Lørdag 24. oktober 2020 var det den internasjonale FN-dagen. Det var 75 år siden FN ble dannet. Det er 75 år siden siste verdenskrig var over, og en hel verden samlet seg om et mål:

Etniske registre måtte forbys.

Det som en hel verden hadde vært vitne til av grusomheter som følge av fokus på “rase” og etnisk tilhørighet, var bakgrunnen for at FN ble dannet. Gjennom internasjonalt samarbeid – og forbud mot etniske registre – ville man forhindre at grusomhetene fra andre verdenskrig skulle gjenta seg.

 I 1938 innførte Tyskland en lov om folkeregistrering, og et påbud om at alle måtte registrere sin etniske tilhørighet. Jøder fikk sine pass stemplet med en J. Jødene – som var et stolt folk – sydde stjernemerker utenpå sitt yttertøy. Ingen kunne ane hva disse etniske registre, og et stempel i et pass, skulle føre til. I det stille ble folk av jødisk ætt hentet fra sine hjem, ført bort, uten at offentligheten fikk vite noe. Men det hele var grundig planlagt.

Etter at siste verdenskrig var over, ble FNs menneskerettigheter nedtegnet. Etniske registre ble forbudt. Dette var en hel verden enig om. Norge var et av landene som grunnla FN i 1945, og definerer ofte FN som «en hjørnestein» i norsk utenrikspolitikk. Det er 75 år siden siste verdenskrig var over, og en hel verden samlet seg om et mål: Etniske registre måtte forbys.

I 1970 ratifiserte Norge FNs rasediskrimineringskonvensjon. Dette i tillegg til at Norge allerede hadde anerkjent og implementert FNs menneskerettigheter i vårt demokrati. Med dette har norske myndigheter en forpliktelse. En forpliktelse til å avskaffe all diskriminering – etnisk og økonomisk. Av denne konvensjon fremgår følgende, sitat:

“Land som skriver under på rasediskrimineringskonvensjonen må avskaffe all forskjellsbehandling på bakgrunn av rase, hudfarge, avstamning eller etnisk opprinnelse. Konvensjonen var den første menneskerettighetskonvensjonen som ble vedtatt av FN.”

Likevel har norske myndigheter innført et etnisk register i Norge.

Sametingets valgmanntall er et etnisk register. Det er et register over menneskers etniske tilhørighet, samiske menneskers ætts- og etniske tilhørighet. Når en person melder seg inn i sametingets valgmanntall, blir hele dens familie “merket”. Barn, søsken, foreldre, hele familien blir “merket”, frivillig eller ufrivillig. Dette etniske registeret er uhørt i et demokrati. Det er forbudt å registrere menneskers etniske tilhørighet. Dette skjer likevel i landet Norge, hvor mennesker i flere generasjoner har vært pådrivere for dannelsen av FN, FNs menneskerettigheter og FNs rasediskrimineringskonvensjon. Hvor arbeidet for likeverd, inkludering og demokrati – uten etniske skillelinjer – har vært sentralt.

Har vi glemt at Norge har vært pådrivere for FNs menneskerettigheter og for FNs konvensjon? Har vi glemt hva som var bakgrunnen for at FN ble dannet? Har vi glemt hva som er grunntanken og hovedintensjonen i FNs konvensjon?

I full offentlighet står vår statsminister Erna Solberg og serverer usannheter til det norske folk. Erna Solberg – vår fremste tillitsvalgte og landets øverste politiske leder – forteller til det norske folk at vi i demokratiet Norge “ikke har lover som skiller på etnisitet”, og at “vi i Norge ikke deler inn mennesker etter etnisk tilhørighet”. Vi vet alle at det statsminister Erna Solberg sier i det offentlige rom, ikke stemmer med virkeligheten.

Statsminister Erna Solberg tar ikke det ansvar hun har for FNs konvensjon, for FNs menneskerettigheter, for grunntanken og hovedintensjonen i FNs konvensjon.

Hva gjør statsminister Erna Solberg, norske politikere og norsk presse for å rette opp diskriminerende lover, økonomisk diskriminering av våre minoriteter, og åpenbare brudd på FNs konvensjon?

• Hva gjør statsminister Erna Solberg, norske politikere og norsk presse for å få slettet det etniske registeret som sametingets valgmanntall er?

• Hvorfor har vi i demokratiet Norge glemt å markere en verdig feiring av FNs 75-års jubileum?

• Hvordan er det mulig å glemme å markere denne spesielle FN-dagen lørdag den 24. oktober 2020?