Internasjonalt har en, fra 1957 og fram til i dag, holdt fast ved den samme beskrivelsen av hva som kjennetegner de som i dag blir omtalt som «indigenous peoples», og som norske myndigheter og samelandsbevegelsen omtaler som «urfolk».

Den beskrivelsen som en internasjonalt har holdt fast ved er:

  1. De skiller seg kulturelt fra den øvrige befolkningen i det landet de bor i.
  2. De har bevart sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske kjennetegn og institusjoner fra den tiden da området ble kolonisert eller statsgrensene ble trukket.
  3. De er ikke på høyde økonomisk og sosialt med den øvrige befolkningen i landet.
  4. Fokus er innrettet mot nåsituasjonen.

Dette i motsetning til norske myndigheter og samelandsbevegelsen som nærmest ensidig hevder at «urfolk» er de som er etterkommere av befolkningsgrupper som bodde i landet eller deler av landet den gangen da områdene ble kolonisert og statsgrensene ble trukket. De har dermed gjort dette til et arvelig spørsmål.

Innhold
  1. En gjennomgang av utviklingen
  2. ILO-konvensjon nr. 107 (C107)
  3. Cobo-definisjonen
  4. ILO-konvensjon nr. 169 (C169)
  5. FN- erklæringen om innfødte folk («indigenous peoples»)
  6. The United Nations Permanent Forum on Indigenous Issues (UNPFII)
  7. Oppsummering
  8. Avslutning
En gjennomgang av utviklingen.

Ifølge FN-sambandet er «Den internasjonale arbeidsorganisasjonen» eller ILO «FNs særorganisasjon for arbeidslivet, skapt for å bedre levevilkårene, arbeidsforholdene og arbeidsmulighetene for arbeidstakere verden over. ILO er ansvarlig for å sette opp og ha tilsyn med internasjonale arbeidsstandarder.»

I ILO sitter representanter for medlemsstatene og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i medlemslandene.

ILO begynte allerede på begynnelsen av 1920-tallet å interessere seg for å ivareta interessene til den typen befolkningsgrupper som «FNs permanente forum for indigenous peoples» har som oppgave å bidra til å ivareta interessene til.

I 1926 nedsatte ILO en komité med det formål å lage internasjonale regler for å beskytte arbeidere fra disse befolkningsgruppene.

ILO fortsatte å interessere seg for disse befolkningsgruppene og å arbeide med spørsmålet om hvordan man kunne lage gode internasjonale regler som skulle ha som formål å beskytte og ivareta interessene til disse gruppene.

Dette arbeidet førte til at det i 1957 ble vedtatt en ILO-konvensjon som var myntet nettopp på disse gruppene.

ILO-konvensjon nr. 107 (C107)

Denne konvensjonen fikk hovedtittelen «C107 – Indigenous and Tribal Populations Convention, 1957 (No. 107)».  Hovedtittelen ble ikke oversatt til norsk.

Konvensjonen fikk en undertittel med den beskrivende teksten «Convention concerning the Protection and Integration of Indigenous and Other Tribal and Semi-Tribal Populations in Independent Countries ”

Den offisielle, norske oversettelsen av undertittelen er: «Konvensjon nr. 107 om vern og integrering av innfødte og andre befolkningsgrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige land.»

Undertittelen er helt entydig på at dette dreier seg om innfødte befolkningsgrupper som lever under stammeforhold og at disse befolkningsgruppene ikke er integrerte i det øvrige samfunnet i de landene som de lever i.

I artikkel 1.1. finner en definisjonsbestemmelsen. Der kan en lese hvem konvensjonen er ment å gjelde for. Der heter det at:

«1. Denne konvensjonen gjelder for-

a) personer fra befolkningsgrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige land og hvis sosiale og økonomiske forhold ligger på et mindre framskredet trinn enn det som er nådd av andre deler av landets befolkning og hvis stilling helt eller delvis er bestemt av deres egne sedvaner og tradisjoner eller spesielle lover eller forskrifter.

b) Personer fra befolkningsgrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige land og betraktes som innfødte fordi de stammer fra befolkningsgrupper som bodde i landet, eller i et geografisk område som landet tilhører, på tidspunktet for erobring eller kolonisasjon og som, uansett sin rettslige stilling, lever mer i samsvar med datidens sosiale økonomiske og kulturelle institusjoner enn med institusjonene i den nasjon de tilhører.»

Opplisting av definisjonsbestemmelsen

  1. De lever under stammeforhold.
  2. De står økonomisk og sosialt tilbake i forhold til den øvrige befolkningen i landet.
  3. De har egne sedvaner og tradisjoner. De skiller seg med andre ord kulturelt fra den øvrige befolkningen i landet.
  4. De har bevart sine sosiale, økonomiske og kulturelle institusjoner fra den gangen koloniseringen skjedde.
  5. De nedstammer fra befolkningsgrupper som bodde i landet eller deler av landet da området ble kolonisert.
  6. Kriteriene er innrettet mot nåsituasjonen, med unntak av pkt. 6 som trekker inn det historiske elementet.
Cobo-definisjonen

FN vedtok i 1970 å gjennomføre en kartlegging av diskrimineringen av disse populasjonene.

I denne forbindelse ble det i 1972 laget et forslag til definisjon, eller et forslag til beskrivelse, av hva som er kjennetegnene til disse populasjonene. Den som ledet denne undersøkelsen, var Jose Martinez Cobo. Denne definisjonen blir derfor kalt for Cobo-definisjonen.

Der kan man lese at «Indigenous communites» (Innfødte samfunn) består av etterkommere etter folk som bebodde angjeldende landområder helt eller delvis på den tid da personer med en annen kultur og etnisk bakgrunn ankom dit fra andre deler av verden, overvant dem ved erobring, kolonisering eller på annen måte fratok dem herredømmet eller plasserte dem under kolonimessige forhold, som i dag lever mer i samsvar med sine spesielle sosiale, økonomiske og kulturelle sedvaner og tradisjoner enn med institusjoner i det land de nå utgjør en del av, under et statsapparat som i hovedsak domineres av de deler av befolkningen som har andre nasjonale, sosiale og kulturelle karaktertrekk.»

Opplisting av definisjonsbestemmelsen

  1. Begrepet tribal (stamme) er utelatt. Det er ikke noe krav om at de må leve under stammeforhold.
  2. De skiller seg kulturelt fra den øvrige befolkningen i landet de bor i.
  3. De har bevart sine sosiale, økonomiske og kulturelle institusjoner fra den tiden da området ble kolonisert.
  4. De er etterkommere av befolkningsgrupper som bodde i området da området ble kolonisert.
  5. Kriteriene er innrettet mot nåsituasjonen, med unntak av pkt. 4 som trekker inn det historiske elementet.

Cobo-definisjonen er ikke vedtatt av noe internasjonalt organ, så den har følgelig ingen folkerettslig status.

ILO-konvensjon nr. 169 (C169)

Få land ratifiserte C107, og det ble etter hvert reist en betydelig kritikk av konvensjonens integreringsinnretting. Det ble derfor satt i gang et arbeide i ILO med å lage en revidert utgave av C107. Det endte med at en ny konvensjon ble vedtatt. Det er skrevet inn i C169 at denne konvensjonen er en delvis revisjon av C107. Det står ikke noe sted i C169 at den er innrettet mot andre typer befolkningsgrupper enn C107. Også denne konvensjonen retter seg inn mot ikke-integrerte befolkningsgrupper.

Den nye konvensjonen kom i 1989 og fikk tittelen «C169 – Indigenous and Tribal Peoples Convention, 1989 (No. 169)”

C169 har ikke noen undertittel.

Mens tittelen til C107 har formuleringen «indigenous and tribal populations» har tittelen til C169 formuleringen «indigenous an tribal peoples». «Populations» (populasjoner/befolkningsgupper) er blitt byttet ut med «peoples» (folk).

Også i C169 er definisjonsbestemmelsen plassert i artikkel 1.1. Der heter det at:

«1.1. Denne konvensjonen gjelder for:

a)» tribals» – stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap, og hvis status helt eller delvis er regulert av deres egne skikker og tradisjoner, eller av særlige lover eller forskrifter;

b) folk i selvstendige stater som er ansett som «indigenous»/innfødte fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

Det ble føyet til en ny definisjonsbestemmelse med denne ordlyden:

«1.2. Egen identifisering som «indigenous or tribal» skal være et grunnleggende kriterium for å bestemme hvilke grupper bestemmelsene i denne konvensjonen skal gjelde for.»

Opplisting av definisjonsbestemmelsen

  1. Den er innrettet mot personer som lever under stammeforhold.
  2. De skiller seg kulturelt fra den øvrige befolkningen i det landet de bor i.
  3. De har bevart noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner fra den tiden da området ble kolonisert eller statsgrensen ble trukket.
  4. De er etterkommere av befolkningsgrupper som bodde i landet eller deler av landet da området ble kolonisert eller statsgrensen ble trukket.
  5. Kriteriene er innrettet mot nåsituasjonen, med unntak av pkt. 4 som trekker inn det historiske elementet.
  6. Et subjektivt kriterium om egen indentifisering er tatt inn.
FN- erklæringen om innfødte folk («indigenous peoples»)

“The United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples” ble vedtatt av FN I 2007.

I denne erklæringen er ordet «tribal» utelatt.

Det finnes ikke noen informasjon i denne erklæringen om hva som er de særskilte, kulturelle og historiske kjennetegnene til disse omtalte «indigenous peoples», som erklæringen er ment å ivareta interessene til. Forklaringen til dette er at FN sine medlemsland ikke klarte å bli enige om hva som skulle være den nærmere beskrivelsen av hvem disse «indigenous peoples» er.

Formuleringen «indigenous peoples» betyr som kjent; «innfødte folk». Innfødte folk betyr som kjent at de menneskene som er «indigenous» er født i det landet de bor i. Det er minst 95% av verdens befolkning. Erklæringen er derfor innrettet mot «nobody» eller nærmest alle og enhver.

En erklæring/deklarasjon er ikke noe annet enn en meningsytring, og den er dermed ikke juridisk eller politisk bindende for noen av FN sine medlemsland.

The United Nations Permanent Forum on Indigenous Issues (UNPFII)

FNs permanente forum for indigenus-saker (UNPFII) er et rådgivende organ for FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Forumet skal gi råd og anbefalinger i saker som angår «indigenous peoples» innenfor økonomisk og sosial utvikling, kultur, utdanning, helse og menneskerettigheter.

Forumet ble opprettet i 2002. Ole Henrik Magga (NSR/Samerådet) var forumets første leder

Minst halvparten av de som sitter i UNPFII er representanter fra «indigenous peoples»-organisasjoner. Det UNPFII har å fortelle om hva som er de sentrale og viktige kjennetegnene til «indigenous peoples», må derfor anses å være den representative, internasjonale forståelsen om hva som er de sentrale og viktige kjennetegnene til «indigenous peoples», som forumet er opprettet  for å bidra til å ivareta interessene til.

Forumet forteller på sin hjemmeside hva som definerer eller er kjennetegnene til «indigenous peoples», som UNPFII er innrettet mot.

Der opplyses det om at «Innfødte folk («Indigenous peoples») er arvtakere til og utøvere av unike kulturer og måter å forholde seg til mennesker og miljø på. De har beholdt sine sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske kjennetegn som er forskjellige fra de dominerende samfunnene de lever i.»

at….. «Innfødte folk («indigenous peoples») er helt klart(beviselig) blant de mest vanskeligstilte og sårbare folkegruppene i verden.»

og at… «Det internasjonale samfunnet erkjenner nå at det kreves spesielle tiltak for å beskytte deres rettigheter og opprettholde deres distinkte kulturer og levesett.»

https://www.un.org/development/desa/indigenouspeoples/about-us.html

Opplisting av definisjonsbestemmelsen

  1. De skiller seg kulturelt fra den øvrige befolkningen i det landet de bor i. De har distinkte kulturer og levesett.
  2. De har beholdt sine sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske kjennetegn fra den tiden da området ble kolonisert eller statsgrensene ble trukket, som er forskjellige fra de dominerende samfunnene de lever i.
  3. De er i en sårbar og vanskeligstilt situasjon. Dette kan ikke bety noe annet enn at de sosialt og økonomisk ikke er på høyde med den øvrige befolkningen i landet.
  4. Beskrivelsen er innrettet mot nåsituasjonen, ikke mot det historiske elementet.
  5. Ordet tribal (stamme) blir ikke benyttet.
  6. Det subjektive elementet «selv indentifisering» er ikke nevnt.
Oppsummering

Som en kan se så har en internasjonalt – fra 1957 og fram til i dag – holdt fast ved at når en skal identifisere hva eller hvem som er «indigenous and tribal populations», og som i dag blir omtalt som «indigenous peoples» (I Norge omtalt som «urfolk»), så tar en utgangspunkt i nåsituasjonen.

I tillegg har en holdt fast ved den samme beskrivelsen av disse befolkningsgruppene. En beskrivelse som forteller at «indigneous peoples» skiller seg kulturelt fra den øvrige befolkningen i det landet de bor i, at de har bevart sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske kjennetegn og institusjoner fra den tiden da området ble kolonisert eller statsgrensene ble trukket, og at de ikke er på høyde økonomisk og sosialt med den øvrige befolkningen i landet.

I Norge har myndighetene imidlertid holdt seg med en særnorsk forståelse, eller mer presist; myndighetene har misforstått.

Når samelandsbevegelsen og Kommunal – og moderniseringsdepartementet begrunner at samene i Norge er for «indigenous peoples» («urfolk») å regne, argumenterer de nærmest ensidig med at det er fordi at de er etterkommere av samer som bodde i Norge da mesteparten av statsgrensen ble trukket i 1751.

De mener at den aktuelle situasjonen eller nåsituasjonen til samene i Norge er irrelevant i denne sammenhengen. Fordelen med en slik innfallsvinkel er at da trenger en ikke å forholde seg til virkeligheten i dag, en trenger ikke å reise spørsmålet om samene i Norge skiller seg kulturelt fra den øvrige befolkningen, en trenger ikke å reise spørsmålet om de har bevart sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske kjennetegn og institusjoner fra den tiden da statsgrensen ble trukket, og en trenger heller ikke å reise spørsmålet om samene står kulturelt, sosialt og økonomisk tilbake for den øvrige befolkningen i Norge.

En har dermed gjort spørsmålet om samene i Norge er for «indigenous peoples» å regne til et arvelig spørsmål.

Avslutning

Her kan det passe å avlutte med å sitere fra Håndboka «ILO CONVENTION ON INDIGENOUS AND TRIBAL PEOPLES, 1989 (No. 169): A MANUAL» som er utgitt av ILO. Håndboka gir en veiledning i hvordan ILO -konvensjon nr. 169 må forstås.

I en kommentar i håndboka til artikkel 1.1. i C169, som angir definisjonsbestemmelsene for hvem konvensjon er ment å gjelde for, påpekes det at når man skal identifisere de gruppene som konvensjonen er ment å gjelde for så er det slik at «ILO fokuserer på den nåværende situasjonen, selv om historisk kontinuitet også er viktig.» («The ILO focuses on the present situation, though historical continuity is important too”)