Uansett hva historien er når det gjelder den norsk statens behandling av samene, så rettferdiggjør det ikke at den norske staten i dag bedriver en rasediskriminerende, forskjellsbehandling av samer og ikke-samer. Dette ved at det er vedtatt lover og ordninger som innebærer at samene er blitt tildelt en rekke, permanente, særrettigheter og politiske privilegier som innebærer en forskjellsbehandling på etnisk – og avstammingsrelatert grunnlag. Forskjellsbehandling på et slikt grunnlag er rasediskriminerende.

Denne typen forskjellsbehandling er forbudt ifølge flere menneskerettighetskonvensjoner.  Disse konvensjonene er  til og med  inkorporert i vår Grunnlov.

Vi nøyer oss her med å nevne «FN-konvensjonen mot aller former for rasediskriminering» hvor det i artikkel 1. 1.  heter at «I denne konvensjon betyr uttrykket «rasediskriminering» enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet: område av det offentlige liv.»

Det er dette innholdet vi sikter til når vi benytter ordet rasediskriminering.

Vi vil også minne om at i denne konvensjonen påpeker FN også at «diskriminering mellom mennesker på grunn av rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse er en hindring for vennskapelige og fredelige forbindelser mellom nasjonene og kan forstyrre freden og sikkerheten blant folkene og det gode forhold selv mellom personer som bor side om side i samme land,»

Slike konsekvenser av den samepolitisk, motiverte forskjellsbehandlingen av samer og ikke-samer er det ikke vanskelig å få øye på i dag.

Denne viktige- og sentrale problemstillingen har Sannhets og forsoningskommisjonen valgt å overse.  Kommisjonen har i stedet antydet at flere rasediskriminerende tiltak og ordninger bør innføres. Dette er en trist utvikling av vårt felles samfunn, med tanke på at demokrati og likeverd for andre minoriteter og majoriteten av befolkningen stadig krympes inn.

Dette kan ikke bety annet enn at kommisjonen mener at befolkningen i Norge skal forsone seg med at det finnes en rekke samepolitisk motiverte lover og ordninger som er rasediskriminerende. Kommisjonen mener tydeligvis også at befolkningen bør forsone seg med tanken på at flere slike lover og ordninger kan komme. Det er altså befolkningen som må betale regningen for myndighetenes forfeilede politikk gjennom tidene.

Når kommisjonen tydeligvis mener at befolkningen i Norge skal ha en forsonende holdning til permanente, rasediskriminerende lover og ordninger har den misforstått sitt mandat. At kommisjonen i tillegg tydeligvis tror og mener at rasediskriminerende, forskjellsbehandling virker forsonende, gjør ikke saken bedre.