Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av Sametinget var at det skulle ivareta samene- og den samiske kulturens egenart. Har en lykkes med det?

Hensikten med opprettelsen av Sametingets valgmanntall, var å prøve å gi Sametinget en demokratisk legitimitet både overfor samene og for den øvrige befolkningen i Norge. Har en lykkes med det?

Undersøkelser som er blitt gjort, viser imidlertid at Sametinget har liten legitimitet, selv i dets nære omgivelser.

Innmeldte i Sametingets valgmanntall har økt, men samtidig bærer dette manntallet mer og mer preg av å bestå av veltilpassede, velutdannede, urbane mennesker som ikke skiller seg verken språklig, kulturelt, økonomisk eller sosialt fra den øvrige befolkningen i Norge. Den relative andelen av de som er innmeldt og som bor i indre Finnmark, faller stadig, mens andelen som bor i byene øker kraftig. Det er smått med samisk, kulturell egenart å finne blant dem som står innmeldt i Sametingets valgmanntall. De fleste lever sine erkenorske liv rundt omkring i Norge.

I de senere årene er det særlig i byene at personer har meldt seg inn i dette manntallet. Dette har allerede ført til en forskyvning av valgte mandater inn på Sametinget, vekk fra de samiske kjerneområdene til områdene utenfor – særlig til byene og fra nord til syd.

En stadig større del av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall og som er valgt inn på Sametinget, har en kunnskapsfattig, nostalgisk, drømmende, erkeromantisk og virkelighetsfjern holdning til den tidligere- og nåværende naturale, samiske kulturen. Det er en kultur som en i tillegg finner stadig mindre av blant de samisktalende i kjerneområdene.

I 1987 ble sameloven vedtatt. Med den ble det bestemt at et Sameting skulle etableres. Både i forarbeidene til lovvedtaket og i debatten i Odelstinget, da lovforslaget ble vedtatt, ble det om og om igjen understreket at samene er en minoritet som skiller seg språklig, kulturelt og i levesett fra den øvrige befolkningen i Norge. Det er dette som er den grunnleggende begrunnelsen for etableringen av Sametinget. I samerettsutvalgets NOU 1984:18, hvor forslaget om et sameting ble fremmet, heter det at «Det er et grunnleggende forhold at samene har en kulturell egenart (…)» Justisdepartementet uttaler i lovproposisjonen til sameloven at «Departementet slutter seg til Samerettsutvalgets grunnsyn.»

I odelstingsdebatten om lovforslaget, uttalte for eksempel Einar Førde (Ap) at «politikken må ha som utgangspunkt i egenart og kultur».

I 1989 var 5500 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall. Store deler av disse bodde i Finnmarkskommunene Kautokeino-, Karasjok-, Tana-, Nesseby-, Porsanger- og i Kåfjord kommune. I kommunene Karasjok og Kautokeino utgjorde samene da som nå, et flertall i befolkningen. I de andre nevnte kommunene var de i et betydelig  mindretall.

For et år siden ble artikkelen «Urbanisering av det samiske elektoratet: En fremvoksende skillelinje i den moderne samepolitikken?» offentliggjort. Den er skrevet i fellesskap av professorene Per Selle ved UiB/UiT, Anne Julie Semb ved UiO og Kristin Strømsnes ved UiB. Artikkelen informerer om forskning som er gjort på de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall og drøfter resultatene av dette.

De forteller blant annet at «En raskt økende andel av elektoratet ved sametingsvalg bor utenfor de tradisjonelle samiske bosettingsområdene generelt og det samepolitiske sentrum spesielt, og svært mange bor i en bykommune.» Og at: «I Norge er mange av samene i byene høyt utdannede personer som livnærer seg og lever på måter som i liten grad skiller seg fra andre byboeres, men som avviker fra tradisjonell samisk livsførsel,». Og atter videre at «Mange samer bosatt i byer lever i det daglige på måter som ikke nødvendigvis skiller seg nevneverdig fra andre byboere, men som avviker sterkt fra tradisjonell samisk levemåte forankret i lokal utnyttelse av naturressurser.» (s.28)

De påpeker også at «Sentralisering og urbanisering er pågående globale prosesser med stor betydning for urfolk. Disse prosessene er i høy grad virksomme også i Norge. De demografiske utviklingstrekkene utfordrer antakelsen om at urfolks identitet og kultur er uløselig knyttet til deres historiske hjemland og bestemte måter å utnytte naturressursene på. Både den internasjonale urfolksretten, norsk samepolitikk og mye av Sametingets virksomhet bygger på denne antakelsen.» (s.27) 

Situasjonen etter sametingsvalget i 2021

Det er 39 representanter på Sametinget. Disse velges fra hele landet. Når disse møtes, kalles dette for Sametingets plenum.  Dette er Sametingets øverste organ og myndighet.

Plenum velger en sametingspresident. Presidenten utnevner fire medlemmer til Sametingsrådet.

Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering. Rådet står for den daglige, politiske virksomheten.

Sametinget styres parlamentarisk, som betyr at Sametingsrådets eksistens er avhengig av at et flertall i Sametingets plenums gir det sin støtte.

17 av de 39 nåværende, innvalgte sametingsrepresentantene, bor i en by.  Dette utgjør 44% av representantene. 5 av dem bor i Indre Finnmark (Karasjok- og Kautokeino kommune)

3 av 5 sametingsrådsmedlemmer (60%) bor i en by.  Det er Silje Karine Muotka (NSR), Alta, Runar Myrnes Balto, (NSR) Tromsø, Mikkel Eskil Mikkelsen, (NSR) Bodø. Bare en av rådets medlemmer bor i Indre -Finnmark. Det er Hans Ole Eira (Sp)

Valgkretsene ved sametingsvalgene

Valgkretsene ved sametingsvalg ██ Østre valgkrets ██ Ávjovári valgkrets ██ Nordre valgkrets ██ Gáisi valgkrets ██ Vesthavet valgkrets ██ Sørsamisk valgkrets 

██ Sør-Norge valgkrets

Sametinget har så godt som hele tiden hatt 39 representanter.

I det følgende nevner jeg bare valgresultatene til noen av de største partiene på Sametinget.

Sametingsvalget i 1989

Det første sametingsvalget var i 1989. Da fikk Norske Samers Riksforbund (NSR) inn 25 representanter og Det Norske Arbeiderparti (Ap) 6 representanter; «andre» fikk resten av representantene.

I 2021 fikk NSR 17 representanter. Ap fikk 7 representanter.

NSR har stort sett vært det største og dominerende partiet på Sametinget

Nordkalottfolket (Nkf) stilte til valg for første gang i 2005 under navnet Finnmarkslista. Nkf fikk ved valget i 2021, 9 representanter på Sametinget og ble dermed det nest største partiet på Sametinget.

Ved sametingsvalget i 1989 var det 5497 innmeldte i Sametingets valgmanntall. Av disse bodde 1152 personer i Kautokeino kommune og 1003 i Karasjok kommune. 2155 personer av de innmeldte bodde altså i Indre-Finnmark (Karasjok kommune + Kautokeino kommune). Ved det første sametingsvalget bodde dermed 39% av de som var innmeldt i Sametingets valgmanntall i Indre-Finnmark.

I 2021 er det til sammen i Karasjok- og Kautokeino kommune omkring 3000 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall. Dette utgjør omkring 15% av de innmeldte i 2021.

Ved det første sametingsvalget i 1989 fikk NSR 61% av stemmene på landsbasis og 25 sametingsrepresentanter, som utgjorde 64% av representantene. Ap 6 fikk representanter.

Sametingsvalget i 2017

NSR fikk 18 sametingsrepresentanter, Ap 9 representanter og Nkf 3 representanter

Sametingsvalget i 2021

NSR fikk 17 sametingsrepresentanter ved valget i 2021. Dette utgjør 32,5 % av stemmene. Det er en tilbakegang på 7,5 % fra valget i 2017.  Nkf fikk 9 representanter og en oppslutning på 19,1 % og ble med dette det nest største partiet på Sametinget. Dette er en fremgang på 13,6 % fra 2017. Ap fikk 7 representanter. Det er en tilbakegang.

NSR fikk størst prosentvis oppslutning i de valgkretsene som ligger langt unna Indre-Finnmark. Jeg sikter her til Vesthavet valgkrets med 41,6 %, Sørsamisk valgkrets med 56,7 % og Sør-Norge valgkrets med 35,7%.

Nkf fikk en oppslutning i Ávjovárre valgkrets på 18,1 % mot NSR 24 %. Ávjovárre valgkrets består av Porsanger-, Karasjok- og Kautokeino kommune. Valgkretsen tilhører det samiske kjerneområdet.

Jeg velger å trekke Nkf fram her, fordi at dette partiet er, sammen med Frp, de to partiene som er i tydeligst opposisjon til NSR.

En rekke uttalelser fra Nkf viser det. Jeg nøyer meg her med tre eksempler fra før valget i 2021.

1.«NSR klarte nok en gang å få frem holdningen om oss stakkars samer som fattig, uten ressurser. Dette har elitesamene alltid tjent godt på. Jo mer stakkarslig vi fremstilles, jo mer penger får vi fra staten. Det er direkte tragisk å se på.»

(Her er det på sin plass å gjengi noe av det som Torvald Falch og Per Selle har skrevet i ei bok med tittelen «Sametinget. Institusjonalisering av en ny Samepolitikk». (2018). Per Selle er professor ved UiB og UiT. Han har en omfattende faglig produksjon innen det samiske- og samepolitiske feltet og har hatt utredningsoppgaver for Sametinget. Torvald Falch har vært rådgiver på Sametinget siden 1994. Han er nå seniorrådgiver på Sametinget. Begge to har derfor omfattende kunnskaper om samiske- og samepolitiske forhold. De forteller at samene «ikke er politisk, økonomisk og sosialt marginaliserte i det norske samfunnet», (s.22) og de viser til at i en undersøkelse som er gjort blant samer som står i Sametingets valgmanntall, samer utenfor manntallet og ikke-samer. De forteller at undersøkelsen viser at «Igjen ligger de som står i Sametingets valgmanntall, høyest, en gruppe som framstår som særlig politisk interessert og ressursrike.» (s.184))

2.«NSR hevder at «vi er ekstrem når vi snakker om likeverd mellom samer. Jeg synes det er mer ekstremt å mene at ett folk skal bestemme over andre. NSR mener samene skal bestemme over nordmenn og kvener. Jeg mener det er forferdelig,»

3.«NSR mener at Sametinget skal ha full selvbestemmelse i alle samiske saker, og såkalt forhåndsinformert samtykke. Det betyr at de mener samer skal bestemme over alle andre folk, og til enhver tid kunne si nei til andres planer og at Sametinget alltid skal ha siste ord. Det er vi svært uenig i.»

Resultatet i Porsanger kommune var i 2021 et brakvalg for Nkf og et katastroferesultat for NSR og Ap.

Nkf fikk 61 % eller 369 stemmer, NSR fikk 12,9% eller 78 stemmer og Ap fikk 10,8% eller 65 stemmer.

Resultatet i Kautokeino kommune i 2021: NSR: 26,2%. Sp 14,6%. Ap 5,9% og Nkf 2,6%.

 NSR holder noenlunde stand der og Nkf og Ap fikk nærmest ikke stemmer.

Resultatet i Karasjok kommune i 2021: NSR 30,6%. Ap 14,1%. Sp 12,5% og Nkf 9,5%.

NSR holder stand og noe bedre for Ap og Nkf enn i Kautokeino.

Nordre valgkrets

(Kommunene: Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Alta, Hasvik, Loppa og Kvænangen)

Her fikk Nkf en oppslutning i 2021 på 37,1 % mot NSR 20,1 %) Dette er den samme valgkretsen som NSR sin sametingspresidentkandidat, Silje Karine Muotka, stilte opp i.

De tre sametingspresidentkandidatene fra NSR, Ap og Nordkalottfolket (Nkf) bor alle i byen Alta. Nåværende sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR), bor altså i Alta.

Resultatene for Alta kommune i 2021: Nkf fikk 44,1% eller 520 stemmer. Frp fikk 9,2% eller 108 stemmer. NSR fikk 23,1% eller 272 stemmer. Ap fikk 9,9% eller 117 stemmer. Sp fikk 3%.

Gaisi valgkrets

Valgkretsen består av kommunene Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Senja (før 2020 Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy) og Sørreisa i Troms.

Ved sametingsvalget i 2021 ble oppslutningen for disse partiene:

NSR: 37.6%. Nkf:17.1%. Ap: 13,5% og Sp: 9,5%.

Tromsø kommune er den kommunen i Gaisi valgkrets som har flest innmeldte i Sametingets valgmanntall. Hele 57% av stemmene kom i 2021 fra denne kommunen.  Dette utgjorde 1130 stemmer

Resultatet for Tromsø kommune ble: NSR: 44.7%, 505 stemmer. Nkf: 17,3%, 195 stemmer. Ap: 11.3%,128 stemmer og Sp: 4,9%, 55 stemmer.

SAMETINGETS VALGMANNTALL

Da Sametingets valgmanntall ble vedtatt opprettet i 1987, ble det bestemt at en måtte ha minst en besteforelder som hadde samisk som hjemmespråk for å kunne melde seg inn i manntallet. I 1997 ble denne bestemmelsen endret til at det holder å ha minst en oldeforelder som hadde samisk som hjemmespråk.  Dette økte antall personer som potensielt kan melde seg inn i manntallet. Slik er det også i dag.

Den lovendringen som kom i 1997 kommenterer Odd Mathis Hætta i boka «Samer og samiske forhold i navn og tall» (2017). Hætta var med på å stifte NSR, var styremedlem der i flere perioder og ledet også NSR i en periode. Han skriver at «Denne lovendringen førte til todeling av samemanntallsførte. De samer som fortsatt gjennom sine foreldre eller besteforeldre har grunnleggende samiske kultursærtrekk og språk, bosettingsområde, har delvis beholdt sine skikker og sedvaner. I debatten som lovendringen førte til, er denne velgergruppen blitt betegnet som de essensielle samer. De er i sterkt mindretall i Sametingets valgmanntall i forhold til de konstruerte samene. Det er de som gjennom mange generasjoner er fornorsket og har sin identitet knyttet kun til bestemmelsene i sameloven om at en av deres oldeforeldre kan ha behersket samisk. Men de kan ikke dokumentere det. De kan ikke samisk og skiller seg ikke heller kulturelt fra den øvrige befolkningen. De har ingen spesifikke, essensielle samiske kulturelle trekk.»…(…)… «De konstruerte samene er heller ingen politisk svak gruppe. De har heller ingen arv å ta vare på fordi at de ikke skiller seg språklig og kulturelt fra den øvrige befolkningen i Norge. Men de samme – de konstruerte samene – er i overveldende flertall i Sametingets valgmanntall.» (s.188)

Innmeldte i Sametingets valgmanntall i Norge. Historisk oversikt.

 År 1989:5505 personer, år 1993:7236 personer, år 1997:8665 personer, år 2001: 9921 personer,

år 2005:12475 personer, år 2009:13890 personer, år 2011:14162 personer;

år 2013:15005 personer, år 2015:15356 personer, år 2017:16958 personer,

år 2019:18103 personer, år 2021:20545 personer.

Manntallet har altså nesten firedoblet seg siden 1989.

Som en kan se, er Sametingets valgmanntall i 2021 på 20.545 innmeldte. Manntallet har vokst med 3587 personer siden 2017. Det er særlig i byene at det har vært en vekst.

Størst økning har Sør-Norge valgkrets, med 1283 nye stemmeberettigede samer. Dette utgjør 35,7% av de nyinnmeldte i perioden.

Sør-Norge valgkrets ligger utenfor det som blir omtalt som det reindriftsamiske området i Norge og som myndighetene nå, av uforståelige grunner, har begynt nå omtale som «Sapmi».

I Oslo er det 307 nyinnmeldte personer siden forrige valg. Hovedstaden har nå 1155 innmeldte. Det tilsvarer 27 % av hele valgkretsen.

Veksten i Sør-Norge i perioden 2017 -2021, er like stor som antallet innmeldte var i Sørsamisk valgkrets i 2019.

Valgkretsen Sør-Norge har gått forbi Ávjovárri valgkrets som største valgkrets med god margin. Ávjovárri har nå 3769 innmeldte. Det bare 31 flere enn i 2017.

Gáisi valgkrets er den tredje største valgkretsen med 3137 innmeldte. Valgkretsen har hatt en økning på 590 personer siden 2017.  Det er i Tromsø kommune at veksten har vært størst.

I Tromsø kommune er det nå 1824 innmeldte, en økning på 420 siden 2017. I Gáisi valgkrets bor nå 58 % av de innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tromsø kommune. Det er flere innmeldte i Tromsø kommune enn i hele Sørsamisk valgkrets, som har 1521 i valgmanntallet.

Nordre valgkrets er nå oppe i 3115 innmeldte, en økning på 575 personer siden 2017. Også her har det vært et «bysug». Det er Alta som står for «suget» i denne kretsen. I Alta kommune er det 1677 innmeldte i Sametingets valgmanntall. Det er 356 flere enn ved forrige valg.

Østre valgkrets har vokst med 251 innmeldte personer i Sametingets valgmanntall og er nå oppe i 2554 personer. I Østre valgkrets er det Tana kommune som er størst, med 918 innmeldte. Tana kommune har dermed 36% av valgmanntallet i denne valgkretsen.

Sør-Varanger kommune er nest størst med 533 innmeldte. De har også den største veksten i kretsen; her har 94 nye personer meldt seg inn siden 2017.

Sørsamisk valgkrets er den minste valgkretsen med 1521 innmeldte personer. Her er Trondheim størst med 396 innmeldte, etterfulgt av Rana med 136. Trondheims andel er 26% i Sørsamisk valgkrets. Trondheim har også hatt størst økning med 137 nyinnmeldte siden 2017.

Fordeling av valgmanntallet mellom kretsene

Manntall 2021Manntall 2019Manntall 2017Økn 17-21
Østre255423662303251
Ávjovárri37693642373831
Nordre311527312540575
Gáisi313727452547590
Vesthavet217219231788384
Sørsamisk152112991148373
Sør-Norge4277339728941383
I alt2054518103169583587

Som en kan se så er det utenfor «Sapmi», altså i valgkretsen Sør-Norge, at økningen i Sametingets valgmanntall er størst i perioden 2017-2021 og at veksten er minst i Indre-Finnmark/ Ávjovárri valgkrets.

Valgkretsen Sør-Norge har 29% av de innmeldte i Sametingets valgmanntall.

Valgkretsen Ávjovárri har 18% av de innmeldte i Sametingets valgmanntall.

Valgkretsen Gáisi har 15% av de innmeldte i Sametingets valgmanntall.

Valgkretsen Nordre har 15% av de innmeldte i Sametingets valgmanntall.

Valgkretsen Østre har 12% av de innmeldte i Sametingets valgmanntall.

Valgkretsen Vesthavet har 11% av de innmeldte i Sametingets valgmanntall.

Valgkretsen Sørsamisk har 7% av de innmeldte i Sametingets valgmanntall.

Antallet sametingsrepresentanter som de forskjellige valgkretsene får tildelt, er avhengig av en fordelingsnøkkel hvor fordelingen av innmeldte i kretsene er styrende. I 2009 hadde Ávjovárri             9 representanter. I 2013-valget fikk de 8 representanter. Dette holdt seg inn i den påfølgende perioden, men årets valg fikk Ávjovárri valgkrets bare 7 sametingsrepresentanter. At det ikke ble enda færre, er fordi at det ikke var fordelingen i valgmanntallet for 2021 som ble lagt til grunn, men fordelingen i 2019.  

Den gradvise nedgangen for Ávjovárri valgkrets har ikke skjedd fordi det har blitt færre innmeldte i manntallet i denne valgkretsen, men fordi andre valgkretser har fått så mange flere innmeldte. I dette valget fikk Ávjovárri valgkrets som nevnt 7 representanter inn og Sør-Norge valgkrets 6 representanter. Dersom denne fordelingen holder seg til og med i 2023, vil Ávjovárri valgkrets miste enda et mandat, og valgkretsen Sør-Norge vil vinne enda et mandat ved neste valg. Da vil det være valgkretsen Sør-Norge som får flest representanter på Sametinget.

Også på denne måten flyttes den politiske makta på Sametinget vekk fra Indre-Finnmark, ut av Finnmark og til områder lenger sør i Norge, her særlig til valgkretsen Sør-Norge.

Oppsummering

  1. Innmeldte i Sametingets valgmanntall bor i stadig større grad i byene og i de sørligere deler av Norge.  Den relative andelen innmeldte bosatt i Indre-Finnmark (Karasjok kommune + Kautokeino kommune) har gått ned, fra 39% i 1989 til 15% i 2021.
  2. Valgkretsen Sør-Norge har i 2021 29% av de innmeldte i Sametingets valgmanntall mot valgkretsen Ávjovárri som har 18% i 2021.
  3. Sametingsrepresentantene bor i økende grad i en by. 44% av sametingsrepresentantene som ble valgt i 2021, bor i en by.
  4. 5 sametingsrepresentanter bor i Indre-Finnmark (Karasjok- eller Kautokeino kommune.)
  5. 3 av 5 sametingsrådsmedlemmer bor i en by. Kun en av dem bor i Indre-Finnmark. Sametingspresidenten bor i en by.
  6. Indre-Finnmark har mistet det samepolitiske hegemoniet til byene.
  7. NSR har så godt som hele tiden vært det dominerende partiet på Sametinget. Ved valget i 1989 fikk NSR 61% av stemmene. Ved valget i 2021 fikk NSR 32,5% og dermed omentrent halvert.

Når sametingsrepresentantene og de innmeldte i Sametingets valgmanntall i den grad, er urbane og dermed i samme grad, ikke kan sies å være utøvere av en samisk kulturell egenart, og når denne utviklingen bare forsterker seg, hvor lenge kan norske myndigheter finne det holdbart å fortsette å tildele sametingssystemet stadig mer penger og stadig mer makt i form av særrettigheter, med den begrunnelse at Sametinget er til for å ivareta samene og den samiske kulturens egenart?

Det er også, med henvisning til denne utviklingen, grunn til å reise spørsmålet om når de ledende, politiske miljøene i Norge kommer til å stille seg spørsmålet om sametingssystemet er blitt en anakronisme (foreldet) og derfor bør avvikles.