Ut med staten Norge. Inn med nasjonen Sápmi og reindriften. Det er det grensesprengende hovedbudskapet til distrikts- og digitaliseringsminister, ansvarlig for samiske saker i regjeringen, Linda Hofstad Helleland (H) til NRK den 11. juni. Gjennom NRK får nordlendingene vite at Solberg-regjeringen har truffet beslutning i saken om eierskapet og organiseringen av ny forvaltning av statens grunn i Troms og Nordland.
Hofstad Helleland opplyser nemlig at hun vil «frata staten den innflytelsen staten har i dag» over forvaltningen. Med andre ord kaster hun Statskog ut som eier og forvalter av statsgrunn i Troms og Nordland. I stedet vil hun ha Sametinget, riktignok sammen med fylkeskommun-ene, inn som grunneier, med Hålogalandsallmenningen, som felles forvaltingsorgan for Troms og Nordland.
Hun bekrefter med dette at Høyre mener alvor med programposten «Sápmi inn i fremtiden» i partiprogrammet «Vi tror på Sápmi». I valgkretsen Troms og fylket Nordland er henholdsvis under 3% i Troms og under 1% av de stemmeberettigede her, innmeldt i Sametingets valgmanntall. Av disse utgjør personer som er tilknyttet reindriften, en svært liten andel.
Formålsparagrafen i Hålogalandsloven sier at det skal legges til rette for at «grunn og naturressurser kan disponeres på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i området, allmenheten for øvrig, og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv og i samsvar med statens folkerettslige forpliktelser».
Statens «folkerettslige forpliktelser» er basert på den politiske konstruksjonen urfolk. Smak på ordet særlig i formålsparagrafen. Den er en blåkopi av tilsvarende bestemmelse i Finnmarks-loven/Finnmarkseiendommen (FeFo). Hofstad Helleland glemmer Høyres ideologi som er basert på rettsstaten, likhet for loven og folkestyret. Hun taper av synet demokratiske verdier som likeverd, like rettigheter og plikter og utvanner den private eiendomsretten.
Det å kunne ferdes i naturen og drive jakt, fiske og fangst utgjør en svært viktig del av livskvaliteten til befolkningen i nord. At allemannsretten svekkes med lovforslaget og nylig gjennomførte endringer i Samelovens formålsparagraf, er ikke tvilsomt.
Styresammensetning og utpeking av styremedlemmer fastslås i lovutkastet: «Sametinget, Nordland fylkesting og Troms fylkesting velger selv to medlemmer med personlige varamedlemmer hver» (alternativt 3 fra Sametinget og til sammen 3 fra Troms og Nordland).
Seks regionale utmarksstyrer skal ta seg av den løpende utmarksforvaltningen. I styret til Hålogalandsallmenningen stilles det ikke noe krav om at reindriftens representant må være aktiv reindriftsutøver. Til utmarkstyrene stilles det ikke noe krav om at aktuelle personer skal være aktive jordbrukere og reindriftsutøvere i regionen.
I intervjuet argumenterer Linda Hofstad Helleland med at «folk som bor i Nordland og Troms dermed får ansvaret for å ta hånd om sine lokale områder. Og ikke staten». Det er en sannhet med kraftige modifikasjoner. Bare spør finnmarkingene. Statsminister Erna Solbergs hjertebarn Finnmarksloven ligger nu nede for telling. Når fordelingen av politisk makt ikke gjenspeiles i folkeviljen, oppstår det ugreie og konflikt.
Det opplyses i intervjuet med Hofstad Helleland at prosessen med å innhente innspill til lovforslaget, er igangsatt. Dette er tåkelegging og skuebrød. Når urfolksavdelingen i KMD og sametingsrådet (NSR og NRL) er blitt enige gjennom forhandlinger i lukket rom, da foreligger det en avtale. Og da blir det sånn. Myndighetene har umyndiggjort seg selv. Regjeringen og Stortinget er maktesløs.
I spørsmålet om forvaltningsretten til fornybare og ikke fornybare naturressurser, ligger det mange muligheter til splittelse, ugreie og utmattende konflikt, ikke bare mellom folk med forskjellig etnisk bakgrunn i lokalsamfunn og familier, men også mellom ulike næringsinter-esser. I nordområdet er det alt for mange uløste oppgaver av felles karakter til at en dyptgående splittelse i befolkningen kan aksepteres.
Statsminister Solberg om FeFo i 2016: «Finnmarkingene er nå herrer i eget hus med FeFo og det har blitt en meget bra løsning synes jeg, det har egentlig gått over all forventning». Men nu viser det seg at flere finnmarkskommuner selv ønsker å forvalte egne arealer. Flertallet av de som utpeker styremedlemmer til FeFo er bosatt utenfor Finnmark. Finnmarkingene er definitivt ikke herrer i eget hus.
«Regjeringene tidligere hadde stort sett samme politikk. Og du kan si, sannsynligvis den beste sameminister vi har hatt er Erna Solberg». (Første sametingspresident Ole Henrik Magga NSR 6.11.2013). Hvis Magga med «vi» mener NSR, er jeg udelt enig med ham i det.
Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) er glad for at Høyre i «sitt valgprogram har forsikret at Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet» og at hun stoler «på at Høyre sentralt holder stø kurs i samepolitikken. Hittil har det ikke vært noen grunn til å tvile på det». Keskitalo har dekning for alt hun her sier. (In casu utvikle NSRs virksomhet).«NSR er i mitt hjerte, og dermed ikke det dummeste samarbeidsalternativet». (Høyrepolitiker, tidligere leder for Høyres samepolitiske utvalg, æresmedlem i NSR Ellen Kristina Saba).«Sápmi-Høyre» i YouTube valgkampvideo 2017: «Naturen tilhører reindriftssamen».
Landbruks- og matdepartementet april 2021: «Reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet». Budskap om nordområdepolitikken også beregnet på FN-organer som målgruppe:
Statsminister Erna Solberg: «Det samiske skal vektlegges i «hele det norske samfunnet». Utenriksdepartementet i oktober 2020: «Det samiske perspektivet står sentralt i nordområde-politikken».