I forrige stortingsperiode ble det levert inn et grunnlovsforslag som om det blir vedtatt, innebærer at Norge endrer sin statsform.

Norge har, siden den norske Grunnloven ble vedtatt for over 200 år siden, hatt en bestemmelse om at Norge består av ett folk. Det har altså vært grunnlovsfestet at Norge er en mononasjonal stat. Dersom det nevnte grunnlovsforslaget blir vedtatt, blir det grunnlovsfestet at Norge er en plurinasjonal stat. Stortinget vil med det slikt vedtak endre Norges statsform.

Til nå har det nevnte grunnlovsforslaget blitt mottatt med et skuldertrekk.  Det ser ut som om det er likegyldig hvilken statsform Norge skal ha.

Grunnlovsforslaget blir behandlet i inneværende stortingsperiode.

Det grunnlovsforslaget som jeg sikter til her er et forslag som går ut på at formuleringen «det samiske folk, som urfolk» skrives inn i §108 i Grunnloven.

Ifølge §1 i Grunnloven vår er Norge «et (…)udelelig (…) rike». Med  denne formuleringen siktes det  til et udelelig land og folk. 

I Grunnloven vår er statsborgerne i Norge omtalt som «folket». Dette uavhengig av etnisitet, avstamming, kjønn, inntekt, rikdom, yrke, stilling, sosial status osv. Det har altså i over 200 år vært nedfelt i vår konstitusjon at befolkningen i Norge er ett folk.

Blir det nevnte grunnlovsforslaget vedtatt, vil det bli grunnlovsfestet at Norge består av to folk – samene og de andre.

Noen opplysninger, problemstillinger og drøftinger knyttet til dette grunnlovsforslaget

I det som følger kommer jeg med nærmere opplysninger som berører grunnlovsforslaget. Jeg knytter i denne sammenhengen noen betraktninger til disse opplysningene. Dette er betraktninger som reiser spørsmål som det er påkrevet å reflektere over, f.eks. om det er nødvendig og riktig å gjøre dette og om hvilken betydning som ligger i ordene urfolk og folk. Jeg forutsetter at i det minste, vil de stortingsrepresentantene som skal stemme ja eller nei til forslaget når det kommer opp til behandling i Stortinget, reflektere over dette.

I Grunnlovens § 108 står det at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.».  I et grunnlovsforslag som ble levert inn i 2020, foreslås det at formuleringen «folkegruppe» tas ut og formuleringen «det samiske folk, som urfolk»skrives inn i grunnlovsteksten.

Er samene i Norge et urfolk?

De som har fremmet dette grunnlovsendringsforslaget har ikke gitt noen opplysninger om hva de legger i begrepet urfolk. Ordet urfolk brukes i Norge i minst to betydninger. Den ene bruken er i historisk betydning, den andre er i politisk betydning.

Etter min mening er ikke samene i Norge et urfolk, verken i historisk  eller i politisk betydning.

Litt om urfolk i historisk betydning

Ifølge Språkrådets bokmålsordbok betyr ordet urfolk «opprinnelige befolkning i et område, urbefolkning».

Det finnes ingen dokumentasjon på at samene/de samisktalende var de som bosatte seg først i Norge eller i deler av Norge. (Med samer mener jeg her de som snakket et samisk- eller et ursamisk språk. Å snakke eller skrive om at det fantes samer før det ursamiske språket oppsto, er en meningsløshet.)  

Det er dokumentert at det bodde mennesker i Norge for over 10 000 år siden. Arkeologiske funn som dokumenterer dette er gjort også i Finnmark. Om en holder seg med definisjonen til Språkrådet så er det disse menneskene som er urfolket/urbefolkningen i Norge eller for den del, i deler av Norge.

Det finnes ingen dokumentasjon på at samene i Norge er genetiske- eller språklige etterkommere av disse første bosetterne.

Finske språkforskere synes å være enige i at det var i Karelen at det ursamiske språket oppsto for omkring 2500 år siden. Når de første språklige etterkommerne av disse vandret inn i det geografiske området som tilhører dagens Norge strides det om. Dette tidspunktet må uansett ha vært mange tusen år etter at de første menneskene – urfolket – bosatte seg i Norge.

Som et eksempel på opplysninger fra finske språkforskere om hvor de første ursamisktalende menneskene befant seg, viser jeg til doktorgradsavhandlingen til Mikko Heikkilä, som ble avlagt ved Universitetet i Helsinki i 2014 under tittelen «Bidrag till Fennoskandiens språkliga förhistoria i tid och rum». Heikkilä er nå professor ved Universitetet i Helsinki.

I doktorgradsavhandlingen  finner en blant annet denne opplysningen: «Bland andra Pekka Sammallahti, Jorma Koivulehto, Petri Kallio, Ante Aikio, Jaakko Häkkinen, Unto Salo, Christian Carpelan och Mikko Heikkilä har i sina undersökningar bevisat att samerna har bott inom gränserna för dagens Finland sedan länge och kontinuerligt, men inte i sina nuvarande hembygdstrakter i Lappland (jfr Aikio & Aikio 2001: 17; Aikio 2006: 46, Aikio 2012b: 67), som bär deras namn, utan betydligt mera söderut och österut – från sydvästra Finland via Ladoga åtminstone ända till sjön Onega.»

Og videre at «I ljuset av dagens vetenskapliga kunskaper är samiskan inte något riktigt Nordkalottens ursprungsspråk i ordets sanna bemärkelse, för Nordkalotten har tidigare bebotts av andra, utdöda folkslag och samernas språkliga förfäder var ingalunda de första människorna där.» (s. 136)

Heikkilä presiserer her at han skriver om samenes språklige forfedre. Dette er en viktig presisering for de som er våre språklige forfedre og formødre, er ikke nødvendigvis også våre genetiske forfedre og formødre.  

https://helda.helsinki.fi/bitstream/handle/10138/135714/bidragti.pdf

Omfattende genetiske undersøkelser viser at samene er i nærmest genetisk i slektskap med, eller i nært genetisk slektskap med, de andre uralsktalende populasjonene som de har levd sammen med og/eller vært naboer til i de samisktalende sin eldre historie.  Genforskningen har kommet fram til at dette er finner, karelere, estere og vespere. Disse befolkningsgruppene har  oppholdt seg og oppholder seg fortsatt i Karelen og tilgrensede områder.

Resultatene av disse omfattende, genetiske undersøkelsene styrker troverdigheten til konklusjonene til språkforskere om at det ursamiske språket oppsto i Karelen og dets nærliggende områder.

Ut fra den samlede forskningen som jeg viser til, er det berettiget å konkludere med at samenes urhjem ligger i Karelen.

En finner flere opplysninger om resultatene fra den omfattende genforskningen på dette området, blant annet i artikkelen som er bak denne lenken.

https://genomebiology.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13059-018-1522-1

Om urfolk i politisk betydning

Den politisk, motiverte beskrivelsen eller definisjonen av begrepet urfolk finner en blant annet på Regjeringen sin hjemmeside. Der vises det til innholdet i artikkel 1.1.b. i ILO-konvensjon nr. 169. Der er det blitt skrevet inn kriterier for hvem som kan ansees som berettiget til å bli beskyttet av innholdet i denne konvensjonen (dvs. som er et urfolk). Dernest så hevdes det på hjemmesiden til Regjeringen at «I Norge er det klart at samene fyller vilkårene i denne definisjonen.». Ifølge Regjeringen er altså samene i Norge et urfolk fordi at de tilfredsstiller de betingelsene eller kriteriene som er nedfelt i denne artikkelen.

(I den uoffisielle versjonen av oversettelsen til norsk av ILO-konvensjon nr. 169 som Regjeringen holder seg med, hevdes det at artikkel 1.1.b. i ILO-konvensjon nr. 169 definerer urfolk på denne måten: «Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.» https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk/id451320/  )

Norske myndigheter har imidlertid aldri sørget for at det er blitt utredet om samene i Norge lever under slike forhold at de tilfredsstiller de betingelsene som er nedfelt I ILO-konvensjon nr. 169 om hvem som er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i denne konvensjonen. Påstanden fra Regjeringen og fra annet statlig hold, om at samene er et urfolk i denne politisk, motiverte betydningen, er derfor en udokumentert påstand.

De i Norge som oppfatter seg som samer, herunder de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, er for det aller meste av blandet avstamming. De aller fleste av dem skiller seg ikke fra den øvrige befolkningen i Norge når det gjelder slikt som språk, kultur, levesett og livsanskuelse, seder og skikker, økonomisk, sosialt og demografisk.

Her er det på sin på sin plass å vise til hva ILO mener at en skal legge vekt på når en skal finne ut av hvem som er for urfolk å regne og hva som kjennetegner disse befolkningsgruppene. I ei håndbok som ble utgitt i 2003, under tittelen «ILO CONVENTION ON INDIGENOUS AND TRIBAL PEOPLES, 1989 (No. 169): A MANUAL», kan man på side 24 lese at: «Urfolk og stammefolks skikker og tradisjoner er svært sentrale elementer i deres liv. De utgjør en integrert del av urfolk og stammefolks kultur og identitet og skiller seg fra det nasjonale fellesskapets skikker og tradisjoner. Dette kan inkludere å tilbe sine forfedre, religiøse eller åndelige seremonier, muntlige tradisjoner og ritualer som har blitt overlevert gjennom mange generasjoner. Mange seremonier involverer offer til ære for naturånder for å opprettholde balanse i naturen.» (Teksten er oversatt til norsk av det tidligere GALDU.)

Legg merke til hvor sterkt og tydelig ILO skildrer det forholdet at disse menneskene har skikker, tradisjoner og en kultur som skiller seg fra det nasjonale felleskapet.

I en kommentar til artikkel 1.1. som angir kriteriene for hvem konvensjonen er ment å gjelde for, forteller ILO at når man skal identifisere de gruppene som konvensjonen er ment å gjelde for, så er det slik at «ILO fokuserer på den nåværende situasjonen, selv om historisk kontinuitet også er viktig.» («The ILO focuses on the present situation, though historical continuity is important too.”)

http://www.ilo.org/public/libdoc/ilo/2003/103B09_345_engl.pdf 

Når det fra norske myndigheter sin side hevdes at samene er et urfolk i politisk, motivert betydning, så fokuseres det ensidig på det historiske elementet – altså at samene bodde innen det som i dag er landets grenser da grensene ble trukket. (Men det gjorde jo også kvenene/de finskættede og de norske.)

ILO påpeker imidlertid – som en kan lese – at når en skal identifisere hvem som er å regne som for urfolk i politisk forstand, så må en fokusere på nåsituasjonen. Denne påpekningen har norske myndigheter konsekvent unnlatt å forholde seg til.

I hvilken betydning er samene i Norge et folk?

De som har fremmet grunnlovsendringsforslaget har som nevnt tidligere, ikke gitt opplysninger om hva forslagsstillerne legger i begrepet folk.

Order folk er flertydig. Språkrådets bokmålsordbok lister opp 8 forskjellige betydninger av ordet folk.

Det er at bruken av ordet folk kan bli forstått som:

  • «gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur, nasjon, folkeslag, folkegruppe, stamme»
  • «menneske»
  • , en by eller en bygd, befolkning»
  • «gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom, den gemene hop, folk flest, allmue.»
  • «person i en arbeidsstyrke, mannskap»
  • «gruppe personer med tilknytning til en stand, aktivitet, yrke eller lignende.»
  • «de fleste»
  • «skikkelig menneske»

Ordet «folket»/folk blir benyttet i Grunnloven vår.

I Grunnlovens § 49 står at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg

Hvem dette folket er kan en lese om i § 50. Der står det at «Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.» 

Grunnloven benytter dermed ordet «folket»/folk i betydningen «borgerne i et land». Det er kun norske statsborgere som har stemmerett ved et stortingsvalg.

FN benytter i sine konvensjonen begrepet folk (peoples) i betydningen; statsborgerne i et land eller i en stat. Dette er for eksempel gjort i «FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter». Der finner en for eksempel denne formuleringen i artikkel 1 i konvensjonen: «Alle folk har selvbestemmelsesrett.».

Dersom en velger å skrive inn i Grunnloven at samene er et folk i den samme betydningen som den som allerede finnes i den norske Grunnloven, og som igjen er den samme som den som FN benytter seg av, så bør en tenke nøye igjennom og avklare hvilke grunnlovsrelaterte forpliktelser og folkerettslige forpliktelser dette medfører samt hvilke konsekvenser dette vil ha for vår statsform.

Dersom en ikke velger å definere folk på denne måten, så er det nødvendig å opplyse om at så ikke er tilfelle. Om en gjør dette siste, så fører det i så tilfelle til at Grunnloven vil inneholde to forskjellige forståelser av ordet folk. Etter min mening vil slikt være uheldig, fordi at det vil bidra til å skape forvirring i befolkningen og i politiske miljøer om hva slags mening som er lagt til grunn i vår Grunnlov når det gjelder bruken av ordet folk.

Å unnlate å fortelle hvilken mening en legger i det mangetydige ordet folk vil være en forsømmelse.

Avslutning

Det finnes etter min mening ingen saklig grunn til å endre på den betegnelsen av samene som allerede er nedfelt i § 108 i vår Grunnlov – at samene i Norge er en folkegruppe. Den stortingsrepresentanten som eventuelt vurderer om det er nødvendig å endre på denne betegnelsen, bør tenke igjennom om denne betegnelsen noen gang har skapt tvil om en kunne gjennomføre noen av de samepolitisk, motiverte tiltakene og ordningene som er blitt innført i Norge. Dessuten bør en orientere seg om betegnelsen folkegruppe noen gang har ført til at foreslåtte, samepolitisk, motiverte tiltak og ordninger ikke har blitt vedtatt.  Jeg kjenner i hvert fall ikke til et eneste eksempel på at så er tilfelle.

Jeg forventer at de stortingsrepresentanter som eventuelt mener at det er nødvendig å skrive inn i Grunnloven vår at samene er et folk og et urfolk, vil reflektere over om det er nødvendig og riktig å gjøre dette.

Dersom et tilstrekkelig flertall av stortingsrepresentantene vedtar å skrive inn i Grunnloven vår at samene er et folk og et urfolk, uten at det blir opplyst om hvilken mening som blir lagt i de flertydige ordene folk og urfolk, og uten at det er vurdert, drøftet og opplyst om hvilke folkerettslige forpliktelser, og grunnlovsrelaterte forpliktelser og konsekvenser, dette kan ha og/eller vil innebære, vil det være en trist og urovekkende observasjon.