Den 3. mars gikk samelandsbevegelsen på en smell i Stortinget. Innebærer det et vendepunkt i den såkalte samepolitikken? Kanskje; – starten på en politisk-administrativ snuoperasjon på veien tilbake til normalen, vil i tilfelle, være brolagt av snublesteiner. Først litt om bakteppet.
I perioden 2021-2022 har Stortinget tatt stilling til innholdet i «fremoverskuende» Stortingsmeldinger, fremmet av Solberg-regjeringen, om den såkalte samepolitikken. (Nordområdemeldingen og Stortingsmeldingen som «Samisk språk, kultur og samfunnsliv»)
I denne perioden har regjeringen fremmet og fått tilslutning i Stortinget, gjennom flertalls-vedtak, til de forsterkede politiske og administrative grep som må til, for å videreutvikle den såkalte samepolitikken (endringer i sameloven om konsultasjoner som bygger ut og sikrer særinteresser i samfunnsliv, politikk og næring). Det er både synd og skam, men sånn er det.
Tankegodset til Norske Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftssamers Landsfor-bund (NRL) er den røde tråd i myndighetenes politikk i nord. NSR og NRL er norske spyd-spisser i det nordisk-russiske Samerådet; – frem til 1992 Det nordiske Samerådet. NSR må forholde seg forpliktende til Samerådets deklarasjoner som sin politiske Sápmi-plattform.
Torsdag den 3. mars ble Meld. St.nr 37 (2020-2021) om «Samisk språk, kultur og samfunnsliv» debattert og votert over i Stortinget. Jeg fulgt debatten på Stortingets Nett-TV. Det var få som deltok i debatten. Stortingspolitikere som hadde ordet, opptrådte – forhåpentligvis uten å være klar over det – nærmest som politiske hjelperyttere til NSR og NRL, forelsket som de, uten refleksjon, synes å være i begrepene «samisk kultur og samfunnsliv» og i «urfolket».
En «fremoverskuende» Stortingsmelding lå på bordet torsdag sammen med et «fremoverskuende» fellesforslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre om å legge tilrette for videreutvikling av den såkalte samepolitikken; dvs videreutvikle Sametingets virksomhet. Mer om dette lengere nede i dette innlegget.
Med en «framoverskuende» stortingsmelding og «fremoverskuende» forslag avsporer riks- politikere ved å legge ut et røykteppe. Alle som ønsker det, kan ved gjennomlesning av meldingen og ved å se videoklipp fra stortingsmøtet, konstatere at rikspolitikere gir NSR en håndstrekning til fortsatt politisk makterobring, og som resultat, enda mere forskjellsbehandling av folk og næring her i landet med bakgrunn i etnisitet og avstamning.
Vi må spole litt tilbake for å se sammenhengen: «Sápmi og Norge» trenger nu en «samisk tilflyttingsplan» som vil bøte på «fraflyttingen fra distriktene». Tilflyttingsplanen vil sikre «den samiske framtida» og at «det bor folk i Sápmi», argumenterte Silje Karine Muotka (NSR) da hun publiserte «samisk tilflyttingsplan» den 24. februar 2021 i norske aviser. Budskapet er skreddersydd regjeringspartiet som har programfestet «Vi tror på Sápmi – Sápmi inn i fremtiden».
Stortingsmeldingen og NSRs tilflyttingsplan viser – ikke uventet – en samkjøring i tid mellom Kommunal- og moderniseringsdepartemnent (KMD) og sametingsrådet/NSR, under utarbeidelsen av melding og plan. Departementet analyser situasjonen og vurderer utfordringer. Sametingsrådet har alle løsningene.
Løsningene skal være «urfolksforankret» og ha «urfolksdimensjonen for øyet». Og KMD som er bundet på hender og føtter av konsultasjonsordningen fra 2005 – et ikke-demokratisk, manipulativt samtykkedialogverktøy – tar «ansvar for urfolket», er enig og skriver NSR-/NRL løsningene inn i meldingen.
Den 15. februar fikk NSR napp hos komitémedlemmene til Høyre, SV, Rødt og Venstre: «Stortinget ber regjeringen lage en plan for å videreutvikle desentraliserte utdanninger innenfor ulike fag og samfunnsområder i de ulike samiske områdene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Forslaget begrunnes med at «et variert næringsliv med et vidt spekter av yrkesvalg vil kunne bidra til at flere unge flytter tilbake til sine samiske hjemkommuner etter endt utdanning».
Et etnopolitisk relatert papirtiger-forslag på siden av virkeligheten. Hva er samiske samfunn? Hva er samiske hjemkommuner? Majoriteten av de som i dag bor i de kommunene som inngår i nasjonen Sápmi (den nye NSR-delstaten?), er norsk. Hva er samisk samfunnsliv? Forslaget falt mot stemmen til Sveinung Stensland (H) og stemmene til Ap, Sp og Frp.
Med den politiske makt og innflytelse som i det stille, ubemerket for allmenheten, er lagt i hendene på sametingsrådet/NSR de siste 8 år, er fraflytting, som resultat av vern og næringsforbud, et mere sannsynlig resultat, enn tilflytting.
Nederlaget i Stortinget den 3. mars endrer ikke på NSRs arbeide med samisk tilflyttingsplan. Sametingspresident Silje Karine Muotka kan vise til den lovfestede konsultasjonsplikten for kommuner og fylker når hun etter hvert henvender seg til ordførere også utenfor «det samiske bosettingsområde». Etter lovendring i fjor gjelder konsultasjonsplikten for hele landet.
Sammen med fjorårets endringer i sameloven og endringene i veileder for «Plan- og bygningsloven – reindrift» er reindriftens forrang ved interessekonflikter forsterket. Den komporative etniske omveien som kommunene med dette er tvunget til å følge – og som vi nu til daglig leser eksempler på i form av innsigelser på innsigelser gjennom media – representerer er en ytterligere belastning på det som er igjen av det kommunale selvstyre.