Det synes å gå veien for etnonasjonalistene i Sametinget, hvis ikke grasrota tar skikkelig affære, nu straks. Den pågående demontering av demokratiet, folkestyret og det kommunale selvstyret må stanses.
Her noen betraktninger om situasjon og utviklingstrekk i avstamningspolitikken.
«Norge bør ha ytterligere tiltak til fordel for samene, ikke færre» heter det i et brev til meg den 4. april fra «Politisk avdeling for urfolk og nasjonale minoriteter» (SAMI) i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Varselskuddet fra SAMI stemmer:
Kommunal- og forvaltningskomiteen i Stortinget behandler i disse dager forslag fra KDD om «Endringer i sameloven (endringer i språkregler)». Forklaringen om at lovforslaget dreier seg om «endringer i språkregler» er forsøk på tåkelegging, desinformasjon og en direkte politisk avsporing. Departementet og Sametinget er i all hovedsak enige om innholdet i lovforslaget som egentlig innebærer en effektivisering av arbeidet med å bygge og utvikle mer sametingsmakt. Forvaltningsområde for samiske språk deles inn i tre ulike kommunekategorier, kalt språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner samt en ordning for storbykommuner.https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=93529
For kort tid siden opplyste KDDs (regjeringens) ansvarlige for «samiske saker» Nancy Charlotte Porsanger Anti (Sp), statssekretær i departementet, at regjeringen legger opp til signering av Nordisk samekonvensjon i løpet av 2023. Kommuner og fylker blir slik jeg forstår det, ikke hørt før signeringen finner sted. En eventuell ratifikasjon av konvensjonen innebærer at landets myndigheter trekker seg ut og overlater premisser for utviklingen av nordlige områder i landet til beslutninger i sametingene og Samerådet. (Statsekretæren var i forrige periode 1. vara til Sametinget og Stortinget for Sp. Hun er reineier). Har folkevalgte organer i kommunestyrer og fylkesting nord for Dovre fremsatt krav om å få samekonvensjonen til uttalelse? Hvis ikke, bør de absolutt gjøre det, uten opphold.
På bestilling fra Landbruks- og matdepartementet fremmet Sametingets reindriftslovutvalg utkast til ny reindriftslov i fjor; – mandat indre selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift.
Nu er det fjord-, kyst- og havområdene som står for tur. «Sjøsamiske rettigheter» skal inn inn i lovverket sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR). Det fremgår av Sametingets budsjett for 2023 at arbeidet med «sjøsamiske rettigheter» skal prioriteres «i årene fremover». Målet er å «styrke sjøsamiske rettigheter» i lovverket. I budsjettet er det avsatt penger til gjennomføring av «en forstudie som skal se på mulig organisering av et lovutvalg.» (Ságat 01.11.2022).
For NSR dreier det seg om å få etablert en endelig struktur for «territoriet til to folk» (Jagland-regjeringen 1997); – den gangen idéen om nasjonen Sápmi omfattende hele 40% av Norges fastlandsområde. Med havområdet utenfor, samt i følge etnonasjonalitene, Svalbard og Jan Mayen med sokkelen. Fremdriftsplanen med måloppfyllelse, er rettet mot Nasjonaljubileet i 2030 – NORGE I TUSEN ÅR!
I mai skal Stortinget som kjent, stemme over forslaget om å endre «den samiske folkegruppe» i Grunnloven til «det samiske folk, som urfolk». «Det samiske folk» er pr definisjon samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Skulle så galt skje at forslaget oppnår kvalifisert flertall i Stortinget, betyr det «fra idé til faktura» for idéen Sápmi; – selvbestemmelse for «det samiske folk» med institusjonalisering av det etnokratiske, parallellsamfunnet, nasjonen Sápmi.
Silje Karine Muotka: «Urfolksrettigheter og menneskerettighetene i våre havområder»
Den 27. mars sendte jeg denne ytringen til Fiskeribladet:
«Den 17. mars 2023 fyrer sametingspresident Silje Karine Muotka av et varselskudd i Fiskeribladet. Hun skriver at spørsmålet om «menneskerettighetene og urfolksrettigheter» også gjelder i det hun omtaler som «våre havområder.»
Hun følger her opp sin forgjenger og partifelle Aili Keskitalo som under åpningen av Arctic Frontiers konferansen i 2015 uttalte «velkommen til Sápmi (..) Vi urfolk må være med når avgjørelser som gjelder våre regioner, blir tatt. Og vi vil ha en nøkkelrolle.»
En nøkkelrolle i politikkutvikling i nordområdet fikk NSR i 2016. Da ble Sametinget av regjeringen tildelt rollen som «regional samfunnsutvikler» fulgt opp med en samtidig anmodning til «nordnorske miljøer» om å tilrettelegge for at «de samiske interessene og Sametinget får koordinere sin politikk i Nord Norge.»
Kravet om menneskerettigheter og urfolksrettigheter i Norges havområder har ligget i kortene, på vent, siden 1997, da regjeringen Jagland proklamerte at «Norge er tuftet på territoriet til to folk, nordmenn og samer.»
«Territoriet til to folk» er planken i samerettsutvalgets NOU 2007:13 «Den nye sameretten». At Muotka trekker inn «våre havområder» i debatten om den såkalte samepolitikken, overrasker ikke. I kapittel 18 side 961 i NOU’en ramser utvalget opp 27 sektorlover som konsultasjonsplikten, i første omgang, skal gjelde for. En av disse lover er «lov 21. juni 1963 nr.12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster». Konsultasjonsplikt betyr forhandlingsplikt med formål å oppnå enighet.
Seks år senere, den 10.-12. 2013 finner ILO-169 konferanse som ble ledet av sametingspresident Egil Olli (Ap) og sametingsmedlem Aili Keskitalo (NSR) fremgår det av sluttdokumentet som ble vedtatt oversendt FN-organer, at «Alle folk, herunder urfolk og nasjoner, har rett til selv å bestemme over sine land, territorier og ressurser, inklusive vann … » ABC-nyheter rapporterte fra konferansen: «Urfolk krever vetorett over olje-, gass- og gruveutvinning» og gjengir en uttalelse fra Olli og Keskitalo om at «Erklæringen innebærer at Sametinget bør få vetorett». Daværende sametingspresident Egil Olli (Ap): « (..) Vi mener at det som er definert som nasjonale ressurser, også er urfolksressurser. Vi mener utbyttet må deles (..) »
Syv år senere kommer regjeringen samepolitikerne til hjelp. I juli 2022 ble minerallovutvalgets utredning «NOU 2022: Ny minerallov» gjort kjent. I tråd med regjeringens mandat foreslår utvalget at erstatning omtalt som urfolksvederlag, skal utbetales av gruvedriften til reineierne og Sametinget.
«Mineralutvinning på havbunnen kan bli en ny og viktig havnæring for Norge. Regjeringen foreslo å bevilge 30 millioner til kartlegging av havbunnsmineraler», skriver Olje- og energidepartementet i sin pressemelding 7. oktober 2020 om statsbudsjettet 2021. Undersjøiske naturforekomster er inkludert i tradisjonelle samiske områder («Den nye sameretten», Bind B, sidene 961 og 962). Som en del av kulturarven kan virksomhet basert på «undersjøiske naturforekomster» pr definisjon bli å forstå som samisk kulturutøvelse.
Dette betyr: Forhandlinger i forkant. Forhandlinger underveis. Forhandlinger i etterkant (etter at høringsuttalelser er vurdert). Forhandlinger om Olje- og energidepartementets beslutning, – hvis NSR i Sametinget ikke liker OEDs beslutning.
Og så samme runde om igjen dersom beslutning om utvinning av mineralene blir iverksatt.
«Bruk av kunnskapsgrunnlag i konsekvensutredninger og arealplanlegging i sjø»
Dette er overskriften på en rapport som SALT Lofoten AS har utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og distriktsdepartementet. Rapporten ble lagt inn på KDDs hjemmeside den 3. april 2023
Jeg siterer fra rapporten:
«5.2.2.2. Fiskeriinteresser og samisk kultur- og naturgrunnlag
Kommunene må trekke inn hensynet til fiskerier når sjøarealer planlegges. Fiskeri er ikke oppgitt som et eget tema i KU-forskriften, men hensynet til de marine naturressursene og de verdier fiskeriaktiviteter representerer økonomisk og kulturelt gjør at temaet indirekte kommer inn under temaene naturmangfold, samisk kultur- og naturgrunnlag og økosystemtjenester.
Kartleggingen viser at fiskeri har vært behandlet som et eget tema i alle casestudiene for sjøarealer. Dette er også en fornuftig tilnærming for å synliggjøre betydningen av fiskeriaktiviteten og sikre god medvirkning fra fiskeriinteresser i planprosessene. Kommunene må trekke inn hensynet til samisk natur- og kulturgrunnlag i arealplanlegging i sjø i de kommunene der det er samisk befolkning eller interesser (for eksempel flyttleier i forbindelse med reindriften), men kartleggingen har avdekket at hensynet til sjøsamisk fiske kan reise særlige utfordringer rundt hvordan sjøsamisk fiske defineres og kartlegges, og hvordan kommunene skal ta hensyn til slike interesser i arealplanleggingen.
I innspillsmøte i prosjektet 18. januar 2023 informerte Fiskeridirektoratet om at det pågår dialog med Sametinget om hvordan kartdata om sjøsamiske interesser kan forbedres. Det ble også trukket frem at dette er et tema som er lite omtalt i regelverk og føringer fra det offentlige (i motsetning til f.eks. reindrift). I Sametings planveileder punkt 4 bokstav c er det gitt en anbefaling om at ny arealbruk i plan- og bygningslovens virkeområde må vurderes opp mot virkningene tiltakene vil ha for eksisterende fiskeplasser og gyteområder, med vekt på tradisjonell kunnskap. Det er vår vurdering at det for viltlevende marine ressurser er viktig å få kartlagt alle former for lokalt, tradisjonelt og kystnært fiske i sjøsamiske områder.
Det er uenighet mellom staten og Sametinget i tolkningen av folkerettslige forpliktelser for det som gjelder eksistensen av eventuelle eksklusive rettigheter til viltlevende marine ressurser for befolkningen i samiske områder. Stortinget har ikke anerkjent at det eksisterer kollektive eller individuelle rettigheter til fiske i sjø på grunnlag av urfolksrettigheter, men krav om kollektive eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø- og fjordområder i Finnmark kan fremlegges for Finnmarkskommisjonen, jf. finnmarksloven § 29 første ledd andre punktum. Slike krav kan også legges fram for ordinære domstoler.»
«5.5. Avsluttende merknader om framtidige forskningsbehov
Til slutt er det et poeng at det i lys av nyere rettspraksis om naturressursforvaltning, senest blant annet med Fosen-dommen92 og reindriftens betydning for vindkraftutbygging, også vil være viktig at hensynet til minoriteter og urfolk vies mer oppmerksomhet i forskning på hvordan framtidens planlegging og forvaltning av kyst- og sjøarealer best kan gjennomføres for å oppnå nasjonale og internasjonale miljømål.»
Avslutning:
Samerådet og Sametinget har som overordnet målsetning å ivareta samenes interesser som ett folk, styrke samenes samhørighet over grensene og arbeide for at samene i fremtiden erkjennes som ett folk, med rett til selvbestemmelse.
.Dette skjer i vårt multietnisk samfunn: Majoritetsbefolkningen og nasjonale minoriteter ofres på menneskerettighetens alter for å tilfredstille kravene til det etnokratiske Sametinget som stadig blir tildelt mer makt på bekostning av andre. Skjønner rikspolitikerne hva de skriver under på?