Inneværende uke er det plenumsmøte i Sametinget. Sametingets budsjett for 2023 skal vedtas og tinget skal ta stilling til forslaget fra minerallovutvalget til Ny minerallov (NOU 2022: 08) og forslaget til Ny reindriftslov fra Sametingets reindriftslovutvalg. Finansiering av rikspo-litikerskapt aktivisme med påfølgende utgiftseksplosjon, står på agendaen. Egentlig.

Sametingsrådets budsjettforslag med retning og prioriteringer i budsjettet innvarsler videre vekst for Sametinget territorielt, i saksfelt og i byråkrati. Det blir stadig dyrere for skattebetalerne med samelandsbevegelsen i maktposisjon. Det uroer politikerne, men …

Rikspolitikerne har bundet seg til masten og vil nærmest på autopilot sørge for opptrapping av bevilgningene til «Sametinget og samiske formål» i årene som kommer. Dette blant annet som følge av tidligere politisk premissgivende beslutninger som innebærer økt aktivitet i sametingsystemet, – etter endring av sameloven i fjor, også utenfor «de tradisjonelle samiske områder». Så her tuller det på seg.

Riksmyndighetene leter nu etter andre måter å løse den myndighetspålagte virksomheten til Sametinget på finansielt, enn bare med overføring av penger over statsbudsjettet til Sametinget og samiske formål, herunder også til reindriften.

Minerallovutvalget fremmer konkrete forslag som fremstår som praktiske løsninger på det økte pengebehovet. De forslag som utvalget fremmer, er i tråd med mandatet utvalget fikk av forrige regjering. Mer om dette lenger nede i innlegget.

Så noen ord om Sametingets totalbudsjett. Det er på kr 591 214 000. Koblinger og krysskoblinger mellom saksfelt vanskeliggjør sammenligninger. Imidlertid fremstår arbeidet med kultur og kulturminnevern som budsjettvinner med kr 170 218 000, som i politisk henseende kan plusses på med i alle fall 8,5 mill, som er avsatt til arbeidet med «urfolksrettigheter». Budsjettaperen er paradoksalt nok Sametingets næringsvirksomhet. Denne budsjettposten reduseres til 36 mill.

Budsjettvinner er også partiene og de fem medlemmene av sametingsrådet (fire fra NSR og en fra Sp) med tre rådgivere som til sammen får 13,1 mill i godtgjørelse; – en økning på 5,3%.  Samiske hovedorganisasjoner (NSR og SFF ?) får 3,7 mill i støtte og det er satt av 7,4 mill til partistøtte i tre forskjellige ordninger. Mange penger til å produsere avstamningspolitikk.

Tidligere stortingsvedtak binder opp og er blitt utgift til utgifts ervervelse. Eksempelvis er det i budsjettet avsatt 1,2 mill til arbeide med samiske stedsnavn og 3,7 mill til oppfølging av anbefalingene (etnopolitiserende sådanne) i NOU 2016: 18 «Hjertespråket». Anbefalingene i «Hjertespråket» er sterkt preget av utvikling av avstamningspolitikk og fremstår nærmest som en veiledning i fremtidig bygging av sametingsmakt i kommunene.

Sametingets politiske sekretariat teller 16 ansatte.  Med flertallsvedtaket i Stortinget i fjor om konsultasjonsplikt for kommuner og fylkeskommuner, har rikspolitikerne lagt forholdene til rette for å ansette flere saksbehandlere i sametingsystemet. Det koster og må finansieres.

Det som er definert som nasjonale norske ressurser, er også urfolksressurser, hevder same-landspolitikerne som mener at «utbyttet må deles».» Minerallovutvalget heller til samme oppfatning og foreslår at erstatning omtalt som urfolksvederlag, skal utbetales av gruvedriften til reineierne og Sametinget. Hva annet kunne utvalget gjøre? I mandatet til utvalget skriver den forrige regjeringen: «Utvalget skal foreslå minst en mulig løsning for urfolksvederlag som gir samene en del i nytteverdien knyttet til mineralvirksomhet i det tradisjonelle samiske området». Mandatet kan også ses på som en konkret oppfølging av erklæringen fra «verdens-konferansen om urfolk» i Alta 10.-12. juni 2013.

Det gjenstår å se hvordan regjering og Storting vil forholde seg til reineiernes forslag til ny reindriftslov. Forslaget bygger på oppnådd enighet i forhandlingsmøter med NSR og Norske Reindriftseieres Landsforbund (NRL) i mars 2019 om en utredning med mandat indre selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift.

I desember 2020 mottok Det Juridiske Fakultet ved UiT «nesten 8,5 mill i forskningsstøtte fra Norges forskningsråd, for å foreslå gode forvaltningsmodeller for land og naturressurser i de samiske områdene i Norge». (Ságat) Arbeidstittel GoSápmi. Pengene skal gå med til «å finne frem til grunnforvaltningen som tilfredsstiller forpliktelsene». Den 12. september 2022 presenterte reindriftslovutvalget, ved utvalgslederen professor Øyvind Ravna, juridisk fakultet, UiT, sitt forslag. Det er intet i lovforslaget som indikerer mindre behov for inntektsoverføring til samisk reindrift.

«Fratatt land bør som hovedregel tilbakeføres. Når tilbakeføring ikke er et mulig alternativ, kan andre former for kompensasjon være et alternativ, men bør da helst ha form av land som har samme størrelse og kvalitet» (Professor Øyvind Ravna under 30-års markering av ILO-169, Ságat 26. juni 2020).

Alt henger sammen med alt: Den 15. april 2021 sender sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) et brev til justisminister Monica Mæland med krav om å få fortgang i arbeidet med å følge opp NOU «Den nye sameretten»; – «styring og forvaltning av utmarksressursene i Troms og Nordland». Keskitalo minner Mæland i brevet om at distrikts- og digitaliserings-minister Linda Hofstad Helleland i møte 19. mars 2021 med henne «ga der uttrykk for viktigheten av at Sametinget i dette spørsmålet også er aktiv opp mot fagdepartementene». Keskitalo avslutter sin henvendelse slik: «Jeg håper du kan se til at arbeidet med den videre oppfølgingen av Samerettsutvalgets forslag nå kommer i gang, og at det holdes et møte med Sametinget der det søkes enighet om hvordan dette legges opp».

Den 12 juni 2021 kunngjør Hofstad Helleland i samtale med NRK regjeringsbeslutning om å gi Sametinget og reindriften eierskap til nasjonale naturressurser i Troms og Nordland og å skrinlegge ønsket her om bruk av Fjelloven.

Sånn går nu dagan. Gradvis overlater riksmyndighetene de nordligste landsdeler til sin egen skjebne og til beslutningene til samelandsgrupperinger i Sametinget som krever forhåndsin-formert samtykke om mål og strategier, fra det grenseoverskridende Samerådet i nasjonen Sápmi: – de nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og Den russiske føderasjonen. Váhtjer deklarationen 2022