«Nå må vi nordlendinger selv ta ledelse, legge planer, og utforme egen fremtid. Vi trenger en aktiv stat i nord som ….. tar urfolksspørsmål på alvor», mener Bård Ludvig Thorheim i et leserinnlegg på NordNorsk Debatt 12. februar. Han nevner det som ett av flere tiltak som må til «for å snu befolkningsnedgang til oppgang» i Nord Norge, – om jeg har forstått ham rett.

Thorheim ligger godt an til å få fast plass i Høyres arbeidsutvalg og i partiets sentralstyre. Dersom han med å ta «urfolksspørsmål på alvor», mener at det nu er på tide å rette et kritisk søkelys på konstruksjonen «urfolk» i innenriks politikkutvikling, vil det bli hilst velkommen av nordlendinger uansett etnisitet.

Det «vi nordlendinger» har merket oss, er at ledelsen i Høyre insisterer på at samene er Norges urbefolkning og at det herav følger behov for særrettigheter. Men også Thorheims partifelle, gruppeleder i Oslo bystyre for Høyre, Øystein Sundelin, er opptatt av å ta «urfolks-spørsmål» på alvor: «Oslo er en by med veldig mange samer. Vi skal ta vare på det urfolket som vi bør være stolte av i Oslo. Samene er Norges og Oslos urbefolkning» (Sundelin i et intervju med NRK Sápmi under Sametingets høstsesjon i Oslo i 2015).

Det ble mye styr og halloi etter årsmøtevedtaket i Oslo Høyre om petroleumsvirksomhet i nord. Bård Ludvig Thorheim er fra Bodø. Han har tillitsverv i Vestre Aker Høyre, Oslo. En klargjøring fra Thorheim, som sannsynlig påtroppende medlem av arbeidsutvalget/sentral-styret i Høyre om samenes politiske status som urfolk, er derfor nødvendig.

Det er flere grunner til at Bård Ludvig Thorheim bør si tydelig fra i spørsmålet om «urfolk». Allerede etter ett år etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) igangsatte sitt arbeide med «urfolksspørsmål» – forøvrig i strid med H og FrPs Sundvollen-plattformen – kunne regjeringen i stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet 2014 opplyse: «Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, regjering, departement og direktorat».

Samepolitikken utvikles som kjent, under radaren (offentlighetslovens §19). Under åpningen av Arctics Frontiers 20. januar 2015 fikk offentligheten signaler om hva som var på gang. Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) hilste delegatene «velkommen til Sápmi. Vi urfolk må være med når avgjørelser som gjelder våre regioner blir tatt. Og vi vil ha en nøkkelrolle».

Og slik ble det, etter konsultasjoner i lukket rom: Den 12. august 2016 oppfordrer KMD på NordNorsk Debatt nordnorske miljøer «å gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge». I en felles orientering den 5. oktober 2016, også på NordNorsk Debatt, slapp politisk ledelse i Utenriksdepartementet (UD) og KMD nyheten: Sametinget skal ha rollen som «regional samfunnsutvikler». I tillegg også rollen som partner i arbeidet med «videreutvikling og samarbeide om nordområde-politikken». Dette samarbeidet skal ifølge UD og KMD foregå i «et nytt møtested mellom regjeringen, politisk ledelse i de tre nordligste fylkeskommunene og Sametinget». Møtestedet ble etablert samme år.

Departementenes begrunnelse i offentligheten for å gi den samepolitiske eliten disse politiske og økonomiske privilegier var at «urfolkenes rettigheter står høyt på dagsorden».   Ved å vise til en sterkt omstridt, juridisk handleplikt, kommer talspersonene for Regjeringen unna å måtte begrunne reelt Sametingets rolle i samfunns- og næringsutviklingen i nordområdene.

Denne diskriminerende utglidningen er neppe ukjent for Bård Ludvig Thorheim. Over en 15 års periode har han jobbet i UD under skiftende regjeringer med nordområdepolitikk.

Vår landsdel har mange ben å stå på; – fiskeriene, havbruk, mineralutvinning, energi, lever-andørindustri, marin bioprospektering, romteknologi, naturbaserte næringer som jordbruk, reindrift og reiseliv; og en tverrfaglig miks av utviklingskompetanse. Her må alle i lands-delen – uansett etnisitet – med likhet for loven som forutsetning, få bidra i et felleskap i hverdagen, for å skape verdier for samfunnet og livskvalitet for seg selv, sin familie og sine naboer. Sametingets oppgave er knyttet til samisk språk og kultur. Hvilke fag- og utviklingskompetanse og kapital disponerer Sametinget som kan bidra til å skape arbeidsplasser, utvikling og vekst i Nord Norge innen nevnte næringsområder?

Mener Thorheim at Sametingets rolle som «regional samfunnsutvikler» og «urfolkenes rettigheter» i fortsettelsen skal befinne seg høyt på dagsordenen i norsk innenrikspolitikk? «Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet». Står denne program-posten fast? Og i så fall, vil Thorheim under programarbeidet foreslå å få den fjernet?

Videre; – vil Thorheim be partiledelsen om å sørge for at regjeringens diskriminerende lovproposisjon om konsultasjonsplikt (konsultasjonskam) ikke fremmes på nytt, og at all utvikling av samepolitikk stilles i bero til Stortinget har tatt stilling til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen? Gjør han det, vil Thorheim vise at han tar nordlendingenes, herunder samenes, behov på alvor.