Uansett hva historien er når det gjelder den norsk statens behandling av samene, så rettferdiggjør det ikke at den norske staten i dag bedriver en rasediskriminerende, forskjellsbehandling av samer og ikke-samer. Dette ved at det er vedtatt lover og ordninger som innebærer at samene er blitt tildelt en rekke, permanente, særrettigheter og politiske privilegier som innebærer en forskjellsbehandling på etnisk – og avstammingsrelatert grunnlag. Forskjellsbehandling på et slikt grunnlag er rasediskriminerende.

Denne typen forskjellsbehandling er forbudt ifølge flere menneskerettighetskonvensjoner.  Disse konvensjonene er  til og med  inkorporert i vår Grunnlov.

Vi nøyer oss her med å nevne «FN-konvensjonen mot aller former for rasediskriminering» hvor det i artikkel 1. 1.  heter at «I denne konvensjon betyr uttrykket «rasediskriminering» enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet: område av det offentlige liv.»

Det er dette innholdet vi sikter til når vi benytter ordet rasediskriminering.

Vi vil også minne om at i denne konvensjonen påpeker FN også at «diskriminering mellom mennesker på grunn av rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse er en hindring for vennskapelige og fredelige forbindelser mellom nasjonene og kan forstyrre freden og sikkerheten blant folkene og det gode forhold selv mellom personer som bor side om side i samme land,»

Slike konsekvenser av den samepolitisk, motiverte forskjellsbehandlingen av samer og ikke-samer er det ikke vanskelig å få øye på i dag.

Denne viktige og sentrale problemstillingen har Sannhets og forsoningskommisjonen valgt å overse.  Kommisjonen har i stedet antydet at flere rasediskriminerende tiltak og ordninger bør innføres. Dette er en trist utvikling av vårt felles samfunn, med tanke på at demokrati og likeverd for andre minoriteter og majoriteten av befolkningen stadig krympes inn.

Dette kan ikke bety annet enn at kommisjonen mener at befolkningen i Norge skal forsone seg med at det finnes en rekke samepolitisk motiverte lover og ordninger som er rasediskriminerende. Kommisjonen mener tydeligvis også at befolkningen bør forsone seg med tanken på at flere slike lover og ordninger kan komme. Det er altså befolkningen som må betale regningen for myndighetenes forfeilede politikk gjennom tidene.

Når kommisjonen tydeligvis mener at befolkningen i Norge skal ha en forsonende holdning til permanente, rasediskriminerende lover og ordninger har den misforstått sitt mandat. At kommisjonen i tillegg tydeligvis tror og mener at rasediskriminerende, forskjellsbehandling virker forsonende, gjør ikke saken bedre.

Samene i Norge har de samme rettighetene som alle andre statsborgere i Norge. I tillegg  til dette er de blitt tildelt en rekke særrettigheter og politiske privilegier.

Ved opprettelsen av Sametinget og ved at Sametinget har fått en stadig økende makt og innflytelse har samene dobbel politisk medlemskap i Norge. Dette dobbelte politiske medlemskapet er en forskjellsbehandling på etnisk og avstammingsrelatert grunnlag. Forskjellsbehandlingen er aldri blitt saklig begrunnet.

Vi kan ikke understreke nok at vi alle er uforskyldt når det kommet til hvem vi nedstammer ifra.  Derfor oppleves forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming alltid som grovt urettferdig om den ikke er tydelig, saklig begrunnet. Om slik forskjellsbehandling må innføres  må det alltid være av midlertidig karakter. Dette understrekes tydelig i artikkel 1.1.4 i «FN konvensjonen mot alle former for rasediskriminering».

Det store flertallet av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall skiller seg ikke fra den øvrige befolkningen, språklig, kulturelt, sosialt, sosiologisk, sosialantropologisk og økonomisk. De aller fleste av dem er velintegrerte, velutdannede, veltilpassede, urbane mennesker.

Vi viser her til forskning på området. Vi nøyer oss her med ett sitat fra boka  «Sametinget. Institusjonalisering av en ny Samepolitikk» som er skrevet av Torvald Falch og Per Selle. Den ble utgitt i juni i 2018. Per Selle er professor ved UiB og UiT. Han har en omfattende faglig produksjon innen det samiske- og samepolitiske feltet og har hatt utredningsoppgaver for Sametinget. Torvald Falch har vært rådgiver for/på Sametinget siden 1994 og er seniorrådgiver for/på Sametinget. Begge to har derfor omfattende kunnskaper om samiske- og samepolitiske forhold.  De viser i boka til en undersøkelse som er gjort blant samer som står i Sametingets valgmanntall, samer utenfor manntallet og ikke-samer, og konkluderer med at «Igjen ligger de som står i Sametingets valgmanntall, høyest, en gruppe som framstår som særlig politisk interessert og ressursrike.» (s.184)

Nyere forskning på samenes stilling i Norge i dag synes å være neglisjert i de partipolitiske miljøene.

Vi vil i det følgende liste opp lover og ordninger som innebærer en forskjellsbehandling av samer og ikke-samer. Dette til gunst for samene. Hva skulle hensikten ellers være med alle disse bestemmelsene og ordningene?

Sameloven

Konsultasjonsbestemmelsene i sameloven

Offentlighetsloven

Finnmarksloven

Plan- og bygningsloven

Kulturminneloven

Naturmangfoldsloven

Reindriftsloven

Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven)

Fjordfiskenemnda

Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven).

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)

Lov om Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM-loven)

Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven).

Kvoteringsordninger i styrer og råd

Sametinget har fått en lovfestet rett til å kvotere inn personer i en del styrer og råd. Det er viktig at en her ikke glemmer at de personene som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, har stemmerett både til de ordinære folkevalgte politiske organene og til Sametinget. Dermed er disse personene tildelt politisk makt via begge valgsystemer. Som enkeltpersoner, får de med dette en større politisk tyngde.  Samisk avstamming vektes dermed høgere enn ikke-samisk avstamming av den norske statsmakten. Den tenkingen som ligger i bunnen, kan karakteriseres som en form for statlig rasetenking.

 Hadde disse personene ikke hatt anledning til å stemme ved de ordinære valgene, så hadde det vært en viss fornuft i en slik praksis, men slik er det altså ikke. Det demokratiske prinsippet om «en person en stemme» er dermed fraveket. Dette til fordel for en praksis som kan karakteriseres som «en person – to stemmer».

Vi nevner her noen organer hvor Sametinget har anledning til å velge inn, eller kvotere inn, et varierende antall personer: 

Styret i Finnmarkseiendommen, Styrer i nasjonalparker, Regionale rovviltnemder, Kringkastingsrådet, Styret for Sami Radio, Samisk programråd, Styret til samisk høgskole, Reindriftstyret, Reguleringsrådet for fiskeriene og Fjordfiskenemda.

Sametingets er i tillegg representert følgende steder:

Avdeling for samer og nasjonale minoriteter (SAMI) i KMD, nu urfolksavdeling.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM); Gáldu – «kompetansesenteret for

urfolks rettigheter» integrert i NIM.

Nordisk samekonferanser og Samerådet, tidligere Nordisk Sameråd.

Samisk forum for domstolene

Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester, Lov om laksefisk

og innlandsfisk mv. Samisk-/etniskrelaterte forskrifter kommer i tillegg).

Sametingssystemet: Sametingsrådet (Sametingets regjering). Kontorer i Karasjok, Nesseby, Kautokeino, Kåfjord, Tromsø, Skånland, Tysfjord, Snåsa. Samiske språksentre i Nesseby, Tana, Porsanger, Alta, Kvæn- angen, Kåfjord, Storfjord, Ullsfjord, Tromsø, Lavangen, Evenes, Bodø, Tysfjord, Røyrvik, Snåsa og Røros.

Innmeldte i Sametingets valgmanntall som sitter i kommunestyrer og fylkesting.

Sametingsrepresentasjon i offentlige styrer, råd, utvalg, komiteer og fora.

Samisk parlamentarisk råd (SPR) sametingene Finland, Sverige og Norge.

Samiske organisasjoner i Russland, Sverige og Finland.

Sametingsrepresentasjon i/samarbeide med internasjonale urfolksorganisasjoner.

Barentsrådet i Barentsregionen

Arktisk råd

Samisk høgskole.

Den norske kirke; Samisk kirkeråd

Juridisk fakultet, samisk senter ved UiT (Tromsø og Alta).

Samiske veivisere.

Kommuner i Sametingets språkforvaltningsområder.

Kommuner med samarbeidsavtaler med Sametinget.

Samisk råd i kommuner og fylker.

Utpekte saksbehandlere for «samiske saker» i kommuner, fylker og i statsapparatet.

Kommisjon for fornorskningspolitikk. 

NRK Sápmi, NRKP1, NRK1, redaksjonelle riksaviser.

Foreningen Norden

Nordisk  Råd og Nordisk Ministerråd

Nordisk samisk embetsverk

Skjelettutvalget

Samarbeidsavtale med Helse Nord

Samarbeidsavtale med Likestillingsombudet

Samarbeidsavtale med fylker

Forskningsrådet- Samisk forskning

Når det gjelder forskningsrådet så ser vi at  de skriver følgende: «Samisk identitet, bosettingsmønstre og ulike relasjoner i Sameland, eller Sápmi har ………. dreid seg om politisk organisering og institusjonsbygging som generelt kan sies å være en nasjonsbyggingsprosess ……. og å sikre retten deres til selvbestemmelse.

Nasjonsbygging i Sápmi innebærer at det bygges et felles rammeverk både institusjonelt og idémessig, noe som kan skape nye samhold og fellesskap, spenninger og skillelinjer».

Forskningsrådet vil altså i sin plan bidra til nasjonsbygging og selvbestemmelse – som de erkjenner bl a skaper spenninger og skillelinjer. Råder innser derved også at deres forskning kan være konfliktskapende og segregerende.

Det er stor grunn til å undre seg over at statlig initiert forskning går langt utover det at samer «skal kunne sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt», slik rådet selv formulerer det – i tråd med Grunnlovens §108. Imidlertid sier Grunnloven intet om at ivaretakelse av samisk kultur, språk mm skal forutsette diskriminerende tiltak som tilsidesetter demokratiske organer og øvrige befolknings rettigheter. Innenfor et demokrati skal alle grupper i befolkningen ivaretas, det er derfor Norge har valgt å ha et demokratisk styresett. :  Statistikk – Prosjektbanken (forskningsradet.no)

 Sametingets internasjonale deltakelse gjennom Norges delegasjoner ovenfor organer i FN systemet.

Retningslinjer om Sametingets internasjonale deltakelse gjennom Norges delegasjon overfor organer i FN-systemet – regjeringen.no

Når man leser om Sametingets internasjonale deltakelse innenfor FN-systemet så ser man at også her har de etablert et maktapparat. Det er vel Sametinget som rapporterer til FN, og hva får FN vite om befolkningen innenfor de områder som i dag kalles «samiske områder»? Har det noen gang vært tatt opp med FN hvilke konsekvenser samepolitikken har fått for majoriteten og andre minoriteter, som bebor disse områdene.   Å bruke FNs institusjoner for å utøve press på nasjonale myndigheter for å oppnå politiske endringer har blitt en ganske effektiv strategi de siste tiårene for frivillige organisasjoner, inkludert urfolksorganisasjoner».

—————————————————————

Vedlegg

Mer om disse rasediskriminerende lovendringene kan leses i vedlagte dokument  «Statsminister Erna Solberg – ingen diskriminering» som vi sendte som  svar i 2019 til Erna Solbergs uttalelse 17. januar 2019 da hun uttalte «Vi har ingen lover som skiller på etnisitet.»  Dokumentet er fortsatt like aktuelt. Mer utfyllende opplysninger finner du på dokumentet : Har Norge lover som skiller på etnisitet | EDL

I tillegg så har følgende skjedd etter 2019 som bygger ut privilegiene og forskjellsbehandler på etnisk og avstamningsmessig grunnlag:

ILO 169 inn i samelovens formålsparagraf.

Ny veileder Plan- og bygningsloven – reindrift.

Regjeringsbeslutning juni 2021 om overføring av statsgrunn i Troms og Nordland til Sametinget og fylkeskommunene og etablering av forvaltningsorganet Hålogalandeiendommen (a la Finnmarkseiendommen).

Endringer i samelovens språkregler (30. mai 2023)

——————————————————————-

Vi viser også til utredninger/NOU’er som er bestilt av regjeringene med politisk mandat som innebærer diskriminering på etnisk og avstamningsmessig grunnlag:

Minerallovutvalget (urfolksvederlag til Sametinget og reineierne).

Ytringsfrihetskommisjonen («felles samisk medieselskap som samer selv bestemmer over, og som er uavhengig», og at NRK Sápmis eierskap utredes).

Sametingets reindriftslovutvalg med forslag til ny reindriftslov; indre selvstyre og lovfestet arealvern.

Rapport fra SALT Lofoten AS april 2023 på oppdrag fra KDD om kartlegging og ivaretakelsen av «hensynet til sjøsamisk fiske» i arealplanleggingen i kommunene.

Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Ved siste valg var det ca. 20.500 personer i landet som stod innmeldt i Sametingets valgmanntall. 14.084 av disse stemte ved Sametingsvalget. Det vil si 68,5%. Til sammenligning stemte 77,2 % ved Stortingsvalget.

Samepolitikken som føres berører flere hundretusen mennesker i landet vårt.

Samiske rettigheter har nå fått et slikt omfang at vanlige politikere må få klargjort hva som er prinsipielle hovedlinjer i sakskomplekset. Et slikt grunnleggende spørsmål er om urett mot den ikke-samiske befolkning må aksepteres for å innfri den samisk rettsfølelse.

Betegnelsen urfolk anvendt på moderne velutdannede urbane mennesker i dagens Norge er nærmest komisk. Ordet brukes nå på en måte som ikke harmonerer med vanlig språkbruk og er ikke å finne i norske oppslagsverk. FNs konvensjon for sivile, politiske og kulturelle rettigheter, og poengterer i artikkel 27 de avvik fra ”likhet for loven” som aksepteres for minoriteter. Det som mer enn noe preger den politiske utvikling i vår del av verden, er oppslutningen om fellesskapets verdier. Fundamentet for den rett fellesskapet hviler på, er at mennesket fra fødsel av er gitt retten til frihet og likeverd. Vi aksepterer å avgi frihet (selvråderett) til fellesskapet fordi det gir oss trygghet. Dette skjer gjennom demokratiske frie valg hvor alle stemmer teller likt.

Vi håper vi ikke må oppgi troen på vårt likeverd.  Her bør prinsippet om borgernes likeberettigelse etter FNs konvensjon for sivile, politiske og kulturelle rettigheter, artikkel 26, avveies mot kravet om særstilling av minoriteter etter konvensjonens artikkel 27. Særlig gjelder det avgrensningen av begrepet kultur. Norge er i dag et flerkulturelt multi-etnisk samfunn hvor likeverd og likhet for loven bør rage høyt.