Opphevelse av unntaksbestemmelsen, offentlighetsloven §19

I tilknytning til Solberg-regjeringens forslag til endringer i sameloven (konsultasjoner) «Prop. 116 L (2017-2018)», ble også endringer i offentlighetsloven §19: «Unntak for dokument som blir utveksla under konsultasjoner med Sametinget mv», fremmet.

Endringsforslaget strider mot intensjonene i offentlighetsloven og vi er derfor glade for at forslaget med blant annet Arbeiderpartiets og Senterpartiets stemmer, ble nedstemt i Stortinget.

Prinsippet om åpenhet, innsyn og likeverdig behandling er bærebjelken i et demokrati og folkestyre. I dette perspektivet er det vår oppfatning at hele unntaksbestemmelsen må oppheves.

Politisk Forskjells-Norge: Åpenhet og demokratiske beslutningsprosesser i syd. Lukkethet og etnopolitikkutvikling i nord. Dette burde være en umulighet i et moderne, vestlig samfunn.

Eierskapet til nasjonale naturressurser

Kjernen i det som truer demokratiet; – offentlig forvaltning og likeverd for Norges innbyggere, slik vi ser det, er tankegang og tenkemåte i NOU 2007:13 «Den nye sameretten».

Solberg-regjeringen har gjennom endringer i ny «Veileder Plan- og bygningsloven – reindrift» og regjeringsbeslutning om eierskap og forvaltning av statsgrunn i Troms og Nordland, lagt føringene i samerettsutvalgets anbefalinger i «Den nye sameretten», til grunn for sin beslutning.

Relativt nylig igangsatte utredninger ved juridisk fakultet, UiT – 8 mill prosjektfinansiert av Norges forskningsråd – for «å finne frem til grunnforvaltningen som tilfredsstiller forplikt-elsene».  Korttittelen på prosjektet er «GoSápmi».  (Ságat; – publisert 25. desember 2020).

I sum peker dette mot at Sametinget (dvs sametingsrådet) fremover vil fremsette krav om konsultasjoner om eierskap og forvaltningsrett over utmarksressurser på norsk territorium til lands, i havet og på/i havbunnen: I Samerettsutvalgets «Den nye sameretten» anbefales eksempelvis at konsultasjonsplikt også skal gjelde i sektorlovgivningen. I kapittel 18 side 961

i NOU’en ramser utvalget opp 27 sektorlover som konsultasjonsplikten, i første omgang, skal gjelde for. En av disse lover er «lov 21. juni 1963 nr.12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster».

Bekrefte prinsippet om likeverdighet som bærebjelken i demokratiet og folkestyret; – gjennom politisk handling

EDLs ståsted er et felleskap uten etniske særrettigheter, – hvor alle er like for loven.

Om etniske grupper gis spesielle rettigheter, må disse ikke angå/berøre andre enn gruppen selv. Hvis ikke, skapes grobunn for konflikter. Vi mener det er grunn til å spørre om ikke krav fra samer (slik same er definert i samelovens § 2-6 Sametingets valgmanntall) om politiske innflytelse, går utover tiltak som er berettiget etter Grunnlovens § 108. Dette reiser spørsmålet om en ikke bør ta en pause i den pågående utvidelse av samiske rettigheter. I pausen bør en også avklare fundamentale prinsipper for lovfestede rettigheter for nasjonale minoriteter.  

I Finnmark har ca. 85% av befolkningen IKKE stemmerett til Sametinget. I Troms ca. 96% og i Nordland ca. 99% som ikke har stemmerett.  Vi ser også at familier og naboer skilles ved valgurnene, de som har definert seg som samer har to valgurner og andre har en.  Vi lever i et multietnisk samfunn her nord, der demokrati og likhet for loven bør rage høyt.

Behov for opprydding i paradokser i den såkalte samepolitikken

Den norskspråklige, samiske avisen «Ságat» skrev på lederplass den 30. november 2013:

«(..) vi (tror) at det er positivt at det samiske samfunnet tar en debatt både om ILO-konvensjonen og andre internasjonale regler som gjelder statens forhold til urfolk. Sammenlignet med andre urfolk, lever samene i Norge et luksusliv, både materielt og med hensyn til menneskelige rettigheter. (..), samefolket i vårt land fremstår like livstrette som alle andre søkkrike og overmette nordmenn».

Vi står til disposisjon med utfyllende informasjon og ønsker lykke til.

Med vennlig hilsen

Etnisk og demokratisk likeverd

For Styret

Turid Bjørnstrøm

I