ingenting tyder på at dette vil ta slutt med det første. Konfliktene synes heller å tilta i styrke. Endringer av reindriftsloven har i økende grad gitt den reindriftssamiske reindriften økende, lovfestede rettigheter på bekostning av den fastboende befolkningen.

Dette er en evig konflikt.

Utviklingen av flyttereindriften

Flyttereindriften var i utgangspunktet nomadisk, hvor levesettet til de som levde av denne driftsformen, besto i at hele familien, mann kone og barn, fulgte reinsdyrene sine på de årlige vandringene mellom vinterbeiteområdene, vårbeiteområdene, høstbeiteområdene og sommerbeiteområdene. Familien bodde i telt/lavvo under opphold og flytting og hadde i hovedsak med seg alt den eide. Kulturen var dermed nomadisk preget og økonomien i stor grad en naturaløkonomi.

Fram til slutten av 1960-tallet var det liten endring på denne livsformen. På slutten 1960 tallet setter imidlertid mekaniseringen av den reindriftssamiske reindriften inn for fullt. Den første tekniske revolusjonen skjer ved at snøskuteren blir tatt i bruk i reindriften.

I dag benyttes snøskuter, ATV, båter, biler, helikopter, droner, all verdens elektroniske duppeditter, og i stadig økende grad, benyttes trailere til å transportere reinsdyr fra vinterbeite til sommerbeite og vice versa, samt til transport til slakteriene. På toppen av dette øker vinter- og vårforing av reinsdyr med pellets og rundballefor.

De reindriftsamiske familiene bor i dag i tettbygde strøk i boliger som ikke er annerledes enn det den øvrige befolkningen har. Der lever de et mer og mer urbant, preget liv, likt og/eller temmelig likt alle andre som er bosatt i Norge. De som gjeter reinsdyrene kjører ut til reinsdyflokkene med snøskutere og ATV-er og hjem igjen etter gjeteøkta. Maten de spiser når de ser til reinsdyrene sine, har de i all hovedsak kjøpt på Coopen, Rema osv.

Den gamle, naturalorienterte, reindriftsamiske reindriftskulturen er borte, eller så godt som borte. Den er blitt erstattet med en mekanisert næringsvirksomhet og en stadig mer urbanisert livsstil og en pengeøkonomi. Kulturen er i dag lik eller temmelig lik den øvrige kulturen i Norge.

Det er her berettiget å stille seg spørsmålet om hva som er forskjellen på den reindriftssamiske reindriften og den norske reindriften(tamreinlagene) når det gjelder måten å utøve reindriften på. Er det i det hele tatt noen særlig forskjell?

Reintallutviklingen i Finnmark

Antallet reinsdyr i Finnmark utgjør omkring 2/3 av alle reinsdyr i Norge.

I perioden fra 1835 til 1900 lå antallet reinsdyr i Finnmark i gjennomsnitt på omkring 70 000 dyr.

Gjennomsnittlig antallet reinsdyr i Finnmark i perioden 1900 – 1970 var på omkring 80 000 reinsdyr.

Gjennomsnittlig antall reinsdyr i Finnmark i perioden 1980 – 2023 var på 150 000 reinsdyr.

I 2023 var antallet reinsdyr i Finnmark på 149 000 reinsdyr.

Dette er en økning fra perioden 1900 -1970 til perioden 1980 -2023 på 90%!

(Kilde: NIBIO. I følge NIBIO er tallene hentet fra henholdsvis Reinbeitekommisjonen av 1964, NOU 2001: 34, Villmo 1978, Jordbrukstellinger, Reindriftsforvaltningen, Reindriftsnytt)

Jordbruket i Nord-Troms og Finnmark ble i stor utstrekning lagt ned i løpet av 1960 – og 1970-tallet. Dette åpnet nye store sommerbeiteområder for den reindriftssamiske reindriften. Samtidig startet mekaniseringen av den reindriftssamiske reindriften. Dette er nok forklaringen til den kraftige økningen av antallet reinsdyr i Finnmark i den sist, nevnte perioden. (1980 -2020)

Reindriftsamene fikk dermed ikke bare tilgang på nytt beiteland, men i tillegg tilgang til det som er regnet for å være de kvalitativt, beste sommerbeiteområdene.

Dette illustreres godt i et beiteverdikart for reindriften på Kvaløya i Hammerfest kommune. Kvaløya er et sommerbeiteområde. Kartet er lagt ved i en reindriftsfaglig utredning over Kvaløya, utført av Protect Sapmi og offentliggjort i 2021.

(Stiftelsen Protect Sápmi er stiftet av Norske Reindriftssamers Landsforbund og Svenske Samers Riksforbund for å ivareta reindriftssamenes interesser.)

Dette kartet viser at alle de tidligere, dyrkede områdene på Kvaløya med nærområder, er tegnet inn som de beste beiteområdene for reinsdyr.

Det er altså ikke bare slik at den reindriftsamiske reindriften har fått øket sitt beiteområde. Den har i tillegg fått tilgang til områder som i rapporten, blir klassifisert som det mest verdifulle området. Dette er ikke noe spesielt for Kvaløya i Finnmark.

Det er også viktig å ha klart for deg at nærområdene til den oppdyrkede marka var opptatt av husdyr på beite i disse områdene, slik at reinsdyr i liten grad kunne benytte disse områdene, om i det hele tatt.

Og……slik er det for alle de andre områdene som var tidligere dyrkede områder, som i dag er overtatt av den reindriftsamiske reindriften. I store deler av disse områdene er det i tillegg ikke lenger noen bosetting.

Produktivitet og økonomi i reindrifta i 2022

Den 13. desember 2023 offentliggjorde Landbruksdirektoratet tallene for reindriftsnæringen i Norge, for år 2022.

Jeg har kikket litt på tallene og gjort noen utregninger. Mine utregninger viser dette:

Inntekter fra salg av reinsdyrkjøtt:

Inntekt – reindriftsamisk reindrift: 149 706 kroner/årsverk. 

Inntekt – norsk reindrift (tamreinlagene): 1 205 227 kr/årsverk.

Den norske reindriften har en 8,0 ganger større inntekt pr. årsverk enn den samiske reindriften.

Kjøttproduksjon/Produktivitet

Reindriftsamisk reindrift: 1,42 tonn/årsverk. 

Norsk reindrift: 10,86 tonn/årsverk.

Den norske reindriften er 7,6 ganger mer produktiv pr. årsverk enn den reindriftsamiske reindriften.

Statstilskudd

Reindriftsamisk reindrift: Samlet statstilskudd pr. kg produsert reinkjøtt: 76,20 kr/ kg.             

Norsk reindrift: Samlet statstilskudd pr. kg produsert reinkjøtt: 17,35 kr/kg.

Den reindriftsamiske reindriften har 4,4 ganger større statstilskudd pr. kg produsert reinkjøtt i forhold til den norske reindriften.

Erstatninger

Reindriftsamisk reindrift: Erstatninger pr. kg produsert reinkjøtt: 72 kr/kg reinkjøtt.   

Norsk reindrift: Erstatninger pr. kg produsert reinkjøtt: 4,71 kr/kg reinkjøtt.  

Den samiske reindriften har 17,3 ganger høgere erstatninger pr. kg produsert reinkjøtt enn den norske reindriften.

Statstilskudd + erstatninger

Reindriftsamisk reindrift: Statstilskudd + erstatninger pr. kg produsert reinkjøtt: 148,20 kr/kg produsert reinkjøtt.               

Norsk reindrift: Statstilskudd + erstatninger pr. kg produsert reinkjøtt: 22,06 kr/kg produsert reinkjøtt.

Den reindriftsamiske reindriften har  6,7 ganger større statstilskudd + erstatninger enn den norske reindriften.

Et spørsmål som trenger seg på er:

Hvorfor er det så stor forskjell på den reindriftsamiske reindriften og den norske reindriften når det gjelder produktivitet og økonomi?

Det er nå det ene, det andre er: Når har norske myndigheter tenkt å prøve å gjøre den reindriftssamiske reindriften lønnsom?

Hva er antallet reindriftsamer i Norge?

 I SSB sine folketellinger fra 1845 til og med 1920 ble også antallet «flyttlapper»/reindriftssamer talt opp.

Disse folketellingene kom fra til følgende tall for reindriftsamer:

År 1845: 1531 personer, år 1955: 1945 personer, år 1865: 1577 personer, år 1875: 1073 personer, år 1891: 1657 personer, år 1900: 1212 personer, år 1910: 1258 personer. For tellingene i 1920 er oppsummeringen sløyfet og for 1930 ble det ikke gjort noen opptelling av antallet reindriftssamer.

Hvor mange reindriftssamer er det i Norge i dag?

Jeg har ikke funnet noen tall som forteller hvor mange reindriftsamer som finnes i Norge i dag. Jeg har heller ikke funnet noen offisiell definisjon på hva som skal til for å kunne bli registrert som en reindriftssame.

På Landbruks- og matdepartementet sin hjemmeside kan en lese at «Litt over 3000 mennesker er tilknyttet den samiske reindriften, 2200 av dem bare i Finnmark, som er det største reinfylket.»

Hva som skal til for å kunne bli betraktet som «tilknyttet» denne reindriften fortelles det ingenting om.  Det som blir fortalt fungerer villedende fordi at dette blir oppfattet som om det er over 3000 reindriftssamer i Norge.

I 2022 var det 939 årsverk i den reindriftssamiske reindriften.

Antall utdelte reinmerker var i mai 2023 på 3221 stykker. (En må ha fått tildelt et reinmerke for å kunne eie reinsdyr i det reindriftsamiske reinbeiteområdet.)

Antall aktive merker (registrert som eiere av reinsdyr) i 2021 var på 2 605 personer, det vil si med reinsdyr registrert på dette merket. Det var da 616 personer som hadde reinmerke, men uten å eie reinsdyr.

Det finnes meg bekjent, ingen oversikt over hvor mange av de som eier reinsdyr som har reindrift som eneinntekt, hovedinntekt eller biinntekt.  Det burde ikke være vanskelig å fremskaffe denne oversikten. Det er en forsømmelse om det ikke finnes en slik oversikt.

19. april 2023, viser fagsystemet at antall reineiere i siidaandel, inkludert barn, som har under 10 rein er på 809 personer og antallet personer med under 50 rein er på 1728 personer. Antallet personer som har mellom 10 og 50 reinsdyr er dermed på 919. Det finnes følgelig ganske mange eiere av reinsdyr som eier så få reinsdyr at de ikke kan leve av dette, så den eventuelle inntekten de har av dette må klassifiseres som biinntekt. Andelen som eier under 50 reinsdyr er på over 50%.

Hva skal til for å kunne bli betegnet som en reindriftsame?  Det ene kriteriet er at en må være en same av reindriftssamisk ætt. Det andre kriteriet er mer svevende. Kan en regnes for å være en reindriftssame om en for eksempel, har 5 % av sin inntekt fra de reinsdyrene en eier og resten av inntekten fra sitt arbeide som jurist, lege, lærer osv.? I slike tilfeller må en vel telles opp som en jurist, lege osv., ikke som en reindriftsutøver?

Jeg vil anta at om en definerer begrepet reindriftssame til å være både en etnisitetsbetegnelse (er en same)- og en yrkesbetegnelse, og dernest presiserer det siste til å være en same som har reindrift som eneinntekt eller hovedinntekt, så er det et sted mellom 1000 og 1500 reindriftssamer i Norge.

Reindriftsloven

Fram til ikrafttredelsen av lov om reindrift av 12. mai 1933, var adgangen til å utøve reindrift i Norge, i og for seg, åpen for alle. Den var ikke forbeholdt samene. Reindriftsloven av 1933 var den første reindriftsloven i Norge.

Med denne loven ble retten til å eie reinsdyr i området fra deler av Dovre til grensen mot Finnmark forbeholdt «flyttlapper og lapper». Finnmark ble holdt utenfor når det gjaldt denne bestemmelsen.

Dette går fram av § 84 i reindriftsloven av 1933. Der heter det blant annet at «a) Reindrift i reinbeitedistriktet utenfor Finnmark fylke er forbudt for andre enn flyttlapper(§1) og lapper , som har sådann tillatelse som nevnt i §1.

b) Norske statsborgere, som bosatt i Finnmark fylke, har rett til å drive reindrift innen reinsognet…»

Utenfor Finnmark ble det forbudt for andre enn flyttsamer/reindriftsamer å utøve reindrift i reinbeitedistriktet. Som flyttsame/reindriftsame ble enhver ansett som, som var av samisk avstamning som hadde reindrift som hovednæring og som selv fulgte og gjetet sine reinsdyr. Retten til å utøve reindrift fikk med andre ord status som en reindriftsamisk særrett i dette området.

I Finnmark beholdt imidlertid ikke-samer som var norske statsborgere, adgangen til å utøve reindrift på samme vilkår som «flyttlapper», jf. § 84 bokstav b. Den ikke-samiske reindriften i Finnmark hadde den gangen til dels, et betydelig omfang, blant annet i Varanger hvor tamreinlag var etablert. Ellers var det ikke uvanlig at fastboende nordmenn eide rein som ble voktet innenfor flokken til en reindriftssame.

Ved reindriftsloven av 1978 ble rettigheten for ikke-reindriftsamer i Finnmark til å kunne få lov til å eie reinsdyr fjernet. Dermed var reindriftsloven blitt en ættelov eller avstammingslov også i Finnmark.

Da reindriftsloven ble vedtatt i 1933, ble det ikke gitt noen begrunnelse for denne bestemmelsen. Dette verken i forarbeidene til lovforslaget eller i debatten i Stortinget. Meg bekjent har denne bestemmelsen heller aldri vært diskutert eller begrunnet ved senere revisjoner av reindriftsloven.

Var det et uuttalt sosialdarwinistisk syn på reindriftssamer som lå til grunn for denne bestemmelsen?  Så en på reindriftssamene som så svake at de måtte få en egen lovbeskyttelse mot konkurranse fra ikke-reindriftssamer?

§32 i dagens reindriftslov

I dagens reindriftslov kan en i §32 lese blant annet dette:

«Rett til reinmerke

Rett til reinmerke har personer av samisk ætt som

1.ved lovens ikrafttredelse hadde reindrift som hovednæring i reinbeitedistrikt i samsvar med lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 4, jf. § 3, eller

2.har foreldre eller besteforeldre som har hatt reindrift som hovednæring, og som

3.inngår i siidaandel eller skal inngå i siidaandel etter beslutning i henhold til § 10 annet ledd eller lede siidaandel eller sideordnet rekrutteringsandel i henhold til §§ 11 til 15.»

Det er kun den som har fått tildelt et reinmerke som har lov til å eie reinsdyr i det reindriftsamiske området i Norge og en må være av reindriftsamisk ætt for å få tildelt et reinmerke.

(Finland holder seg ikke med en slik diskriminerende lov.)

Ellers litt om innhold i reindriftsloven

I dagens reindriftslov kan en i formålsparagrafen lese blant annet dette:

 «1.Lovens formål

For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig. For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften. Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv.»

Her står spørsmålene i kø.

  1.  Kan en si at en næring som i stadig økende grad benytter seg av foring med pellets og rundballefor er økologisk bærekraftig? Kan en si at en næring som i stadig økende grad er blitt mekanisert og dermed bruker stadig mer bensin pr. kg produsert reinkjøtt, er økologisk bærekraftig? (Hvor mange liter bensin brukes for øvrig pr. kg produsert reinkjøtt?)

Om en ønsker å ta denne bestemmelsen seriøst, så bør en snarest definere hva som er for «økologisk bærekraftig reindrift» å regne. Hvis ikke bør formuleringen «økologisk bærekraftig reindrift» sees på som en lovfestet floskel (Fin, men tom tale.) som bør fjernes fra reindriftsloven.

  • Hva må til for at den reindriftssamiske reindriften kan betegnes som kulturelt bærekraftig? Kan den reindriftssamiske kulturen bli sett på som kulturelt bærekraftig når den i stadig større grad ikke skiller seg fra den norske reindriften (tamreinlagene). Dette ved at den reindriftssamiske reindriften blir stadig mer gjennommekanisert, ja blir mer og mer, nærmest som en slags «farming» å regne? Dette samtidig som de samene som er utøvere i reindrifta, og deres familier, har et levesett som i stadig større grad blir lik levesettet til den øvrige befolkningen i Norge. Om Regjeringen og Stortinget tar denne bestemmelsen seriøst, bør de opplyse om hva som skal til for at den reindriftsamiske kulturen skal kunne bli sett på som kulturelt bærekraftig og dernest sette inn eventuelle tiltak for å gjøre denne kulturen bærekraftig. Hvis ikke bør formuleringen «kulturelt bærekraftig reindrift»» bli sett på som en lovfestet floskel (Fin, men tom tale.) som bør fjernes fra reindriftsloven.
  • Hva innebærer formuleringen: «Reindriften skal bevares…» ? Formuleringen er kategorisk. Betyr dette et lovfestet påbud om et ubegrenset nivå på statlige overføringer til den reindriftsamiske reindriften og en innføring av stadig nye særrettigheter til reindriftssamene på bekostning av den fastboende befolkningen? Finnes det andre næringer i Norge hvor det er en lovfestet, kategorisk, formulert plikt til å bevare næringsvirksomheten?

§26 i reindriftsloven

§26 i reindriftsloven gir reindriftssamer flere særrettigheter i forhold til alle andre innbyggere i Norge. 

«§ 26. Jakt, fangst og fiske i det samiske reinbeiteområdet

I det samiske reinbeiteområdet gir rett til å utøve reindrift rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift å drive jakt, fangst og fiske i statsallmenning, i ikke særskilt matrikulert statseiendom og på Finnmarkseiendommens grunn innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften foregår, på samme vilkår som gjelder for personer som er fast bosatt i den kommune, bygd eller grend hvor allmenningen, statseiendommen eller den aktuelle del av Finnmarkseiendommens grunn ligger. I statens matrikulerte skoger og høyfjellstrekninger innenfor reinbeiteområde skal reindriftsutøvernes adgang til jakt, fangst og fiske være som den har vært fra gammelt av.

Kongen kan gjøre vedtak om at utøverne av reindriftsnæringen skal ha enerett til bruk av bundne redskaper til fangst av fisk i nærmere bestemte vann og elvestrekninger i andre statseiendommer enn statsallmenningene. Kongen kan også gjøre vedtak om at visse vann og elvestrekninger i eiendommer som nevnt i foregående punktum skal være forbeholdt til bruk for dem som utøver reindrift.

For jakt, fangst og fiske som drives etter bestemmelsene i denne paragraf, skal det ikke betales leie eller kortavgift.»

Dette er lovfestede særrettigheter som er avleggs. Disse særrettighetene  var en gang berettigede, men ikke nå lenger. Dette fordi at reindriftsamene ikke lenger lever i en naturalhusholdningsøkonomi. I dag forflytter de seg fort over store avstander med sine motoriserte kjøretøyer på vannet, på bakken og i luften. (Biler, trailere, snøskutere, ATV-er, helikoptre og motorbåter.)  Nå har de også i økende grad begynt å frakte reinsdyrene sine med trailere,  fra og til  vinter- og sommerbeiter og til slakteriene. Også droner benyttes. 

De kjøper inn maten på butikkene som øvrige norske statsborgere, eller på samme måte som de norske reindriftsutøverne, som bedriver reindrift sør for det reindriftsamiske området.

Forslag: §26 i reindriftsloven oppheves.

§32 i reindriftsloven er etter min mening rasediskriminerende

Reindriftslovens §32 gir de som er av reindriftssamisk ætt eneretten til å eie reinsdyr og drive med reindrift i områdene fra deler av Dovre til grensen mot Russland. Denne bestemmelse betyr en permanent, lovfestet diskriminering på avstammingsrelatert grunnlag, ikke bare av den ikke-samiske befolkningen i Norge, men også av alle de samene som ikke er av reindriftsamisk ætt.

Etter min mening krenker denne bestemmelsen innhold i Grunnloven vår, og innholdet i en rekke menneskerettighetskonvensjoner som er inkorporert i vår Grunnlov. Bestemmelsen er etter min mening rasediskriminerende.

Det er aldri blitt utredet eller vurdert om denne bestemmelsen kan krenke innholdet i disse menneskerettighetskonvensjonene.

Jeg viser her til det relevante innholdet i følgende menneskerettighetskonvensjoner:

 Artikkel 1.1 i FN-konvensjonen mot alle former for rasediskriminering. (CERD).

(Art. 1.1. «I denne konvensjon betyr uttrykket «rasediskriminering» enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet: område av det offentlige liv.»)

Artikkel 26 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

(Art 26. «Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.)

Artikkel 2.2 i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

(Art 2. «Konvensjonspartene forplikter seg til å garantere at de rettigheter som anerkjennes i konvensjonen, blir utøvet uten forskjellsbehandling av noe slag på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status forøvrig.»)

Artikkel 14 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

(Art 14. «Forbud mot diskriminering. Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.»)

Etter min mening må det som et minimum, snarest bli gjennomført en utredning som ser på om §32 i reindriftsloven kan krenke innholdet i nevnte konvensjoner, samt om denne paragrafen kan krenke innholdet i Grunnloven vår. Hvis så ikke skjer, er det berettiget å mistenke Regjeringen og Stortinget for å være likegyldig til om det finnes rasediskriminerende lovbestemmelser i Norge eller ikke. Har Regjering og Storting i så tilfelle en nulltoleranseholdning mot statlig rasediskriminering?

Etter min mening er §32 rasediskriminerende og må derfor fjernes fra reindriftsloven.