Av Karl-Wilhelm Sirkka, Tromsø

Fredag 27. november la partitoppene i Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti frem regjeringens nordområdemelding. Det skjedde i en live-sending kringkastet fra Alta. Norske Samers Riksforbund (NSR) deltok også under lanseringen.

Som den eneste organisasjonen av flere, med politisk særinteresse i meldingsinnholdet, slapp altså NSR symboltungt til. Slik ble det etnopolitisk, funderte parallellsamfunnet nor-denfjells, som regjeringsapparatet har jobbet med å utvikle siden første konsultasjonsmøte med Sametinget, den 9. desember 2013, synliggjort. Og med tydelighet, også dokumentert.

Velgerne vektlegger politiske temaer forskjellig ved valg av parti. Nu har velgerne i alle fall fått klar beskjed om hva de vil få, hvis de stemmer på H, V og KrF ved valget i 2021. For nu skal det bli mere av det som det fra før av, er blitt alt for mye av. Dagens regjering vil bygge ut sametingsystemet ved å tildele det mer politisk makt og innflytelse og ved å sluse inn mer penger til Sametinget for å finansiere drift av et voksende etnopolitisk parallellsamfunn.

I et følelsesladet innlegg om urfolksdimensjonen og sine varme opplevelser i/med «det samiske», benyttet statsminister Erna Solberg anledningen til å takke Sametinget – for all verdifull hjelp i arbeidet med å få på plass nordområdemeldingen. Distrikts- og sameminister Linda Hofstad Helleland takket også Sametinget.

Det samme gjorde utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun takket Sametinget og karakteriserte nordområdemeldingen som «en marsjordre til oss sjøl». Forrige marsjordre fra UD/KMD i nordområdepolitikken ble utstedt den 12. august og 5. oktober 2016 på Nordnorsk Debatt. Da ble marsjordren rettet til «Et samlet nordnorsk miljø (..)» med beskjed om at «Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge».

Partidemokratiet i Høyre grep den gangen marsjorderen og vedtok et program for utvikling av Nord Norge med parolen: «Vi tror på Sápmi» (Høyres program for Sametinget 2017-2021; hoire.no). Den 7. oktober istemte UD i en pressemelding: «Det samiske perspektivet står sentralt i nordområdepolitikken».

Ordene samisk, same, Sametinget og Sápmi gjentas til sammen 417 ganger i meldingen.

NSR-representanten i nettmøtet har derfor all grunn til å takke, men glemte å rette en takk til regjeringstoppene for forståelse og hjelp. Representanten forsikret imidlertid statsministeren, utenriksministeren og distrikts- og sameministeren om at Sametinget vil hjelpe regjeringen så godt tinget kan. I praksis betyr det å gi premisser til å videreutvikle et etnopolitiske paralellsamfunn i nord; – med Nasjonen Sápmi som mål med eget parlament og regjering (sametingsrådet), nasjonaldag med nasjonalsang, eget flagg med flaggdager, et eget lovverk (lover som skiller på etnisitet) samt også et eget forhandlingsregime (konsultasjonsordningen) med representanter for staten Norge og Nasjonen Sápmi, – slik man ser det i Sametinget.

«Det samiske skal vektlegges i «hele det norske samfunnet», sa statsministeren. Hun er

åpenbart stolt av «det samiske». Dersom det å fremme «det samiske» kun ville dreie seg om samisk språk og alminnelig forståelse av ordet kultur, ville det knapt vært noe strid. Men i meldingen drøftes og lanseres det flere segregerende, etniskrelaterte tiltak med tåkelagt bruk av begrepene språk, kultur og samiske samfunn, som bakteppe. «Dialogverktøy» kaller NSR det. Et psykologisk, politisk våpen for å presse myndighetene, og en kilde til splitting, misforståelser, uro, krangel og spetakkel, er erfaringsmessig en mer dekkende betegnelse. 

Nordområdemeldingen har fått undertittelen «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord». Det er ikke to folk, men ett folk med blandet blod og kultur samt naturresursene som finnes på landjorda, i havet og på sokkelen og i luften, som er grunnlaget for virke, liv og bolyst i nord.

Samelandspolitikerne og regjeringen ser imidlertid to folk. Så spørsmålet til NSR og regjeringen må derfor bli: Hva kan samelandsideologene i Sametinget bidra med for å skape verdier og nye arbeidsplasser med basis i de naturgitte fortrinn i og utenfor landsdelen som nordkalottmeldingen så godt analyserer og beskriver? Svært lite. Fordi de disponerer hverken tverrfaglig kompetanse eller den nødvendige kapitalen som må til, for å få det til å svinge i arbeidslivet, ja i hele samfunnet, på en måte som nordlendingene fortjener.

I den såkalte samepolitikken er regjeringspartiene i utakt med flertallet av egne velgere nordenfjells. Syd for Dovre vil folk ikke merke noe til politikken i nordområdemeldingen. Politiske miljøer i nord har en jobb å gjøre for meråpenhet, likeverd og nærdemokrati.

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske ansvarsområde, skriver regjeringen. Stortinget etablerte en sannhets- og forsoningskommisjon for å granske urett som er eller kan være begått. Nordområdemeldingen videreutvikler urett. Regjeringen gjør derfor klokt i å ta en pause i det samepolitiske utviklingsarbeidet til kommisjon har avlevert sin rapport,

Demokratiet må tas på alvor ellers fungerer det ikke. Det fikk styringspartiene i Tromsø, Arbeiderpartiet og Høyre smertelig erfare; Ap gikk på en smell ved valget i 2011 da partiet gikk til valg på å melde inn Tromsø kommune i forvaltningsområde for samisk språk.

Velgerne ga Høyre makten, men ved valget i 2015 gikk Høyre tilbake med utrolige 43,8%, etter å ha tilrettelagt for Sametingets inntogsmarsj i tromsøpolitikken ved å signere en politisk-administrativ samarbeidsavtale med Sametinget som skilte tromsøværingene på etnisitet og ga makt til Sametinget uten ansvar. Er vi også der i nordområdepolitikken?

ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ

Stortingsmelding om nordområdene

«Meld. St. 9 (2020–2021)Mennesker, muligheter og norske interesser i nord»

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20202021/id2787429/

Utdrag fra meldingen: Samepolitisk relaterte saker

Hovedlinjer i norsk nordområdepolitikk for årene framover

En styrket nasjonal urfolksidentitet og -kultur: Urfolksdimensjonen står sentralt i norsk nordområdepolitikk. Den samiske kulturen er en verdifull del av vår nasjonale historiske arv. De siste årene har vi sett at samisk kunst og kultur har fått økt oppmerksomhet og anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen vil i samråd med Sametinget se på nye måter å styrke samisk kultur, kulturnæringer og reiseliv. Dette vil kunne ha positive ringvirkninger for jobb- og verdiskaping i hele landet. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. (s.11)

Nordisk samekonvensjon

Norge, Sverige og Finland forhandlet fram en tekst til en nordisk samekonvensjon i 2016. Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene.

Sametingene i de tre landene hadde innflytelse og var involvert gjennom hele prosessen og fram til forhandlingene ble sluttført. Samisk parlamentarisk råd har siden fremmet ønske om enkelte endringer i teksten. Regjeringen mener den foreliggende konvensjonsteksten er et godt resultat og går ikke inn for gjenåpning av forhandlingene. Regjeringen er rede til å arbeide videre med saken med sikte på undertegning og ratifikasjon, og har invitert Sametinget til å gi sin tilslutning til det paraferte konvensjonsutkastet, slik at dette arbeidet kan starte. (s.17)

Urfolk

I dag bor det omtrent fire millioner mennesker i det sirkumpolare Arktis, hvorav om lag ti prosent er urfolk. Det er mellom 40 og 90 urfolksspråk som snakkes i Arktis, avhengig av metodene som brukes til å klassifisere språk og dialekter.[1] Det tradisjonelle samiske bosetningsområdet Sápmi strekker seg over områder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Som et urfolk i alle fire nasjonene arbeider det samiske folk, dets parlamenter, organisasjoner og institusjoner grenseoverskridende mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Sametingene i Norge, Sverige og Finland startet i 2007 en felles satsing på å effektivisere det grenseoverskridende språksamarbeidet. Dette resulterte i et felles normeringsorgan for samiske språk, Sámi Giellagáldu, og er et godt eksempel på samarbeid om samiske interesser på tvers av grenser i nord. Språksamarbeid er viktig når vi ser at bruken av urfolksspråk har gått ned i de fleste urfolksområdene, og flere språk står i fare for å dø ut i de neste tiårene.

Internasjonalt reindriftssenter

Internasjonalt reindriftssenter ble etablert i 2005 for å styrke det internasjonale reindriftssamarbeidet og en bærekraftig reindrift i nordområdene. Senteret bidrar til å ivareta reindriftens tradisjonelle kunnskaper og fremme kunnskap om og forståelse for reindriften. Sammen med Verdensforbundet for reindriftsfolk og University of the Arctic har senteret initiert prosjekter for folk-til-folk samarbeid, kunnskapsutvikling og lokal kompetansebygging. Senteret samarbeider tett med reindriftsutøvere, institusjoner og organisasjoner i Russland, Kina, Mongolia, Nord-Amerika og Norden, og fremmer nye kunnskapsstrategier for urfolkssamarbeid i nordområdene.

I Arktisk råd har senteret en lederrolle i prosjektet EALLU, hvor formålet er å dokumentere, urfolks matkultur og tradisjonelle kunnskaper, som grunnlag for økonomisk utvikling, resiliens og tilpasning til klimaendringer. Prosjektet inkluderer utdanningsprogrammet Food Innovation Leadership i samarbeid med universiteter i Norge, Russland og Nord-Amerika. Videre bidrar senteret i Arktisk råds utvikling av metoder for deltakende miljøobservasjoner i samspill med aktører i Alaska.

I samarbeid med Harvard University utvikler senteret et eget internasjonalt kursprogram Training of Future Arctic Indigenous Leaders. Deltakelse i programmet skal gi urfolksungdom kompetanse innen ledelse, resiliens, klimatilpasning og krisehåndtering. Som en del av FNs miljøprogram leder senteret også et prosjekt om nomadisk resiliens og tradisjonell kunnskap. Senterets arbeid fokuserer også på hvordan telekommunikasjon og digitale løsninger kan benyttes i kontakten mellom urfolkssamfunn i nordområdene.

Rammeslutt

Urfolk deltar aktivt i Arktisk råd, i Barentsrådet og Barents regionråd. Samerådet er en av seks urfolksorganisasjoner som møter fast i Arktisk råd. I Barentssamarbeidet har samene en sentral plass i arbeidsgruppen for urfolk. Regjeringen har god dialog med Sametinget og samiske organisasjoner og institusjoner om deltagelsen i Arktisk råd, Barentssamarbeidet samt andre fora og i bilateral sammenheng.

Det er viktig at urfolk og lokalsamfunn får innflytelse i det internasjonale klimaarbeidet, for å demonstrere sin rolle og løfte fram betydningen av tradisjonell kunnskap og egne klimatiltak. Sametinget konsulteres i de norske forberedelsene til de internasjonale klimaforhandlingene og er ofte del av den norske delegasjonen. Sametinget har deltatt aktivt i opprettelsen av en egen plattform for urfolk og lokalsamfunn i klimaforhandlingene.

Urfolkssamarbeid over landegrensene i Arktis er viktig for å videreutvikle kunst og kultur, språk, næringer og samfunnsliv. Erfaringsutvekslinger om tradisjonell kunnskap, klimaendringer og beskyttelse av natur og miljø er en del av samarbeidet. I dette inngår også dialog med EU om urfolksspørsmål. EUs finansieringsverktøy Interreg, herunder særlig Interreg Sápmi, er et viktig verktøy for å styrke samisk samarbeid over landegrensene. Samisk reiseliv, kreative næringer og samisk språk er blant viktige satsingsområder.

Regjeringen vil

  • Bidra til å utvikle og styrke internasjonalt urfolkssamarbeid og fremme norske budskap i disse rammene.
  • Støtte et internasjonalt delegatprogram til Riddu Riđđu-festivalen årlig med 1 million kroner over en periode på tre år.

Ett eksempel er Riddu Riđđu-festivalen i Manndalen i Kåfjord i Troms som har utviklet seg til en kulturarena som får fram nye stemmer innenfor urfolkskultur. Den samler årlig et stort publikum til opplevelser av samisk og internasjonal urfolkskultur. Festivalen gir kompetansebygging blant stedets unge som jobber med å planlegge og gjennomføre festivalen, ringvirkninger i form av næringsvirksomhet og den styrker urfolks stemmer. I sum bidrar den til å synliggjøre Manndalen og Kåfjord som et attraktivt sted. I tillegg er det en rekke festivaler som for eksempel Rootsfestivalen i Brønnøysund, Verket i Mo i Rana, Parken i Bodø, Varangerfestivalen og Nordland Musikkfestuke, som er viktige for et rikt kulturliv i nord.

  • Kulturell og kreativ næring søker sammen

Hermetikken Kulturnæringshage samler 78 nettverksbedrifter innen kunst, kultur, kreativitet og sosialt entreprenørskap under ett og samme tak i Vadsø og i et digitalt nettverk som dekker store deler av Troms og Finnmark fylke. Næringshagen har fire ansatte som bistår bedriftene med råd og veiledning.

19 samiske kunstnere, 11 av dem i Kautokeino, inngår i kunstnerkollektivet Dáiddadállu og omfatter aktører innen mange ulike kulturuttrykk. Alle medlemmene har tilknytning til Kautokeino men har samtidig et utstrakt internasjonalt engasjement. Dáiddadállu organiserer både faglige tilbud og sosiale arrangementer. Kollektivet utgjør et viktig kompetansesenter lokalt i Kautokeino, i Finnmark og i Sápmi.

Mangfold i nord

Samisk kultur og språk

Samisk språk en del av den felles kulturarven i Norge, og sameloven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Samisk kunst og kultur representerer stemmer og erfaringer som utgjør en del av fortellingen om Norge. De er av stor verdi for samfunnet og den pågående vitaliseringen av samisk språk og kultur. Samiske institusjoner, kunstnere og utøvere er helt sentrale i formidlingen av samisk kunst, kultur, levende kulturarv og historie i Norge – på tvers av landegrensene i Sápmi og ellers internasjonalt. Samiske kulturinstitusjoner har en viktig samfunnsrolle, er ofte nav, fyrtårn og møteplasser lokalt og regionalt og tilbyr kompetansearbeidsplasser i distriktene. Kunst og kultur er det beste utgangspunktet for å etablere og videreføre kommunikasjon mellom mennesker og folkegrupper, jamfør Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.

Sametinget driver en aktiv og selvstendig kulturpolitikk, men utviklingen og ivaretakelsen av samisk kultur og kulturarv er også et ansvar hos det offentlige på alle forvaltningsnivå og hos aktører i kulturlivet. I dag tildeles midler til samiske språk- og kulturtiltak først og fremst over Sametingets budsjett. Det gis også fylkeskommunale og statlige tilskudd til formålene, og staten medvirker og finansierer byggeprosjekter som gjelder samiske kulturbygg. Samiske institusjoner, kunstnere og kulturutøvere kan også søke tilskudd fra nasjonale ordninger som Statens kunstnerstipend, Kulturrådet, Norsk kulturfond og Norsk filminstitutt. Sametinget og Kulturdepartementet gir tilskudd til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI). ISFI har som formål å opprettholde og utvikle den samiske filmkulturen. Virksomheten tilbyr kompetanseutvikling og tilskudd til produksjon og distribusjon av samisk film med samisk språk for samiske filmarbeidere og produsenter i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Kunnskap om og kompetanse på det samiske kunst- og kulturfeltet i kultursektoren er en forutsetning for å sikre at samisk kunst og kultur får en representativ plass i norsk kulturliv, jamfør Meld. St. 8 (2018–2019). Kulturdepartementet understreker overfor underliggende etater og større kulturinstitusjoner at de skal medvirke til at kunst- og kulturuttrykk til samer og nasjonale minoriteter i større grad kan bli en del av kulturlivet i hele Norge.

Regjeringen har besluttet at samlokalisering av det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole skal ligge til grunn for videre planlegging av nye lokaler for de to virksomhetene i Kautokeino. I revidert nasjonalbudsjett 2020 ble det bevilget 6 mill. kroner til forprosjektering av et samlokalisert nybygg. I tillegg er det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 foreslått en bevilgning på 13 mill. kroner til prosjektering. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet har Statsbygg satt i gang forprosjektfasen i 2020.

De tre mest utbredte samiske språkene i Norge er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Bevaring og utvikling av de samiske språkene er viktig for den enkelte språkbruker, for den samiske befolkningen og for nasjonen vår som helhet. Regjeringen og Sametinget vurderer nå forslagene som ble fremmet av samisk språkutvalg (NOU 2016: 18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk).

Digitalisering kan bidra til å styrke de samiske språkene. Digitale hjelpemidler kan gjøre det raskere og enklere å oversette materiale til samiske språk og dermed gjøre det rimeligere å oppdatere tekster. Verktøy som tastatur, korrekturprogram og oversetterprogram, vil gjøre det enklere å bruke samisk skriftspråk. Det jobbes med utvikling av samisk språkteknologi ved UiT Norges arktiske universitetet. Samtidig opplever mange at økt digitalisering gir utfordringer. Viktige fysiske språkarenaer forsvinner, en del offentlig informasjon er ikke lenger tilgjengelig på samisk og det finnes fortsatt maskin- og programvare som ikke støtter samiske tegn. Regjeringen har løftet disse problemstillingene i den årlige meldingen til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv som i 2020 har tema digitalisering, jamfør Meld. St. 31 (2019–2020) Samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Tilgang på arbeidskraft med samisk språk- og kulturkompetanse

Kompetanse i og kunnskap om samisk språk og kultur vil i årene framover være avgjørende for utviklingen av det samiske samfunnet. Mangelen på samiskspråklig personell i offentlig sektor er en utfordring. Sametinget har påpekt behov for en kartlegging av kompetansesituasjonen i det samiske samfunnet knyttet til framtidige behov for arbeidskraft, jamfør Meld. St. 31 (2018–2019. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil sammen med relevante fagdepartementer igangsette konsultasjoner med Sametinget hvor målsetningen er å kartlegge kompetansesituasjonen og behovet for kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur.

Kvalitet i helse- og omsorgssektoren

De fylkesvise utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i nord skal være pådrivere for kunnskapsbasert praksis, tilby ulike metoder og verktøy for å utvikle et lærende miljø og være en ressurs i utviklings- og implementeringsarbeid for kommunene. De skal også bidra til at brukere og pårørende er aktivt med i disse prosessene. USHT i Karasjok er gitt ansvar for den samiske befolkningen i Finnmark. Helse Nord RHF har som det første regionale helseforetak, opprettet en egen rådgiverstilling for samiske helsetjenester. Dette er gjort for å utvikle likeverdige spesialisthelsehelsetjenester og tilrettelegge tjenestetilbudet for den samiske befolkningen i nord og utvikling av tjenestene nasjonalt.

Helse Nord har et særlig ansvar for å sørge for likeverdige spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen i hele landet. Helse Nord har i august 2020 lagt frem et strategidokument for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen.

Regionalt nordområdeforum

For å styrke en helhetlig tilnærming til nordområdepolitikken, tok regjeringen høsten 2016 initiativ til opprettelse av Regionalt nordområdeforum. Forumets faste medlemmer er politisk ledelse i Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nordland fylkeskommune, Troms og Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Andre relevante departementer og aktører deltar avhengig av saksområde.

Sametingets samfunnsutviklerrolle

Som samenes folkevalgte organ, er Sametinget regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken. Siden etableringen av Sametinget i 1989, har det skjedd en betydelig utvikling av rammevilkårene for Sametingets stilling og handlingsrom. I tråd med intensjonen i sameloven og i forarbeidene til denne, har Sametinget gradvis fått økt innflytelse i saker som angår den samiske befolkningen. Gjennom sine virkemiddelordninger rettet blant annet mot kultur, språk, næringer og opplæring, bidrar Sametinget til vekst og utvikling i ulike lokalsamfunn, også i de som tradisjonelt ikke oppfattes som samiske områder.

Sametinget har lang tradisjon, god erfaring og inngående kjennskap til samarbeid over landegrensene i nord. Gjennom samarbeidet mellom sametingene i Finland og Sverige og arbeidet i Samisk parlamentarisk råd, bidrar Sametinget til økt samarbeid over landegrensene. Samisk parlamentarisk råd bidrar til samordning av den politiske behandlingen av saker som angår samer og til utviklingen av praktiske samarbeidsformer mellom sametingene.

Planlegging for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling

Sametingets planveileder som ble fastsatt av Sametinget i 2010, er et verktøy for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Veilederen er laget for å rettlede kommuner, fylkeskommuner og andre som utarbeider planer etter plandelen i plan- og bygningsloven. Sametingets planveileder revideres i 2020. Samtidig revideres også retningslinjene for endret bruk av utmark i Finnmark som Sametinget vedtok i 2007.[2]

Rammeslutt

Reindriften er en sårbar og arealavhengig næring i nord. Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger vekt på å bevare naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutvikling.[3] Planleggingen skal sikre reindriftens arealer samtidig som hensynet til reindriften veies opp mot andre samfunnsinteresser.

Særlig om arealinngrep og dialog med samiske interesser

Regjeringen har som mål at vekst og verdiskaping skal eksistere side om side med de samiske tradisjonelle næringer som reindrift, fiske, landbruk og utmarksnæringer. Noen ganger kommer imidlertid ny næringsvirksomhet i konflikt med samiske næringsinteresser. Regjeringen er opptatt av at man finner løsninger som bidrar til å redusere interessekonflikter og eventuelle etterfølgende rettsprosesser. Det gjør man best ved å legge til rette for beslutningsprosesser der kunnskap, samt tidlig og god dialog mellom alle involverte parter, danner grunnlaget for de vedtak som fattes.

Plan- og bygningsloven og konsekvensutredningsforskriften inneholder flere bestemmelser som skal bidra til å sikre at også samiske interesser ivaretas, og sørge for at vesentlige virkninger for samisk natur- og kulturgrunnlag blir utredet. Der reindriftsinteresser eller områder med stor betydning for samisk utmarksnæring blir berørt, skal de samlede virkninger av planer og tiltak innenfor det aktuelle reinbeitedistriktet eller berørt område, vurderes. Naturmangfoldloven slår også fast at myndighetene skal legge vekt på «kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet», når beslutninger tas, jamfør § 8 andre ledd.

Regjeringen legger vekt på at tiltak og planlagte arealinngrep, både på land og i sjø, skal bygge på gode utredninger som blant annet redegjør for hvordan samiske interesser vil kunne bli påvirket. Det er derfor viktig at ansvarlige utredere, både i konsekvensutredningsprosesser (KU) og konseptvalgutredninger (KVU) som berører samiske interesser, har kompetanse om samiske næringer. I saker som berører reindriften, må utrederne ha nødvendig dialog med reinbeitedistriktene slik at deres vurderinger og kunnskap om bruk av områdene kommer med i utredningene. Når eventuelle konflikter blir avdekket på et tidlig stadium, vil det bidra til at partene lettere kan finne gode løsninger og eventuelle avbøtende tiltak. Det er en målsetting at reindriftens tradisjonelle driftsform skal opprettholdes. Med hensyn til involvering av reindriften i vindkraftsaker, er det foreslått tiltak for å styrke medvirkning og til forbedring av konsesjonsutredningene, jamfør Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen.

Reindriftens arealbrukskart er en del av det offentlige kartgrunnlaget, og det skal brukes av reindriftsnæringen, offentlig forvaltning og utbyggere. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forvalter reindriftskartene for Landbruksdirektoratet, og kartene er tilrettelagt i innsynsløsningen Kilden. Reinbeitedistriktene skal selv sørge for ajourhold av kartdataene, og fylkesmannen skal kvalitetssikre endringer før de publiseres. Ved å henvende seg til fylkesmannen, kan tiltakshavere og andre få informasjon om når reindriftskartet sist er oppdatert.

I forbindelse med arealinngrepssaker, avholdes det ofte flere møter mellom reindriftsutøvere, myndigheter og utbyggere. I slike prosesser kan det være et problem at reindriftsutøverne ofte er få og at medvirkning krever både tid og kompetanse. Innhenting av profesjonell bistand til slike prosesser og veiledning fra regional planmyndighet gjennom for eksempel regionalt planforum, har vist seg å kunne lette dialogen mellom de ulike partene og fremme løsninger som er akseptable også for reindriften. I forbindelse med vindkraftsaker har regjeringen foreslått at tiltakshaver skal ha ansvar for å aktivt tilrettelegge for tilstrekkelig medvirkning fra reindriften på et tidlig stadium. Det kan for eksempel innebære at reindriften får bistand med den rådgivning konsesjonsmyndighetene finner nødvendig, jamfør Meld. St. 28 (2019–2020).

Regjeringen vil se nærmere på tiltak som på en helhetlig måte kan bidra til å sikre reindriftsutøvere nødvendig bistand i møte med myndigheter og utbyggerinteresser. Regjeringen utarbeider nå en ny temaveileder om planlegging i reindriftsområder som også omfatter konsekvensutredninger for reindriften. Ny veileder vil være ferdig i løpet av 2020.

Konsultasjonsordningen med Sametinget

Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Konsultasjoner skal sikre at samiske interesser kommer tidlig inn i prosessene og at Sametinget har mulighet til å påvirke beslutningene. Denne ordningen fungerer slik at Sametinget og staten skal gå inn i konsultasjonene med mål om å komme til enighet, men det er fortsatt myndighetene som skal ta den endelige avgjørelsen.

Det er regjeringens erfaring at konsultasjonsordningen både har styrket Sametinget som en representativ stemme for det samiske folk og bidratt til å øke bevisstheten og kunnskapen om samiske spørsmål i regjeringen og statsforvaltningen.

Høsten 2018 fremmet regjeringen Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) som en oppfølging av samerettsutvalgets anbefalinger i NOU 2007: 13 Den nye sameretten. I proposisjonen foreslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet et eget kapittel i sameloven om konsultasjoner. Forslaget skal legge til rette for mer effektive og bedre konsultasjoner mellom offentlige myndigheter og Sametinget eller andre berørte samiske interesser. Stortinget vedtok i mai 2019 å sende proposisjonen tilbake til regjeringen og anmodet regjeringen om å sende forslaget til endringer i sameloven ut på alminnelig høring, før saken fremmes for Stortinget til ny behandling. Bakgrunnen var at det hadde gått lang tid siden samerettsutvalgets utredning var på høring. I tråd med Stortingets anmodning sendte regjeringen høsten 2019 saken på høring sammen med utkast til veileder, med høringsfrist 29. februar 2020. Departementet har vurdert høringsinnspillene og tar sikte på å legge frem lovforslaget på nytt for Stortinget i løpet av våren 2021.

Regjeringen vil

  • Igangsette konsultasjoner med Sametinget hvor målsetningen er å kartlegge kompetansesituasjonen og behovet for kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur.
  • Utvikle Regionalt samisk kompetansesenter til et nasjonalt samisk kompetansesenter. Senterets årlige budsjettramme er i forslag til statsbudsjett 2021 økt til 10 mill. kroner.
  • Se nærmere på tiltak som på en helhetlig måte kan bidra til å sikre reindriftsutøvere nødvendig bistand i møte med myndigheter og utbyggerinteresser.
  • Utarbeide en ny temaveileder om planlegging i reindriftsområder, som også omfatter konsekvensutredninger for reindriften.
  • Ta sikte på å legge frem lovforslag om endringer i sameloven, slik at loven får et eget kapittel om konsultasjoner. Hensikten er å legge til rette for mer effektive og bedre konsultasjoner mellom offentlige myndigheter og Sametinget eller andre berørte samiske interesser.

Mineralnæringen i nord og det grønne skiftet

Et offentlig utvalg ble oppnevnt 23. juni 2020 for å vurdere endringer i mineralloven, og skal etter planen legge frem sin rapport i slutten av 2021. Utvalget skal vurdere forenklinger, moderniseringer og forbedringer i loven. De skal også vurdere hvordan loven bør ivareta norske folkerettslige forpliktelser overfor samene. Tilrettelegging for gode prosesser innenfor rammene av mineralloven er også av stor betydning for mulighetene for god sameksistens mellom mineralvirksomhet og samisk reindrift i Nord-Norge.

Samisk kultur og reindrift som grunnlag for reiseliv

I samiske områder bidrar reiselivsnæringen til stadig større økonomisk utvikling. Opplevelser basert på tradisjonell samisk kultur og levemåte har betydelig attraksjonsverdi i reiselivsmarkedet og etterspørres av stadig flere. En rekke private og offentlige aktører arbeider derfor målrettet med å utvikle samisk reiseliv som næringsvei og verdiskaper. Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping, som administreres av Innovasjon Norge, er en sentral aktør både innen rådgivning om og finansiering av reindriftsbasert reiseliv. Reindriftsavtalen bidrar med midler til Utviklingsprogrammet.

Videre bidrar Sametinget, de to nordligste fylkene og reiselivsorganisasjonen NordNorsk Reiseliv i dette arbeidet, og akademia er en viktig medspiller. Det er blant annet etablert et eget samisk reiselivsprosjekt, Johtit, som på norsk kan oversettes til å bevege seg, flytte eller reise. Prosjektet er et nettverk av samiske opplevelsesbedrifter. Nettverket ledes av NordNorsk Reiseliv og har en egen styringsgruppe. Johtit er finansiert av Sametinget, Innovasjon Norge, Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune. Prosjektet bidra til nettverksbygging og kompetanseheving blant deltakerne.

Målsetningen for prosjektet er blant annet å styrke markedstilgangen og ti Utviklingen av samisk og reindriftsbasert reiseliv må skje med næringen selv som en aktiv premissleverandør. Involverte aktører må sikre en sterk bevissthet for at samisk kultur ikke misbrukes i reiselivssammenheng

  • Davvi Siida

Familien Utsi har gjennom selskapet Davvi Siida utviklet et helhetlig reiselivsprodukt basert på arktisk natur, samisk kultur og samisk mat. Davvi Siida tilbyr autentiske opplevelser som omfatter aktiviteter, overnatting og tradisjonsmåltid. Samtlige familiemedlemmer jobber som reindriftsutøvere og turistverter, og byr på kunnskap om den samiske kulturen og reindriften. Bedriften samarbeider med større reiselivsaktører som for eksempel A Taste of Lapland og Hurtigruten for å øke etterspørselen etter sine produkter og styrke næringsgrunnlaget.

Reindrift

Samisk reindrift utøves i det vesentligste i fjell-, og utmarksområdene i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag. Hovedtyngden av reindriften i Norge finner sted i Finnmark med 70 prosent av driften. Reindriften er en rasjonell måte å utnytte ressursgrunnlaget i nordområdene på, og bidrar til matproduksjonen. Den er en grunnleggende forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv, og en viktig bidragsyter til levende lokalsamfunn i nordområdene. Både gjennom slakt og videreforedling av reinkjøtt, og gjennom binæringer som lærings- og omsorgsbaserte tjenester og reindriftsbasert reiseliv. Næringen kjøper varer og tjenester, og selger produkter som skaper aktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt og skaper dermed ringvirkninger for resten av samfunnet. I noen områder i Finnmark er reindrift den viktigste næringsvirksomheten. Nesten all rein som slaktes i Finnmark videreforedles også i Finnmark. Etableringen av binæringer i form av lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriftsfamilier bidrar også til verdiskaping i lokalsamfunnet, der lokale ressurser som samisk språk, kultur, binæringer, tradisjon og historie er viktige komponenter i tilbudet.

Regjeringen har som mål å tilrettelegge for stabilt høyt salg av reinkjøtt til en pris som gir god avsetning i markedet, og å sørge for at norske forbrukere har god tilgang til norsk reinkjøtt. Regjeringen vil bidra til å profilere reinkjøttet og samiske mattradisjoner, og har gjennom satsingen på reindriftsbasert reiseliv fokusert på bedrifter der reinkjøtt og samiske mattradisjoner står sentralt. Gjennom arbeidet til Markedsutvalget for reinkjøtt blir reinkjøttet profilert på både nasjonale og internasjonale matfestivaler, der norske reinkjøttprodusenter har høstet stor anerkjennelse.

Samisk videregående skole og reindriftsskole har tilbud om reindrift til ungdom som ønsker å utvikle kompetanse på dette feltet.

Klimaendringenes påvirkninger på reindriften er imidlertid omfattende, og basert på klimaprognosene vil de tilta sterkt fram mot år 2100 som følge av blant annet temperaturstigning, mer nedbør og lengre vekstsesong. Dette understreker igjen behovet for reduksjoner i klimagassutslippene, tilpasning av næringen til et endret klima, og beskyttelse av reindriftens naturgrunnlag mot annen negativ påvirkning.

Næringsutvikling i samiske områder

Det er en betydelig nedgang i folketallet i de samiske områdene sammenlignet med landet for øvrig.[4] Analyser viser også at folketallet i samiske områder vil fortsette å gå ned dersom kommunene ikke blir mer attraktive for bosetting og næringsliv.[5] Skal den negative trenden snus, kreves det en aktiv næringspolitikk hvor ny næringsaktivitet slippes til, samtidig som det stimuleres til utvikling av tradisjonelle samiske næringer. Regjeringen vil, sammen med Sametinget, i neste stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv tegne et bilde av utfordringene kommuner med samisk befolkning møter når de skal legge til rette for næringsutvikling. I meldingsarbeidet vil det også kunne vises til eksempler der ny næringsaktivitet har økt bostedsattraktiviteten i samiske kommuner. 

Med egne tiltak og virkemidler bidrar Sametinget til vekst og utvikling av samiske næringer. Sametinget har i 2020 satt av om lag 40 mill. kroner til ulike næringsformål. I sin melding Šattolaš Sápmi – Bærekraftig næringsutvikling redegjør Sametinget for sin næringspolitikk i årene framover. I meldingen blir fornybare og bærekraftige næringer prioritert. Videre understreker Sametinget at primærnæringene er viktig for sysselsetting og bosetting i samiske områder, samtidig som de er språk- og kulturbærere. Primærnæringene er nært knyttet til matproduksjon og verdiskaping, med betydelig potensiale for mer innovasjon og produktutvikling. Kreative næringer løftes i Sametingets næringsmelding frem som næringer i vekst og viktige for utvikling av samisk språk, kunst, kultur og bosetting.

Internasjonalt reindriftssenter har over flere år vært opptatt av å fremme urfolks matkulturer, tradisjoner og kunnskap som utgangspunkt for innovasjon og entreprenørskap. En satsing på urfolks matkultur, tradisjoner og kunnskap bidrar etter senteret syn til lokal verdiskaping, destinasjonsutvikling for turisme og regional utvikling. Senteret vil derfor med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet etablere et arktisk matlaboratorium, Arctic Indigenous FoodLab. Matlaboratoriet vil være mobilt, slik at det kan flyttes og stasjoneres i kortere eller lengre perioder der det skal brukes. Laboratoriet skal bidra til etableringen av et lokalt innovasjonsnettverk i skjæringsfeltet mellom næringsliv og akademia, mellom vitenskap og tradisjonell kunnskap, og mellom tradisjon og nåtid. Målet er blant annet å skape økonomisk utvikling for reindriften, nye næringsmuligheter, økt kunnskap om urfolk. Det er også et mål å skape større bevissthet blant urfolksungdom om deres tradisjonelle matkultur og vekke deres interesse for kokkeyrket.

Strukturreform skal styrke høyere utdanning i Nord-Norge

Samisk høgskole er en viktig bidragsyter for å dekke kompetansebehovene i det samiske samfunnet. I 2020 har Samisk høyskole blant annet samarbeidet tett med Universitetet i Tromsø om å legge til rette for en egen samisk sykepleierutdanning. Samisk høgskole skal bidra til styrking og utvikling av det samiske samfunnet; næringer, språk og kultur. I 2005 ble Nordisk Samisk Institutt slått sammen med Samisk høgskole. Senter for samisk i opplæringa, som er et nasjonalt kompetansesenter og arbeider innenfor samisk lese- og skriveopplæring, er også en del av høgskolestrukturen.

Regjeringen vil

  • Legge til rette for utvikling av samiske næringer, herunder en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindriftsnæring.
  • Støtte opp om Internasjonalt reindriftssenters arbeid med å etablere et arktisk matlaboratorium, Arctic Indigenous FoodLab.

Infrastruktur, transport og kommunikasjon

Regjeringen prioriterer gjennom blant annet NTP-prosessen (Nasjonal transportplan) involvering av og dialog med fylkeskommunene i Nord-Norge som eier av fylkesvegnettet og ansvarlig for kollektivtrafikken. Det samme gjelder overfor Sametinget når infrastrukturprosjekter berører tradisjonelle samiske områder. Regjeringen vil legge til rette for at negative konsekvenser for naturen og samiske interesser begrenses ved planlegging og bygging av infrastruktur.

Regjeringen vil

  • Legge til rette for en bedre lokal og regional forankring, og bedre involvering av reindriftsinteresser, i konsesjonsbehandlingen av vindkraft

[1]Ságastallamin – Arctic Indigenous Languages: http://site.uit.no/sagastallamin/

[4]SSB (2018). Samiske områder defineres av Statistisk sentralbyrå som virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN-området).