3.047 nye innmeldinger av unge voksne i Sametingets valgmanntall etter sametingsvalget 2017. Det ble resultatet av Sametingets vervekampanje de siste fire år.

Samemanntallet teller nu 20.005 innmeldte. Det tilsvarer 0,51% av antall stemmeberettigede i Norge. I 2013 var andelen 0,41%. «Tallene viser at Sametinget er viktig for den samiske befolkningen», slik Sametingets plenumsleder Tom Sottinen (Ap) uttrykker det, i en samtale med NTB.

Det Sametingets valgmanntall viser og bekrefter er at kategorien bysamer er sterkt voksende. Innslaget av folkevalgte i samemanntallet (kommunestyremedlemmer og varamedlemmer) er nu tankevekkende høyt. Videre viser samemanntallet at utdannelse, yrkesbakgrunn livssituasjon til de innmeldte i manntallet, ikke er forskjellig fra den øvrige befolkningen i Norge.

Norske statsborgere som har registrert seg i samemanntallet, er politisk for Norges urfolk å regne og er som sådan, beskyttet av ILO konvensjonen nr.169.

Med den norskspråklige, samiske avisen Ságat som kilde (publisert 15. juli 2021), har jeg sett på utviklingen i samemanntallet:

Valgkrets Ávjovárri (Kautokeino, Karasjok og Porsanger), andel av innmeldte i samemanntallet var 22% i 2017, i dag 18%. I Valgkrets Gáisi med Tromsø, samt kommuner i Indre- og Midt-Troms, er andelen innmeldte 15,2% i 2021 mot 15,0% i 2017.

Valgkrets Vesthavet med kommunene i Sør-Troms, Nordre Nordland og Lofoten/Vesterålen, uendret fra 2017, med en andel på 10,5%.

Valgkrets Sør-Norge som i hovedsak omfatter fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold, Telemark, Viken og Oslo, teller innmeldte i samevanntallet i dag 20,4%. I 2017 14,5%.

Vinneren i Sametingets vervekampanje er altså Sør-Norge med 1.635 av 3.047 nyinnmeldte i samemanntallet. Taperen er samiske kjerneområder. Gáisi kom heller dårlig ut i konkurransen. Det er oppsiktsvekkende tatt i betraktning Tromsø som base for samepolitisk organisasjonsvirksomhet og vertskommune for UiT med Samisk senter og samisk forskning.

Ved valget i 2017 stilte 18 partier liste; – 12 partier ble representert. Også med Ságat som kilde, har Jarl Torfinn Hellesvik analysert nominasjonene til de 11 partier (Ap, Frp, H, Nordkalottfolket, NSR, Sp, Samefolkets parti, Arja, Samens Folkeforbund, Flyttsamelista og Fastboendes liste) som stiller til valg i år. Med i alt 635 kandidater.

Tallene viser at på landsbasis bor gjennomsnittlig 31% av kandidatene i by og 19,2% er engasjert i kommunepolitikk som kommunestyrerepresentanter og varamedlemmer. Store variasjoner preger bosted og partipolitisk virksomhet i valgkretsene. I Valgkrets Sør-Norge bor de langt fleste kandidatene i byer og bynære områder. De registrerte samene er tett integrert i det nasjonale politiske systemet. I Valgkrets Østre (Varanger) er 9 av 10 listekandidater til en av partiene, medlemmer eller varamedlemmer av kommunestyrene. Samtlige sametingspresidentkandidater til partiene Nordkalottfolket, Norske Samers Riksforbund (NSR), Ap og Sp bor i en by.

Sametingets valgmanntall dokumenterer at samene ikke er en innfødt folkegruppe som lever under stammeforhold. Samene er i dag integrert i det øvrige samfunnet i Norge. Det er på høy tid at de politiske miljøene i Norge nu tar konsekvensen av dette faktum.

«(..) En diskusjon om verdens urfolk er viktigere å diskutere enn situasjonen for samer i Norge». (Nordkalottfolket ifm Sametingets rapport til ILO for perioden 1. mai 2008 – 31. mai 2013). Vi vil ha en full gjennomgang av Sametingets virksomhet, sier FrP på Sametinget.

Den 30. november 2013 skriver Sagat på lederplass: «(..) Sammenlignet med de fleste andre urfolk, lever samene i Norge et luksusliv, både materielt og med hensyn til menneskelige rettigheter. De store samiske kampsakenes tid er forbi, og samefolket i vårt land fremstår like livstrette som alle andre søkkrike og overmette nordmenn (..)».

Tiden er overmoden for en ærlig, åpen debatt om prinsipper og premisser for samfunnsutviklingen i nord. I 2015 utga forskere ved UiB og UiO boken «Den samiske medborgeren». Per Selle, Anne Julie Semb, Kristin Strømsnes og Åsta Dyrnes Nordø skriver: «De ikke-registrerte samer har et fjernt forhold til Sametinget, de er lite interessert i det som skjer på Sametinget og de har liten eller ingen tillit til denne institusjonen», side 24.

Hvordan kan så Sametingsrådet ved Norske Samers Riksforbund (NSR) og nu også Tom Sottinen (Ap), hevde at Sametinget er et representativt organ for samtlige samer. De ikke-registrerte samer utgjør flertallet av den samiske folkegruppe.

Ifølge Sametingets plenumsleder viser den økte innmeldingen i Sametingets valgmanntall at Sametinget er viktig for den samiske befolkningen. Betyr det at Sametinget etter han syn, også er viktig for de kommune- og fylkestingspolitikere og for de stortingsrepresentanter som er innmeldt i Sametingets valgmanntall? Kan det være at man i sametingsystemet tenker som så at politikere som er innmeldt i samemanntallet, er viktig for Sametinget?