Lørdag 2. oktober er «arbeidet med en nordisk forbundsstat sett fra lengst nord i Norden» tema på en konferanse i regi av Foreningen Norden, Tromsø. Fra omtalen sakser jeg:

«Vi setter denne spennende idéen inn i en historisk ramme i lys av grensetrekningene i nord. Samtidig spør vi oss hvilke utfordringer en nordisk forbundsstat kan løse, som eksisterende samarbeidsstrukturer og arenaer ikke strekker til for?», spør arrangøren og skuer samtidig fremover; – «hvordan bør en nordisk forbundsstat se ut med utsyn lengst nordfra?»

Det er i forbindelse med Norden-foreningenes formål om «å gjøre Norden til en av verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner, og å være en pådriver for den nordiske integrasjonsprosessen (..)», at idéen om en nordisk forbundsstat, er blitt reist.

Nordenforeningen i Tromsø lanserer en alternativ forbundsstatsløsning for oss «lengst nord i Norden», – bygget på samarbeide som bærende prinsipp. Om samarbeide som mål og strategi kan man lese i omtalen at «(..) vi har omfattende samarbeid gjennom Samerådet og Samisk parlamentarisk råd og det er samarbeid mellom representanter for de nasjonale minoritetene i nord». (Konferansearrangøren nevner ikke at Foreningen Norden og Sametinget har signert en samarbeidsavtale; – i praksis med sametingsrådet).

Nordenforeningen i Tromsø skal ha honnør for at den så klart opplyser om hvordan politikkutviklingen faktisk skjer «lengst nord i Norden».

Samarbeide med Samerådet nevnes. Rådet er en organisasjon for samepolitiske organisa-sjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland. Norske Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) er toneangivende norske medlemsorganisasjoner.

Samerådets beslutninger om mål og strategier i samepolitikken binder opp medlems-organisasjonene. Normalt hvert fjerde år – vedtar Samerådet mål og strategier som nedfelles i deklarasjoner. I 2017 ble Trondheims-deklarasjonen vedtatt: https://www.saamicouncil.net/documentarchive/samekonferansen-i-trante-2017

Dette dokumentet er NSR sin politiske plattform. NSR er NRLs sitt politiske organ. Og ikke organet til samer generelt, slik NSR hevder. Se spesielt kapittel b. Samiska rættigheter till, land, vatten ock naturressurser.

NSR og NRL har med stort utbytte for seg og med ulempe for samfunnet i nord, fått innfridd krav i tråd med Trondheims-deklarasjonen og andre deklarasjoner, ved aktiv bruk av konsul-tasjonsordningen som de to organisasjoner fikk på plass i 2005 med Bondevik II-regjeringen.

Samarbeide med Samisk parlamentarisk råd (SPR) nevnes også. Dermed adresseres et brennaktuelt politisk tema; – «Nordisk samekonvensjon» (som Solberg-regjeringen har klargjort for ratifikasjon); – selveste dreieboken for etablering av nasjonen Sápmi. Det etnokratiske parallellsamfunn nordenfjells.

For Foreningen Norden er nasjonen Sápmi ikke et ukjent begrep. I august 2016 arrangerte Foreningen Norden Finland en konferanse i Kemi, med «nordkalottperspektiv» som tema. Foredragsholderne kom ifølge programmet, fra Finland, Sverige, Norge og Sápmi.

Det formelle grunnlaget for arbeidet med en nordisk samekonvensjon ble protokollert under

Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i 28. februar 1995.  Planken i utredningsarbeidet skulle være «det historiske perspektivet» med «ett felles nordisk historisk overblikk». Historiker Steinar Pedersen, UiT fikk oppdraget å formulere «det historiske perspektivet».

I utredningen «Samene før statsdannelsene» skriver Steinar Pedersen: «Det opprinnelige samiske bosetningsområde strakte seg fra Midt Skandinavia og nordover helt til Ishavskysten. Nåværende Finland hørte med, øst til Ladoga, og derfra til den sørvestre delen av Hvitehavet, samt hele Kolahalvøya. I deler av dette 6-700 000 kvadratkilometer store området var den samiske befolkningen lenge helt enerådende».

Samerådets deklarasjoner og Nordisk samekonvensjon bygger på Steinar Pedersens forståelse av «det historiske perspektivet». Konvensjonen lanserer opprettelse av grenseoverskridende sameregion med vetorett til sametingene og nye politiske særrettigheter og samiske rettigheter til land, vann og naturressurser Norge, Sverige og Finland.

Rammen for konferansen til Foreningen Norden Tromsø lørdag kommer ikke som en overraskelse. Nestlederen i Nordenforeningen i Tromsø er Raimo Valle. Han var statssekretær med ansvar for same- og minoritetssaker i Stoltenberg-regjeringen fra 2007 frem til han i 2012, – plutselig fikk avløsning! Under utviklingen av Fylkesplanen for Troms 2014-2025 var Valle ansatt i fylkeskommunen som rådgiver. I planens kapittel om Nordområdene, er «En aktiv urfolkspolitikk» en av strategiene i handlingsprogrammet. Et helt kapittel i planen er viet «Urfolksdimensjonen». Valle har organisasjonserfaring fra Romssa Sami Searvi/Tromsø sameforening som er tilsluttet NSR. Valle er innmeldt i Sametingets valgmanntall. 

Gruppeleder og 1. kandidat for SV i Tromsø, Pål Julius Skogholdt er ført opp i programmet og skal ta for seg problemstillingen: Hvilke utfordringer vil en Nordisk forbundsstat løse lengst nord i Norden? Skogholdt er innmeldt i Sametingets valgmanntall.

Professor emeritus Einar Niemi skal foredra om «Stat, nasjon, minoriteter og grenser; – Et historisk perspektiv 1700 – 2000, med særlig vekt på Nordkalotten». Vil Niemi berøre det historiske perspektivet til UiT-kollega Steinar Pedersen, i sitt foredrag?