I serien «Dere kan ikke forlange av oss som politikere at vi både skal love og holde», er temaet denne gangen NRS’ totale dominans og stålkontroll.

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim skriver om Norske Samers Riksforbund, NSRs totale dominans i Sametinget, https://www.nordnorskdebatt.no/total-dominans/o/5-124-139302. Det har Fjellheim helt rett i.  Men det er verre enn som så. All dynamikk i politikk fører til at den etnopolitiske NSR-grupperingen i Sametinget, har stålkontroll over utvikling av premissene for politikkutviklingen i norske nordområder.

Og slik blir det uansett utfallet av stortingsvalget, fordi Sametingets planverk 1998-2001, etter 2005, er sentralt premissgivende for politikkutvikling: «Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter. (….) Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig». Konsultasjons-avtalen med avtaleprosedyrer som Bondevik II-regjeringen fremmet og fikk vedtatt i 2005, bygger på dette planverket. Vedtaket binder opp fremtidige norske regjeringer!

I praksis er Sametingets planverk 1998-2001 selve grunnpilaren i nordområdepolitikken og NOU 2007:13 «Den nye sameretten», kjøreplanen. Konsultasjonsordningen er ett av flere lovfestede endringsverktøy eller dialogverktøy, som NSR foretrekker å omtale den som.

Når sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) fratrer som president i oktober, kan hun vise til seire som faktisk endrer samfunnet. NSR har fått regjeringen og stortingsflertallet med på å endre spillereglene for ordinære, demokratiske, politiske beslutningsprosesser. Når Sametinget/sametingsrådet (dvs NSR) krever konsultasjoner, må regjeringspolitikere og folk i regjeringsapparatet stille opp. Folkevalgte og administrasjonen i fylkeskommuner og kommuner må stille opp når sametingsrådet og «samiske interesser» krever konsultasjoner.

Det ser i det hele tatt ikke pent ut fremover for demokratiet, folkestyret og det kommunale selvstyre i nord. I 2013 gikk Solberg-regjeringen til valg på «Regjeringa vil også etablere eit samarbeid på tvers av landegrensene når det gjeld samisk språk».

I januar 2017 fremmet regjeringen Nordisk samekonvensjon. Løftet om språksamarbeid over landegrensene ble til en konvensjon med vetorett til sametingene og felles forvaltningsopp-gaver på tvers av grensene.

Sametinget er av regjeringen underrettet om at en ratifikasjon av konvensjonen er under forberedelse. Har kommuner og fylkeskommuner blitt hørt underveis om konsekvenser med Nordisk samekonvensjon? Er kommunene og fylkeskommunene underrettet om forestående ratifikasjon? Hva mener regjeringspartienes stortingskandidater i Finnmark, Troms og Nordland?

Konsultasjonsordningen får internrettslige og internpolitiske konsekvenser. Det samme blir tilfelle med Nordisk samekonvensjon. Solberg-regjeringen legger opp til et kontrollregime i nord. Etnopolitikere og byråkrater i sametingene kan kikke folkevalgte i kortene og slik påse at kommunene og fylkeskommunene fører den samepolitikken som Sametinget anser som den riktige og som nordisk Sameråd kan godta.

Når regjeringspartiene også foreslår å overføre eierskap til nasjonale naturressurser i Troms og Nordland til Sametinget, og å gi Sametingsrådet/NSR styringsrettigheter ved bruk og forvaltning av statsgrunn i Troms og Nordland og også gir reindriften forrang, sendes i realiteten det kommunale- og fylkeskommunale selvstyre i permanent politisk karantene.

  
NSR har altså ikke bare total dominans på Sametinget. Kontrollregimet som Solberg-regjeringene har etablert, gjør at NSR har fått lovfestet stålkontroll over sentrale premisser for politikkutviklingen nordenfjells.

NSR har all grunn til å være fornøyd med utviklingen. Avtroppende sametingspresident Aili Keskitalo er glad for at Høyre i «sitt valgprogram har forsikret at Høyre vil mot 2030 bidra til å videre utvikle Sametingets virksomhet».

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga (NSR) sier den 6.november 2013 til UiO Forum for Samtidshistories intervjuprosjekt: «Regjeringene tidligere hadde stort sett samme politikk. Og du kan si, sannsynligvis den beste sameminister vi har hatt er Erna Solberg».