Det er fremmet et forslag til endring av Grunnlovens §108. Ifølge opplysninger på Stortingets hjemmeside skal saken være avlevert fra Kontroll og konstitusjonskomiteen til Stortinget, senest den 02.05.2023.

Derfor dette innspillet.

Jeg gjengir først begrunnelsen for forslaget og forslaget til grunnlovsendring.

Deretter gir jeg noen merknader og kommentarer til begrunnelsen for forslaget og til selve forslaget.

«Til Stortinget

Bakgrunn

Forslagsstillerne viser til at da Norge 20. juni 1990 ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, var det forutsatt at konvensjonen skulle gjelde for samene i Norge. Tilslutningen bygde på at staten Norge er etablert på territoriet til både samer og nordmenn. Begge folk hadde utvilsomt tilknytning til Norges landområder før de nåværende statsgrensene ble etablert. Ønsket om å synliggjøre samenes stilling som urfolk er fulgt opp gjennom Dokument 12:1 (2014–2015) og 12:28 (2015–2016) om forslag til endring i Grunnloven § 108. Ved behandlingen i Stortinget oppnådde ingen av forslagene grunnlovsmessig flertall. Flertallet uttrykte imidlertid et ønske om å finne en formulering som kan vedtas etter valget i 2021. Forslagsstillerne vil understreke betydningen av at samenes status som urfolk kommer klart til uttrykk også i Grunnloven. En slik status er rettslig og politisk uomtvistet, og fastslått av Høyesterett. Siden 2000 har den vært fastslått i § 17 i Finlands grundlag. Samtidig foreslås den endring at dagens uttrykk «den samiske folkegruppe» endres til «det samiske folk». En slik endring er nødvendig allerede som rent språklig konsekvens av det foreslåtte tillegget om samene som urfolk. Endringen vil ikke innebære at virkeområdet for bestemmelsen blir et annet enn i dag. De foreslåtte endringene vil ikke på noe punkt gi § 108 et annet rettslig innhold enn paragrafen hadde før endringene trer i kraft.»

«Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

§ 108 skal lyde: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

– Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at det samiske folket, som urfolk, kan tryggje og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt. 19. juni 2020»

Merknader og kommentarer til begrunnelsen for forslaget og til forslaget

Forslagsstillerne skriver at :«Forslagsstillerne viser til at da Norge 20. juni 1990 ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, var det forutsatt at konvensjonen skulle gjelde for samene i Norge.»

Ja, det ble forutsatt, men det ble aldri utredet eller drøftet om samene i Norge er en slik befolkningsgruppe. Påstanden om at konvensjonen gjelder for samene i Norge, er derfor en udokumentert påstand, som blir fremmet som en ubegrunnet doktrine og som en besvergelse.

Det var også noe annet som ble forutsatt da Stortinget anbefalte ratifisering den 7.juni 1990, da saken ble behandlet i Stortinget. Saksordfører var Karita Bekkemellem (Ap) opplyste i sin redegjørelse blant annet at «Konvensjonen kan ikke anses å stille krav om særrettigheter for urbefolkninger».

Uttalelsen til Bekkemellem baserte seg på opplysninger som ble gitt i en høringsuttalelse fra Justis- og politidepartementet, hvor det blant annet ble hevdet at «konvensjonen ikke kan anses for å stille krav om særrettigheter for urbefolkningene».Justisdepartementet hevdet også at ILO-konvensjon nr 169 ikke innebar nye regler som står i motstrid med norsk rett og at det derfor «ikke (er) grunn til å kreve bestemte endringer av norske interne regler før en norsk ratifikasjon kan finne sted».  Ettertiden har vist at dette var en bevisst feilinformasjon fra departementets side.

Regjering og Storting har i ettertid, glatt sett bort ifra denne forutsetningen.

Se for øvrig vedlegget: «Hvordan gikk det til at samene ble et urfolk?»(C107)

Det er her på sin plass også å minne om at det heller ikke senere er blitt utredet som samene i Norge lever under slike forhold at ILO-konvensjon nr. 169 fortsatt gjelder for dem. For meg ser det ut som om at det hersker en forestilling om at samene er en «ILO-169-gruppe» i generasjon etter generasjon, uavhengig av enhver samfunnsmessig utvikling.

En skulle for øvrig tro at det ville vært en selvfølge å få gjennomført en utredning om samene i Norge fortsatt er for et urfolk (En «ILO-169-gruppe».) å regne, før en fremmer og behandler et forslag om å skrive inn i Grunnloven vår at samene er et urfolk. Dessverre så ser det ut som om visse Stortingsrepresentanter synes at slikt ikke er viktig. Å ha faktabaserte grunnlovsbestemmelser er tydeligvis ikke så viktig lenger for visse stortingsrepresentanter.

Forslagsstillerne skriver at «Forslagsstillerne vil understreke betydningen av at samenes status som urfolk kommer klart til uttrykk også i Grunnloven. En slik status er rettslig og politisk uomtvistet, og fastslått av Høyesterett.»

Det naturlige spørsmålet her er: Hvilken betydning? Det har forslagsstillerne ikke gitt noen informasjon om. Dessuten så er påstanden om at samene er et urfolk i høyeste grad omtvistet.

Dernest så er påstanden om at Høyesterett har fastslått at samene er et urfolk, en bløff. Norske rettsinstanser har aldri tatt stilling til om samene i Norge er for et urfolk å regne. At det i rettsprosesser er blitt fremmet slengbemerkninger om at samene er et urfolk, endrer ikke på dette.

Dersom det er Selbudommen de siktes til her, så understreket både førstevoterende og andrevoterende i sine prosedyrer at det er uvesentlig for saken om samene er for et urfolk å regne. Under avstemmingen stemte dommerne i Høyesterett over om de «i det vesentlige» var enig med førstevoterende og med andrevoterende. Det som var vesentlig her, var om de aktuelle reindriftssamene, i henhold til hevdsloven og alders tids bruk, hadde beiterett til et område i Selbu eller ikke.  Dommerne tok altså i sin avstemming ikke stilling til om samene er for et urfolk å regne.

Forslagsstillerne viser til at «Siden 2000 har den (Statusen som urfolk, min anmerkning) vært fastslått i  § 17 i Finlands grundlag.»

Til dette er å si at dette spørsmålet bør stortingsrepresentantene vurdere på et sjølstendig grunnlag, uavhengig av hva andre land har vedtatt og/eller uttalt. Om en mener at en i denne sammenhengen må dilte etter andre land på usjølstendig vis,så burde jo dette tilsi at den norske ratifiseringen av ILO-konvensjon nr. 169 blir oppsagt på grunn av at verken Sverige eller Finland har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169. Ikke sant?

Dernest: I § 17 i Finlands Grundlag kan en lese at  «Samerna såsom urfolk samt romerna och andra grupper har rätt att bevara och utveckla sitt språk och sin kultur.». Som en kan se, så blir alle grupper i Finland gitt en grunnlovsfestet rett til å kunne bevare sitt språk og sin kultur.  Stortinget mener tydeligvis at det er kun samene i Norge som har et behov for et slikt grunnlovsvern.

Det foreslås altså at «det samiske folk, som urfolk,» skal skrives inn i §108.

Det er allerede grunnlovsfestet hvem som er folket i Norge. Det norske folket er alle de som har stemmerett i Norge/er norske statsborgere (§§ 49 og 50).

Her fremmes det et forslag om at det skal grunnlovsfester at samene skal betegnes på to måter – som «det samiske folk» og som «urfolk».

Ordet folk er flertydig. Forslagsstillerne har ikke gitt noen antydning om hvilken mening som i denne sammenhengen skal legges i begrepet folk. Er det for eksempel folk i folkerettslig forstand?

Forslagsstillerne forklarer at ordet urfolk i dette tilfellet betyr at samene i Norge et urfolk i den samme betydning som ILO konvensjon nr. 169 legger i formuleringen «indigenoues and tribal peoples». Dette innebærer igjen at det blir grunnlovsfestet at samene er berettiget til å bli tildelt de særrettighetene og politiske privilegiene som er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169. Hva skulle det ellers bety?

I artikkel 10 i denne konvensjonen pålegges de stater som har ratifisert konvensjonen, for eksempel, å straffe personer innen urfolkene mye mildere enn personer innen den øvrige befolkningen, om de forbryter seg mot landets lover. Altså et pålegg om å fravike prinsippet om likhet for loven når det kommer til strafferetten.

I over 200 år har Norge, ifølge §1 i Grunnloven vår, vært «et (…)udelelig (…) rike». Med udelelig siktes det i Grunnloven til både land og folk.

Om forslaget blir vedtatt, innebære det at det vil bli grunnlovsfestet at befolkningen i Norge består av samer og de andre.  Samene blir i tillegg omtalt både som «det samiske folk» og som «urfolk». Et slikt grunnlovsinnhold vil være temmelig spesielt og føre til forvirringer. Kan Stortinget være seg bekjent av slikt?

I den nåværende Grunnloven er statsborgerne i Norge omtalt som «folket». Dette uavhengig av etnisitet, avstamming, kjønn, inntekt, rikdom, yrke, stilling, sosial status osv. Det har altså i over 200 år vært nedfelt i vår konstitusjon at befolkningen i Norge er ett folk.  Det er dermed i dag grunnlovsfestet at Norge er en mononasjonal stat.

Blir grunnlovsforslaget vedtatt, vil det bli grunnlovsfestet at Norge er en plurinasjonal stat. Norge vil, konstitusjonelt sett, da gå over i en ny statsform.

Dessuten vil det bli grunnlovsfestet at befolkningen i Norge består av samene og de andre.

Ønsker Stortingsrepresentantene virkelig at vi skal ha en Grunnlov med et slikt innhold?