Av Jarl Hellesvik

Med fornorskning mener jeg her overgang fra samisk tale til norsk tale i deler av befolkningen.

Tallene jeg benytter er henter fra SSB sine folketellinger i perioden 1845 -1930. I denne perioden registrerte SSB også antallet norske, samer og kvener, og i en del av denne perioden også antallet «blandete».

Det som jeg trekker ut av opplysningene fra SSB sine folketellinger, er relevant i vurderingen av den språklige fornorskningsutviklingen i Norge.

Antallet samer i Troms var i 1845 på 5867 personer. I 1930 var antallet på 8116 personer eller 8,3% av befolkningen.

Antallet samer i Finnmark var i 1845 på 6545 personer. I 1930 bodde det 11305 samer i Finnmark.  eller20,4 % av fylkets befolkning.

Antallet norske i Troms var i 1845 på 24 489 personer. I 1930 var antallet norske på 85 850 personer.

Antallet norske i Finnmark var i 1845 på 4500 personer. I 1930 var antallet norske på 34 618 personer

Den sterke økningen av norske og av samer i Troms og i Finnmark i perioden 1845-1930 var så stor at den ikke bare kan tilskrives et fødselsoverskudd. Det må ha vært en betydelig innvandring/innflytting av norske fra lenger sør i landet og av samer fra Finland og svensk side av Tornedalen. At det må ha vært en betydelig innvandring til Norge gjennom Skibotndalen til Troms synliggjøres ved at i Lyngen og Sørfjorden bodde det til sammen 2749 samer i 1930.  Dette utgjør 28,4% av den samlede samiske befolkningen i Troms. I Karasjok kommune bodde det på samme tid 899 samer og i Kautokeino kommune 887 samer.

De eksakte tallene over hvor stor innvandringen av samer var, finnes i råmaterialet til SSB sine folketellinger.

I Troms bodde det 3486 «blandete» av delvis samisk avstamming i 1930. Det er 43% sett i forhold til antallet rene samer i Troms. I Finnmark bodde det 3436 «blandete» av delvis samisk avstamming i 1930. Dette er 30,4% sett i forhold til antallet rene samer i Finnmark.

Denne prosessen fortsatte og ble forsterket etter 1930. Antallet blandete fortsatte å øke pga. en økende giftemålsaktivitet over språkgrensene. I tillegg økte antallet norsktalende både relativt og absolutt.

Fornorskningen skjer først i Troms, med unntak av noen småsteder i fylket. De siste områdene hvor det er en overgang til norsk er i indre-Finnmark, men den er bare delvis. I disse områdene snakkes det fortsatt i stor grad samisk.

Spørsmålet er så hvorfor det var en så forskjellig utvikling.

Årsaken til fornorskningsprosessen kan listes opp på denne måten (i uprioritert rekkefølge):

  1. Påvirkning fra de norsktalende som etterhvert ble i dominerende overtall. Dess større overtall, desto sterkere påvirkning.
  2. Blandingsekteskap.
  3. Skolepolitikken.
  4. Integreringen av de samisktalende gjennom moderne skolevesen, helsevesen og utbygging av kommunikasjonene, særlig etter 1950.

I løpet av 1950-tallet var overgangen til norsk tale blant den unge generasjonen i Troms og Finnmark, som hadde helt- eller delvis samisktalende foreldre og besteforeldre, skjedd i de områdene hvor det bodde en overvekt av norsktalende.

Etter hvert som den eldre generasjonen ble borte i tiden etter 1950-årene, forsvant det samiske språket, helt eller så godt som helt, i disse områdene.

Men i de indre områdene av Finnmark holder det samiske språket fortsatt stand.  Årsakene til dette er at i dette området har det helt inn til mot vår tid, bodd relativt få norsktalende, og i tillegg var en stor andel av de samisktalende reindriftsamer som oppholdt seg rundt omkring på vidda med sine familier. De hadde derfor enda mindre kontakt med de norsktalende enn de fastboende.  Disse reindriftssamene hadde i tillegg liten kontakt med de norsktalende også i sommerhalvåret.

Skolepolitikken var den samme i disse områdene som ellers i Troms og Finnmark. Det ble bygget skoleinternater også der.  Reindriftssamene så ikke på skoleinternatene som noen trussel mot det samiske språket og mot deres kultur. Den slutningen kan en trekke ut fra det forholdet at Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) på et møte i 1952 krevde at det måtte bygges internater også for deres barn.

Min konklusjon er at det er blitt lagt alt for stor vekt på skolepolitikken som forklaring til at det samiske språket har forsvunnet i den overveldende delen av Troms og Finnmark. Summen av språkpåvirkningene fra de norsktalende som de samisktalende til daglig omgikk, det stadig økende antallet blandingsekteskaper og moderniseringen i Norge, særlig etter 1945, og behovet for å mestre majoritetsspråket, betydde nok adskillig mer.