Forrige uke inntraff to grensesprengende hendelser som innvarsler en sannsynlig ny omdreining i identitets- og avstamningspolitikken. 1. Stortingsvarslet om at Kommunal- og distriktsdepartementets (KDDs) stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv (Meld. St. 16 (2021-2022), er til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen. 2. Sametingets reindriftslovutvalg la frem sitt forslag til ny reindriftslov. Det skjer i tråd med bestilling fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) i konsultasjonsmøte med sametingsrådet i mars 2019!

KDD (tidligere KMD) definerer Sametinget som «tilknyttet virksomhet». Sametingets melding om tingets virksomhet i 2021 er vedlagt stortingsmeldingen. KDD redegjør for status og utfordringer med de senere års politikk om samisk språk, kultur og samfunnsliv; – egentlig avstamnings- og identitetspolitikk.

Sametingsrådet/Norske Samers Riksforbund (NSR) bidrar med en klargjøring av Sametingets mål, med merknader og nye tiltak for å løse disse utfordringer. Alt dette skrevet inn i meldingen.

Meld. St. 16 (2021-2022) burde være obligatorisk pensum for samfunnsengasjerte som søker partipolitiske verv i kommuner- og fylkeskommuner. I kapitelet om «Økonomiske og administrative konsekvenser» beroliger regjeringen vordende folkevalgte i kommuner og fylker: «Tiltak som er omtalt under Sametingets merknader og Sametingets mål er uttrykk for ønsker og krav fra Sametingets side som regjeringen ikke nødvendigvis har tatt stilling til». Den er ny. En viktig og nødvendig opplysning. Men, her er det flere Men.

Til tross for gode intensjoner vil innrettingen av meldingen kunne ta anbefalingene i forrige melding ett skritt videre i retning av mer sametingsmakt og segregering i årene fremover. Forklaringen er samtykkedialogverktøyet; – konsultasjonsordningen som ble lovfestet i 2021.

Når NSR finner det formålstjenlig, vil de ty til dialogverktøyet for å tvinge frem forhåndsinformert samtykke fra norske myndigheter. Det vil skje i konsultasjonsmøter hvor oppfølging av stortingsmeldingen er tema. Her konsulteres det ikke. Det forhandles med bakgrunn i krav fra Sametinget og fra «samiske interesser» med formål enighet. Enighet protokolleres. Og før offentligheten får sukk for seg, er NSR kommet nok ett skritt nærmere Sápmi; – et etnokratisk grenseoverskridende, særinteressebyggende parallellsamfunn, i nordområdene.

NSR skrur for tiden opp tempoet i opinionspåvirkning. Det skjer blant annet ved hjelp av en «Handlingsplan mot samehets». Den kan gi oss nødvendig drahjelp synes det som om NSR-toppene har tenkt ut; – makta bak kofta. Og bakom opererer Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) støttet av anbefalingene i NOU 2007:13 «Den nye sameretten». Var også budskapet i YouTube-video fra Høyre i 2017 om at «Naturen tilhører reindriftsamen», alvorlig ment? Råderetten til land og vann skal i alle fall sikres. Hvordan det skal skje kan man lese i detalj om på plattformen til Nordisk-Russisk Sameråd : https://www.saamicouncil.net/documentarchive/samekonferansen-i-trante-2017

Så er det reineiernes forslag til ny reindriftslov; – en lovtekst som bygger en systemisk, regelstyrt næring med indre selvstyre og med lovfestet arealvern for næringsvirksomhet. Kan myndighetene vri seg unna hovedtrekkene i lovforslaget? Jeg minner om at regjeringen våren 2021 fremmet beslutning om å tildele Sametinget eierskap til nasjonale naturressurser i Troms og Nordland. Samtidig fikk reindriften forrang ved arealkonflikter.

Det er tydelig at lovmakerne er kjent med hvordan yrkesbrødrene i Sverige ser for seg utviklingen i reindriften der. NRLs og NSRs søsterorganisasjoner i Sverige har nedfelt en visjon for næringen med konsekvenser, i et dokument med overskriften «Markanvändingen inom renskøtselområden är anpassad til rennæringen». Organisasjonene beskriver fremtiden for reinnæringen slik: «Man har representanter i Skogsstyrelsen och vetorätt mot intrång på alla marker inom renskøtselområdet. (..) De store nationalparkerna i renskøtselområdet förvaltas av samerna. (..) Användingen av de fjällnära skogarna och annan känslig miljø styrs av samebyarna, som också avgør balanspunkten mellan renbete, jakt og turism. Samarna har inflytande över jaktformer og jakttider. Gruvor og vindkraftverk anläggs där det er acceptabelt för rennäringen».


Stortingsmeldingen og forslaget til ny reindriftslov er forbigått i taushet i rikspressen. Når såkalt samepolitikk er tema, slår ordspråket «Tale er sølv, men taushet er gull» inn for fullt. Ordspråket praktiseres i offentligheten som en opphøyet visdom. Kanskje stivet Bondevik-regjeringen seg, i 2005, opp med tale er sølv, men taushet er gull da de i regjering fremmet forslag til ny paragraf i offentlighetsloven; – §19. 

Fra da av drives myndighetenes avstamnings- og identitetspolitikk – med konsultasjonsavtalen som samtykkedialogverktøy – på udemokratisk og uverdig vis, – bak lukkede dører.

Konsultasjonsavtalen og §19 i offentlighetsloven ble med andre ord til gull for Bondevik – regjeringens allierte; – NSR i Sametinget. De øvrige nasjonale minoritetene havnet utenfor pallen. Vil Sannhets- og forsoningskommisjonen bidra til at disse minoritetene ikke forblir i evigheten utenfor pallen; – på den sure fjerdeplassen? 

Jeg nevner for sammenhengens skyld en tredje hendelse denne uken; – nærmest for en tankestellare å regne.  Den 25. september ble Beatrice Iren Fløystad fra Skånland/Tjeldsund valgt til ny leder i NSR. Fløystad bor i Nedre Soppero i Sverige. Samboeren er reineier med sommerbeite i Norge. Samiske kjerneområder er ikke representert i det nyvalgte NSR-styret.