Jeg er født og oppvokst i Loppa kommune og kjenner derfor en del til forholdene i denne kommunen. Min bakgrunn gjør at  det som har vært utviklingen i Loppa kommune interesserer meg spesielt.

Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i perioden 1845 -1930 folketellinger i Norge hvor det også ble registrert hvilket språk som ble snakket av den enkelte og hvilken avstamming den enkelte hadde. Hvordan dette ble gjort, varierte noe fra folketelling til folketelling. Noen ganger språk, noen ganger avstamming og noen ganger både avstamming og språk.

De språkene og avstammingene som ble registrert i 1920 var «norsk, lappisk og kvensk». I en del av folketellingene hvor avstamming ble registrert, ble det også registret om en person var «blandet». Dette vil si om de var barn av for eksempel ei norsk mor og en samisk far.  Slik var det ved folketellingen i 1920.

De norske ble betegnet som norsk, de samiske ble betegnet som lapper og de finske/finsktalende ble betegnet som kvensk.

Folketellingene ble grovt sett gjennomført hvert tiende år.

Personopplysningene, knyttet til den enkelte registrerte/opptalte, er unndratt offentlighet i 100 år. Dette betyr at den siste folketellingen som personopplysningene er offentliggjort fra, er folketellingen som ble gjennomført i 1920.

Jeg har gått igjennom personopplysningene for folketellingen fra 1920 for Loppa kommune og talt opp antallet personer som tilhørte de forskjellige «nasjonalitetene». Dvs. hvilken etnisk tilhørighet foreldrene hadde.

Jeg har også talt opp «hvilket sprog som taltes til daglig i hjemmet».

Hver og en som ønsker det, kan gå inn på https://media.digitalarkivet.no/view/74325/889  og se etter, for eksempel hva som er skrevet ned når det gjelder ens egne forfedre og formødre og andre eventuelt kjente, samt eventuelt se etter om jeg har en riktig opptelling.

Ifølge min opptelling fra «personbladene» bodde det 1720 personer i Loppa kommune i desember 1920.

Opptelling med utgangpunkt i registrert språklig tilhørighet

Norsktalende: 1307 personer.

Samisktalende: 406 personer.

Finsk/kvensk talende: 7 personer.

Andel norsktalende av befolkningen i Loppa kommune: ca. 76%.

Andel samisktalende av befolkningen i Loppa kommune: 24%.

Andel finsktalende av befolkningen i Loppa kommune: 0,4%.

Opptelling med utgangspunkt i avstamming

Norsk avstamming: 649 personer.

Samisk avstamming: 343 personer.

Finsk/kvensk avstamming: 48 personer.

Blandet avstamming: 672 personer.

 Andel av befolkningen i Loppa kommune med norsk avstamming: 38%

Andel av befolkningen i Loppa kommune med samisk avstamming: 20%

Andel av befolkningen i Loppa kommune med finsk/kvensk avstamming: 3%

Andel av befolkningen i Loppa kommune med blandet avstamming: 39%.

Forskjell i fordeling mellom språklig tilhørighet og avstamming

Norsk

Norsk språk: 1307 personer  –   Norsk avstamming: 649 personer.

Det var 658 flere personer som snakket norsk enn de som var av norsk avstamming. Sagt på en annen måte. Det var omtrent dobbelt så mange som snakket norsk som antallet som var av norsk avstamming. Overgangen fra finsk/kvensk språk- og fra samisk språk til norsk språk, var ganske stor i 1920.

Forklaringen til at det var 649 flere personer som snakket norsk enn antallet som var av norsk avstamming, er dels at noen av de som var av samisk avstamming og finsk/kvensk avstamming snakket norsk i hjemmene, men først og fremst at en stor andel av de som var av blandet avstamming snakket norsk i hjemmene.

Samisk

Samisk språk: 406 personer – Samisk avstamming: 343 personer.

Det var 63 flere personer som snakket samisk enn de som var av samisk avstamming.

Hovedårsaken til at det var 63 flere personer som snakket samisk enn de som var av samisk avstamming, var at en god del av de som var av blandet avstamming snakket samisk i hjemmene.

Finsk/kvensk

Finsk/kvensk språk: 7 personer – Finsk/kvensk avstamming: 48 personer.

Det var 41 flere personer som var av finsk/kvensk avstamming enn antallet personer som snakket finsk/kvensk.

De fleste som var av finsk/kvensk avstamming snakket norsk i hjemmene. Noen få snakket samisk i hjemmene. Derfor var det 41 flere som var av finsk/kvensk avstamming enn de som snakket finsk/kvensk i hjemmene.

Blandet avstamming

Et flertall av de som ble registret som blandet ble registrert som norsktalende. Et mindretall av de blandete snakket samisk. Nesten ingen ble registrert som finsk/kvensk talende.

Innflyttere til Loppa kommune

I opptellingen ble det også registrert hvem som var født utenfor Loppa kommune, samt hvor de i så tilfelle, var født.

Ifølge opptellingen var 535 personer født utenfor Loppa kommune. Dette utgjorde 39% av befolkningen i Loppa kommune.

Denne registreringen forteller at i perioden 1845 -1920 var det en stor innvandring til Loppa kommune. (Den som var født i 1840 var 80 år i 1920. Jeg valgte derfor dette året, fordi at det var nok få i Loppa kommune som var over 80 år den gangen.)

Fra Nord-Troms innvandret det 195 personer til Loppa kommune i perioden.

Fra Nord-Sverige og Nord-Finland innvandret det 12 personer til Loppa kommune i perioden.

Bosetting i tellingskretser

Andsnes

Språk

Norsk: 97 personer.

Finsk/kvensk: 0 personer.

Samisk: 0 personer.

Avstamming

Norsk: 63 personer.

Finsk/kvensk: 7 personer.

Samer: 0 personer.

Blandet avstamming: 27 personer.

Frakkfjord

Språk

Norsk: 87 personer.

Finsk/kvensk: 0 personer.

Samisk: 10 personer.

Avstamming

Norsk: 58 personer.

Finsk/kvensk: 1 person.

Samisk: 13 personer.

Blandet: 25 personer.

Loppa øy og Loppakalven

Språk

Norsk: 146 personer.

Finsk/kvensk: 0 personer.

Samisk: 0 personer.

Avstamming

Norsk: 113 personer.

Finsk/kvensk 1 person.

Samisk 2 personer.

Blandet: 30 personer.

Sandland

Språk

Norsk: 123 personer.

Finsk/kvensk: 0 personer.

Samisk: 3 personer.

Avstamming

Norsk: 85 personer.

Finsk/kvensk: 2 personer.

Samisk: 6 personer.

Blandet: 35 personer.

Bergsfjord og Silda

Språk

Norsk: 340 personer.

Finsk/kvensk: 6 personer.

Samisk: 136 personer.

Avstamming

Norsk: 190 personer.

Finsk/kvensk: 6 personer.

Samisk: 163 personer.

Blandet: 115 personer.

Nuvsfjord

Språk

Norsk: 102 personer.

Finsk/kvensk: 1 person.

Samisk: 119 personer.

Avstamming

Norsk: 11 personer.

Finsk/kvensk: 10 personer.

Samisk: 33 personer.

Blandet: 163 personer.

Ytre og indre Øksfjord

Språk

Norsk: 412 personer.

Finsk/kvensk: 0 personer.

Samisk: 138 personer.

Avstamming

Norsk: 129 personer.

Finsk/kvensk: 15 personer.

Samisk: 126 personer.

Blandet: 277 personer.

Tilleggsopplysninger

I Troms var det 6089 blandete personer i 1920. (3214 personer var norsk-samisk, 1656personer  var norsk-kvensk, 1219 personer var samisk-kvensk)

I Finnmark var det 4901 blandete personer i 1920. (1742 personer var norsk-samisk, 1782 personer var norsk-kvensk, 1377 personer var samisk-kvensk)

Se s.54. https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_081.pdf

Regler for opptellingen

Fra samme hefte s.49  https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_081.pdf

«Ved de norske folketellinger har der fra 1845 av vært innhentet opgaver over antallet av finner (lapper, samer) og kvener. Det er imidlertid meget vanskelig å fastslå til hvilken rase de forskjellige personer skal henregnes efter sin avstamning. Det er ikke vanskelig så lenge det bare forekommer rene raser, men i vårt land, hvor nordmenn, finner og kvener har bodd side om side i århundreder, er der litt efter litt og med sterkere fart i den siste tid, foregått blandinger. Det er derfor ikke lett bare på grunnlag av de besvarelser man har i folketellingsskjemaet å foreta en riktig gruppering.

Grupperingen bygger i 1920 på følgende spørsmål ved folketellingen:

17 a Nasjonalitet: Norsk — Lappisk (fastboende) — Lappisk (nomadiserende) —

Kvensk — Norsk-Lappisk — Norsk Kvensk — Lappisk-Kvensk.

17 b. Hvilket sprog tales til daglig i hjemmet: Norsk — Lappisk — Kvensk.

Spørsmålene blev besvaret ved understrekning. Skjemaet inneholdt dessuten beskjed om at alle «blandede» som overveiende tilhørte én nasjonalitet (efter avstamningen) skulde understreke denne med 2 streker. Ved denne tellingsmåte har man opnådd å få fullstendigere opgaver over de blandede, og man har sloppet å få blandede med uopgitt avstamning».

Ved bestemmelsen av nasjonaliteten har man fulgt følgende regler

Som norske er regnet :

1. De rene norske og de overveiende norske uansett sproget. (Herunder også utlendinger som ikke er av finne- eller kvenavstamning )

‘2. Norsk-finn og norsk-kven (halvblandet) som til daglig taler norsk.

3. Blandet av norsk og norsk-finn eller norsk og norsk-kven uansett sproget.

Som kven er regnet:

1. Rene kvener.

2. Norsk-kven og finn-kven (halvblandet) som til daglig taler kvensk.

3. Blandet av kven og kven-blandet uansett sproget.

Som finner (lapper) er regnet:

1. Rene finner.

2. Norsk-finn og finn-kven (halvblandet) som til daglig taler finnemål (lappisk).

3. Endelig har man vært nødt til å regne følgende for finn-kven (like meget

finn og kven) :

1. Finn-kven (halvblandet) soin enten brukte bare norsk eller både kvensk og

finnemål til daglig sprog.

2. Blandet av norsk-kven-finn uansett sproget.

3. Nogen yderst få norsk-finner som talte kvensk til daglig og norsk-kvener som

talte finnemål.

Den siste gruppe med 2 800 finn-kvener er ny ved denne folketelling. Henimot halvparten av dem var halvt finn, halvt kven, resten hadde noget norsk blod i årene. I den procentvise fordeling efter nasjonalitet i tabell 5 har man fordelt dem med halvparten på hver nasjonalitet. En fullstendig ovèrsikt over avstamnings- og sprogforhold og over grupperingsmåten er gitt i tabell 4, side 48 flg.

For å holde oss mest mulig i overensstemmelse med den tidligere inndeling, har vi her fordelt finn-kvenene efter følgende system :

Som norske er regnet alle norskblandede som talte norsk og halvparten av de norskblandede som talte både finnemål og kvensk. Som finner er regnet alle finn-blandede som talte finnemål og halvparten av de finn-blandede som talte både finnemål og kvensk. Som kvener er regnet alle kven-blandede som talte kvensk og halvparten av de kven-blandede som talte finnemål eller både finnemål og kvensk. Dette skulde komme den gamle inndeling så nær som mulig. (Blandet av finn og finn-norsk eller finn-kven uansett sproget.»

(Finn er her betegnelsen på en same.)

Som en kan se så er det ikke enkelt å lage regler for katalogisering av en språklig blandet- og en blandet befolkning også ut ifra avstamming. Det var nok derfor en ga opp å gjøre en slik opptelling etter folketellingen i 1930.

Befolkningsutviklingen i Loppa kommune i perioden 1769 -1930

Tallene er basert på SSB-folketellinger i perioden 1769 -1930. I en del folketellinger ble også «blandete» talt opp. I denne tabellen har jeg tatt med bare «ublandete». For de norske har jeg også tatt med der hvor dette er registrert som «i det vesentlige norsk».

I 1769 ble også ikke-norske registrert. Denne etniske katalogiseringen ble tatt opp igjen i 1845.