Nåværende Sametingspresident Aili Keskitalo er av blandet avstamming. Det er ikke noen grunn til å bli forundret over det. ,I boka «Finnmark, Russisk Lappland og Nord-Karelen» (1871) som ble skrevet av Professor J. A. Friis», påpekte Friis at « Lapperne  neppe  nogetsteds  længer  udgjør  en  ren  Race,   men  at  der  allerede  fra  gammel  Tid  af  flyder  baade   norsk, svensk,  finsk  og  russisk  Blod  i  deres  Aarer,….»

I tiden etter at Friis påpekte dette, er samene i ennå større grad blitt en blandet folkegruppe. Statistisk Sentralbyrå (SSB) drøfter dette, blant annet i et eget hefte, utgitt i etterkant av folketellingen i år 1875. Der ble det påvist at befolkningen i Troms og i Finnmark i betydelig grad, var av blandet opphav. Folketellingen i 1875 viste også at 65 % av alle samene som var bosatt i Finnmark på dette tidspunktet, var gift med en ikke-same.

Siste gang SSB talte opp antallet blandete var i 1930.  Denne folketellingen viste at det bodde 6623 personer i Finnmark som var av delvis samisk avstamming, regnet ut fra blandete i 1.- og 2. ledd. Antallet «rene» samer i Finnmark var på 10400 personer.

Folketellingene i perioden 1845 – 1930, viser at antallet blandede av delvis samisk avstamming, økte både i absolutte tall og relativt i denne perioden.

I et hefte som SSB ga ut i etterkant av folketellingen i 1930, skriver de blant annet at «Statistikken har forøvrig alltid vist at samene i langt sterkere grad enn kvenene inngår blandede ekteskap.».

Fortsatt gifter samer og ikke-samer seg med hverandre. Det er så vanlig at det vekker ikke noen oppsikt. Det skal derfor godt gjøres å spore opp en same i Norge i dag som er «ublandet». Om slike skulle finnes så er det i tilfelle noen ytterst få personer.

Samene har blandet blod og kultur med andre folkegrupper på Nordkalotten i århundrer.

Genteknologien har gitt oss et nytt redskap til å påvise hvem vi nedstammer ifra, uavhengig av hvilken etnisitet eller språkgruppe vi enn tilhører, eller hva vi enn identifiserer oss som.

Nyere genetiske undersøkelser av samer, viser at samene er mest i genetisk slektskap med finnene. I tillegg finnes det innen den samiske befolkningen, genetisk slektskap med skandinaver, baltere og russere. En finner også genetisk slektskap med asiater i Uralfjell-regionen og med nord-sibirske befolkningsgrupper som tilhører samojedene. Sibirsk opprinnelse er fremdeles synlig blant samene, finnene og andre populasjoner i den finsk-ugriske språkfamilien.

Av alle europeiske befolkninger er det blant dagens samer at genforskerne finner de mest tydelige representantene for det sibirske genomet. (Et genom er hele arvematerialet i en organisme.) En vitenskapelig artikkel fra høsten 2018, forteller at DNA-forskning har påvist at samene skiller seg ut fra andre nord-europeiske befolkninger ved at opp til 30% av deres autosomale DNA kommer fra Asia. (Autosomalt DNA er arvestoff som vi har fått fra begge foreldrene.)

Og til slutt: De i Norge som er innmeldt i Sametingets valgmanntall er en genetisk-, kulturelt- og språklig blandet gruppe. På tross av alt dette mener norske myndigheter at samene i Norge er et urfolk. Dette siste er det sannelig grunn til å bli forundret over.