Noen sitater fra en informativ artikkel, skrevet av Per Selle, Professor, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen,  Anne Julie Semb, Professor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og   Kristin Strømsnes, Professor, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

Anbefales.

«I Norge er mange av samene i byene høyt utdannede personer som livnærer seg og lever på måter som i liten grad skiller seg fra andre byboeres, men som avviker fra tradisjonell samisk livsførsel, enten vi snakker om reindriftssamer, fastboende samer eller sjøsamer.»(s.15)

«Sentralisering og urbanisering er pågående globale prosesser med stor betydning for urfolk. Disse prosessene er i høy grad virksomme også i Norge. De demografiske utviklingstrekkene utfordrer antakelsen om at urfolks identitet og kultur er uløselig knyttet til deres historiske hjemland og bestemte måter å utnytte naturressursene på. Både den internasjonale urfolksretten, norsk samepolitikk og mye av Sametingets virksomhet bygger på denne antakelsen.»(s.27)

«Mange samer bosatt i byer lever i det daglige på måter som ikke nødvendigvis skiller seg nevneverdig fra andre byboere, men som avviker sterkt fra tradisjonell samisk levemåte forankret i lokal utnyttelse av naturressurser. Mens svært mange i det samepolitiske sentrum vokste opp i et samisk nærmiljø, snakket samisk under oppveksten, selv snakker samisk og hovedsakelig omgås andre samer til daglig, er bysamenes situasjon en helt annen.(s.28)

«De pågående sentraliserings- og urbaniseringstendensene har ført til en storstilt endring i norske samers bosettingsmønster og en forflytning av tyngdepunktet i elektoratet. Dette er demografiske realiteter det i økende grad vil være vanskelig for Sametinget å overse. Mange samer bosatt i byer i dag er førstegenerasjons byboere som har sterke bånd til de tradisjonelle samiske bosettingsområdene, og som i alle fall et godt stykke på vei støtter opp om Sametingets overordnede politiske orientering mot å sikre det Samerettsutvalget kalte «naturgrunnlaget for samisk kultur» (Justis- og politidepartementet, 1997). En svært viktig langsiktig strategisk utfordring for Sametinget er spørsmålet om i hvilken grad institusjonen vil måtte prioritere tiltak for å sikre samisk liv i byene på bekostning av tradisjonell urfolkspolitikk der land-og-vann-problematikk står helt sentralt, for å bli oppfattet som en relevant institusjon blant den raskt voksende bysamiske befolkningen også i tiden fremover.» (s30)

«Den langsiktige strategiske utfordringen til Sametinget er om institusjonen på sikt må vri en betydelig del av sin virksomhet og økonomiske støtte fra kjerneområdene til den samiske befolkningen i byene for å fremstå som et relevant politisk organ for samer bosatt i byer, der land-og-vann-problematikk og selvbestemmelse kan oppfattes som mindre relevant enn språkopplæring og nye kreative måter å uttrykke samiskhet på. Det vil i så fall bety en svekkelse av det distinkt territorielle og dermed det distinkt urfolkspolitiske elementet i samepolitikken, som har vært bærende frem til nå. Det vil i så fall på sikt komme til å føre samepolitikken over i et minoritetspolitisk snarere enn urfolkspolitisk spor.»  (s.31)

https://www.idunn.no/tfs/2020/02/urbanisering_av_det_samiske_elektoratet_en_fremvoksende_sk