Den 12. september 2022 la Sametingsrådet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) i felleskap fram «Reindriftslovutvalgets innstilling»; – reineiernes eget forslag til organisering, styring, ledelse og utvikling av sin virksomhet. Utvalget – av Sametinget benevnt som «et offentlig lovutvalg» – ble oppnevnt av Sametinget og NRL i felleskap den 29. oktober i 2018.
Ved overrekkelsen av innstillingen uttalte sametingspresidenten: «Det er historiske dager vi står ovenfor. Vi tar skjeen i egen hånd når vi nå som urfolk kommer med forslag til endringer i egen levemåte og næring». Overtrådte Muotka (NSR) her grensen for jåleri? Eller får hun det som hun vil?
At NRL og Norske Samers Riksforbund (NSR) jobber for autonomi, er kjent. De vil ha sine egne lover. Med «Den nye sameretten» (NOU 2007:13) – råderetten over land og vann – som politisk plattform. I lovutkastet er ILO‐konvensjon nr. 169 innarbeidet. Deklarasjoner fra Nordisk-Russisk Sameråd blir bindende hensyntatt i lovarbeidet og lovforslaget.
Regjeringsbeslutning i 2021 om å gi Sametinget eierskap til statsgrunn i Troms og Nordland, https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/regjeringen-varsler-slutten-for-statskog-i-nordland-og-troms-1.15533106 synes å ha vært verdifull drahjelp i lovarbeidet. Sametingets lovutvalg leverer faktisk også på bestilling! Lovutkastet er resultatet av konsultasjoner (les hemmelige forhandlinger) mellom Landbruks- og matdepartementet (LMD), Sametinget og NRL. Dette går frem av Sametingsrådets sakspapirer om ny reindriftslov til plenumsmøte i Sametinget i uke 23 2019: «Sametinget viser til at regjeringen har fått invitasjon til å delta i arbeidet og har gitt utrykk for vilje til å følge opp utvalgets tilrådninger når disse foreligger».
Men det er verre enn som så. Regjeringen kastet nemlig kortene midt i egen prosess om endring av 4 paragrafer i reindriftsloven. Det fremstår nærmest som en falitterklæring fra daværende politiske ledelse. Sametingsrådets drøm om å organisere forholdet mellom samer og ikke-samer som et forhold mellom staten Norge og «nasjonen Sápmi», «en mellomfolkelig relasjon», slik det omtales i sametingsystemet, lever altså i «beste» velgående. Nærmere om selve lovprosessen lenger nede i innlegget.
Men først litt om innholdet i selve forslaget. Oppsummert fremstår lovforslaget med sine 96 paragrafer med tillegg, nærmest som en krigserklæring mot fastboende samer og resten av menneskene i det som er blitt definert som det reindriftsamiske beiteområdet i Norge; – brukerne av utmarken og grunneierne her.
Gjennom forslaget til lovtekst styrkes reindriftens indre selvstyre og den offentlige rettsforvaltning endres. Det fremmes forslag om at det skal stilles krav om fritt, forhåndsinformert samtykke fra siidaer og reindriftsdistrikter. (Formuleringen «fritt forhåndsinformert samtykke» innebærer vetorett.) Det skjer med konsultasjonsavtalen av 2005 og endringer av sameloven i 2021 som lovfestet et «samtykkedialogverktøy». Statsforvalteren skiftes ut med regionale driftsstyrer og en ordning med reindriftskontorer. En egen særdomstol/reindriftsdomstol skal etableres for å håndtere forventet internt spetakkel og uenighet samt eksterne interessekonflikter. Hva blir det neste: Et krav om en egen fiskeridomstol for de angivelige, sjøsamiske fiskerne?
Reindriftslovutvalgets innstilling forsterker den eksisterende reindriftsloven som skiller på avstamning, som polariserer, segregerer og legitimerer forskjellsbehandling av norske statsborgere og av de som blir definert som samer. Det kan leserne forvisse seg om ved å kikke nærmere på innholdet i Sametingets lenke om «endret reindriftslov»:
Så litt om skiftende prosesser i lovarbeidet. Det startet med Stortingsmelding «St. 32 (2016–2017) Reindrift – lang tradisjon – unike muligheter» som ble overlevert Stortinget i april i 2017. I Stortingsmeldingen ble det lansert en del forslag til endringer av reindriftsloven. Blant annet endring av §1, formålsparagrafen, slik at økologisk bærekraft skulle prioriteres. Videre å få etablert et lovgrunnlag for obligatorisk individmerking av rein.
Stortinget behandlet meldingen i vårsesjonen 2017, og sluttet seg i hovedsak til meldingens forslag på ulike områder. I brev av 28. februar 2018 inviterer så Landbruks- og matdepartementet (LMD), som er regjeringsansvarlig for reindriftssaker, Sametinget og NRL til konsultasjoner i forbindelse med den forestående lovprosessen. LMD skriver:
«Som en oppfølging av stortingsmeldingen om reindriftspolitikken, skal departementet utarbeide forslag til endringer i reindriftsloven. Før et høringsnotat sendes på alminnelig høring, ønsker Landbruks- og matdepartementet å konsultere Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.»
Av konsultasjonsnotatet som var lagt ved ovennevnte brev, fremgikk det at det var den nærmere utformingen av lovendringene det skulle konsulteres om. Realitetsmessige spørsmål skulle med andre ord ikke være tema for konsultasjoner.
Ifølge reindriftsloven skal Sametinget oppnevne medlemmer til Reindriftsstyret. Men det ville ikke Sametinget. På denne bakgrunn så LMD behov for endringer i bestemmelsen i § 71 om oppnevning av Reindriftsstyret. Departementet tok initiativ til konsultasjoner også om dette. Den 20. desember 2018 ble Sametinget og NRL invitert til slike konsultasjoner.
I proposisjonen om endringene i reindriftsloven opplyses det at «Etter de gjennomførte konsultasjonene, ble et forslag til endringer i reindriftsloven §§ 1, § 18, 33 og § 71 sendt på høring 1. februar 2019, med høringsfrist 15. mars 2019. Dette innebar med andre ord en samlet høring av de tre lovendringsforslagene fra stortingsmeldingen om reindriftspolitikken og forslaget til endring av bestemmelsen om oppnevning av Reindriftsstyret.»
I proposisjonen kan en videre lese at «Med Sametinget ble det avholdt konsultasjonsmøter 18. juni og 11. oktober 2018. Sametinget har sagt seg uenig i at loven blir endret som foreslått, og har gjentatte ganger bedt om at det blir foretatt en helhetlig gjennomgang av loven. Sametinget har nå selv tatt initiativ til dette, og invitert departementet med i et slikt arbeid. En helhetlig gjennomgang er noe som Sametinget står fast på, og Sametinget mener at departementet har en manglende interesse for Sametingets synspunkter.»
Og videre «Fra departementets side ble det framholdt at en helhetlig gjennomgang vil være omfattende og tidkrevende.»
Etter nye konsultasjoner med Sametingsrådet og NRL 22. og 28. mars 2019, bøyde statsråd Olaug Bollestad (Krf.) i LMD av. Iverksettelsen av de endringer av reindriftsloven som hennes forgjenger i LMD fremmet og som møtte motstand fra NRL og Sametingsrådet, ble utsatt til Sametingsrådet og NRL sitt nedsatte lovutvalg har lagt frem sitt forslag til ny reindriftslov. I mandatet til lovutvalget, gitt av Sametingsrådet og NRL, er bl.a. selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift, innarbeidet!
Det fremgår av protokollen fra møtene i mars 2019 (gjengitt i «Ságat») at «LMD og Sametinget ble enige om at endring av § 71 ikke skal gjøres nå dersom Sametinget innen en gitt tidsfrist oppnevner sine tre medlemmer til Reindriftsstyret for fire år fremover. En vurdering av § 71 vil gjøres når innspillene fra Sametingets lovutvalg foreligger».
Dermed ble ikke nevnte lovproposisjon som var blitt vedtatt i Statsråd, oversendt til Stortinget. Den ble lagt i en skuff i påvente av Reindriftslovutvalget forslag til endringer i reindriftsloven. Den 5. oktober 2022 sendte Sametinget lovutvalgets endringsforslag – med en rekke endringer som er besluttet etter 12. september (!) – ut på «offentlig høring».
Oppsummert påviser vi at det har det vært en rekke lukkede forhandlingsmøter, som på misvisende måte blir betegnet som konsultasjoner, mellom LMD på den ene siden og Sametingsrådet og NRL på den andre siden. Hvilken annen yrkesgruppe enn rein-driftsamene har en slik rød løper inn til de mest sentrale beslutningstakerne i Norge for å kunne fremme sine egne interesser? Og dette til og med bak lukkede dører. På toppen av dette har representanter for reindriftsamene rett til å ha med seg Sametinget på disse møtene, for at Sametinget skal kunne hjelpe til med å argumentere for reindriftssamene sine interesser. Dette er et formidabelt politisk privilegium og en formidabel forskjellsbehandling på etnisk og avstammingsrelatert grunnlag.
Så noen kommentarer til lovforslagets formålsparagraf: Her heter det at loven skal «i samsvar med grunnlovens § 108 legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen og samfunnet for øvrig».
Å skrive inn at loven skal være i samsvar med § 108 i Grunnloven er spesielt. Reindriftsloven, som alle andre lover, må da være i samsvar med Grunnloven; – hele Grunnloven. Når departementet tar opp lovarbeidet igjen, må det vurderes om reindriftsloven og andre samepolitisk motiverte lover og ordninger som undergraver etnisk demokratisk likeverd, strider mot § 98 i Grunnloven: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»
Det heter i lovforslaget at «Økologisk bærekraft innebærer at antallet rein ikke overstiger det beiteområdene tåler, eller kommer i konflikt med andre arters livsgrunnlag».
I et økologisk perspektiv er den samiske reindriften et problem, fordi reinantallet har økt så mye at det er blitt knapphet på beite og sterk slitasje på naturen. De senere år har myndighetene gjennom Plan- og bygningsloven lagt til rette for reinbeite på privat utmark. På tross av dette er beitegrunnlaget ikke tilstrekkelig, sett i forhold til antallet reinsdyr, særlig når det gjelder vinterbeitene. Dette går utover dyrevelferden for reinsdyrene, Overbeiting fører selvsagt til at faunaen blir skadelidende.
Det er beitegrunnlaget som er den naturlige regulatoren. Overstiger reintallet det naturlige beitegrunnlaget, vil tap av dyr øke, og krav om erstatninger det samme. Det er her nødvendig å opplyse om at den samiske reindriften i økende grad, benytter seg av foring med rundballefor og pellets. Den samiske reindriften ligner derfor med og mer på tradisjonelt sauehold.
Lovbestemmelser skal sikre «kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane (..). Hva er for samisk kultur å regne? Det store flertallet i Sametingets valgmanntall skiller seg ikke kulturelt eller på annen måte fra landets øvrige befolkning. Formuleringen «Det materielle grunnlaget for samisk kultur» er blitt drillet inn av etnonasjonalistene, og akseptert av politiske beslutningstakere, som definisjon på samisk kultur. «Näringsutövning och ressursutnytjande ska fortsätta att räknas som samisk kulturutövning, även om nya ändamålsenliga driftsformer enligt den allmänna samhälls-utvecklingen införs» (Forslag til Nordisk samekonvensjon, artikkel 34, lagt frem av regjeringene og sametingene i Norden). Kulturbegrepet har etter 90-tallet blitt brukt av samelandsbevegelsen som verktøy i makterobring og nasjonsbygging.
Vi tar med formålsformuleringen økonomisk bærekraftig. Det er 910 årsverk i den samiske reindriften og 20 i tamreinlagene i syd. Dette går frem av Landbruksdirektoratets totalregnskap for reindriften. Samisk reindrift viser i 2020 (siste offentliggjorte tall) at samlede inntekter for kjøttverdi og biprodukter var kr 82 032 000. Produsert reinkjøtt: 1 058 tonn. Samlet statstilskudd: 88 652 000 kr. Samlet statstilskudd pr. kg produsert reinkjøtt var altså i 2020 på kr 83,80. Erstatninger for rovdyrtap: kr. 97 572 000. Erstatninger pr. kg produsert reinkjøtt kr 92,22. Statstilskudd pluss erstatninger i 2020 utgjør altså kr 176,00 pr kg produsert reinkjøtt.
Produksjon tonn reinkjøtt var altså på 1,16 tonn pr årsverk.
Direktoratets tall for tamreinlagene viser i 2020 samlede inntekter for kjøttverdi og biprodukter: kr 18.199 000. Produsert reinkjøtt: 195 tonn. Samlet Statstilskudd: kr 4 688 000. Samlet statstilskudd pr. kg produsert reinkjøtt: var kr 24,04. Erstatninger for rovdyrtap kr 573 000. Erstatninger pr kg produsert reinkjøtt kr 2,93. Statstilskudd pluss erstatninger utgjør kr. 26,97 pr kg.
Produksjon tonn reinkjøtt var altså på 9,75 tonn pr. årsverk.
Hva er årsaken til den enorme forskjell på den samiske reindriften og den norske reindriften når det gjelder statstilskudd, erstatninger for rovdyrtap og produktivitet?
Disse tallene viser at den samiske reindriften i praksis er teknisk konkurs. Hvilke tiltak en har tenkt å sette inn for å kunne gjøre den samiske reindriften økonomisk bærekraftig, er også et interessant og kritisk viktig samfunnsmessig spørsmål.
«Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for (..) samisk samfunnsliv». Hva er samisk samfunnsliv og hvor kan en oppleve samisk samfunnsliv? I samiske kjerneområder i Indre Finnmark kan formuleringen samisk samfunnsliv fortsatt langt på vei være dekkende. Men hva med de som bor utenfor disse områdene? Å snakke om samisk samfunnsliv, for eksempel i byene, er temmelig meningsløst.
«Loven skal fremme den samiske reindriftens selvstyre». Autonomien gir rettigheter som vil gå ut over den øvrige befolkningens rettigheter. Selvstyre betyr å styre selv. Når en styrer selv, har andre ikke stort de skulle ha sagt. På hvilke områder skal dette selvstyre gjelde? Legg også merke til det svevende ordet «fremme».
«Ansvaret for sikring og styrking av områdende («reindriftsområdene i det samiske reindriftsområdet») påhviler statens myndigheter». Er det statsforvalteren ved reindriftsavdelingen man tenker seg skal ha dette ansvaret? Et sterkt regelorientert indre selvstyre, med interne utfordringer, som hviler på forutsetningen om «sikring og styrking av områdene», innebærer ikke bare en overkjøring av ikke-reindriftsinteresser, men en effektiv brems i å oppfylle forventningene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig samisk reindrift. Hva menes ellers med formuleringen «styrkning av områdene».
Utgangspunktet er altså et forslag fra myndighetene om å endre 4 paragrafer i reindriftsloven. Det som Sametingsrådet og NRL har gjort, er å benytte dette utgangspunktet til å forsøke å få gjennomført en totalrevisjon av reindriftsloven, som er basert på rapporten fra det reindriftslovutvalget som ble oppnevnt av Sametingsrådet og NRL.
Vår anbefaling til Statsråd Sandra Borch (Sp) i LMD er at når lovforslaget kommer til LMD så plasserer hun det der det hører hjemme, lengst nede i en skuff. Imøtekommer hun forslagene som blir fremmet, enten i sin helhet eller i form av kompromisser, så vil dette innebære en ytterligere omdreining i den samepolitisk, motiverte forskjellsbehandlingen på etnisk-og avstamningsrelatert grunnlag.
Users Today : 265
Users Yesterday : 278
This Month : 6508
This Year : 20291