En slik henvendelse er blitt sendt til alle fylkespartiene fra og med Innlandet til og med Finnmark. Vi er i full gang med å få sendt ut den samme henvendelsen til lokallagene i det samme området (For Innlandet gjelder det de berørte kommunene i fylket.)

Til Fylkespartiene i Innlandet

14. september 2018 fremmet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) «Prop. 116L (2017-2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)» ovenfor Stortinget.

Stortinget vedtok den 9..5.19 å sende proposisjonen tilbake til Regjeringen. Representanter for regjeringspartiene og opposisjonen, krevde i debattinnlegg, i forkant av avstemmingen i Stortinget, at proposisjonen må sendes ut på allmenn høring, før den blir behandlet av Stortinget.

Dette betyr at det er de nyvalgte representantene fra de ulike partiene, på fylkes- og kommunenivå som vil komme til å ta stilling til hva som skal stå i høringsuttalelsen fra de enkelte kommunene og fylkestingene.

Vårt spørsmål er derfor:

Vil det fylkeslaget i Innlandet som har mottatt denne e-posten, anbefale at Regjeringen legger vekk hele lovforslaget for godt eller vil fylkeslaget anbefale at lovforslaget vedtas når det skal avgis høringsuttalelse fra fylkestinget i Innlandet?

DET HAR VELGERNE KRAV PÅ Å FÅ VITE FØR VALGET.

Vi ber om tilbakemelding på vårt spørsmål, fra hver og en av de fylkeslagene som vi har henvendt oss til, senest innen 20. august 2019

En liten orientering om vårt syn på lovforslaget

Dersom dette lovforslaget blir vedtatt innebærer det at staten, fylkeskommunene og kommunene i områdene, fra og med berørte kommuner i Innlandet og til og med Finnmark, får en lovfestet plikt til å konsultere bak lukkede dører med Sametinget og/eller regionale eller lokale representanter for «samiske interesser». Dette vil gjelde for alle saker som kan ansees å berøre «samiske interesser».

I virkeligheten dreier dette seg ikke om konsultasjoner, men om forhandlinger, for det heter i lovforslaget at formålet med disse konsultasjonsmøtene skal være å oppnå enighet. Når to eller flere parter møtes i den hensikt å forsøke å oppnå enighet, kalles det som kjent, for forhandlinger. Når en er blitt enige i forhandlinger, inngås en avtale. Det er god moral å overholde inngåtte avtaler.

Det heter også i lovforslaget at dersom bestemmelsene i loven ikke blir overholdt, vil fylkeskommunale og kommunale vedtak kunne bli ugyldiggjort.

Dette innebærer at dersom en person som er av minst 1/8 samisk avstamming, påberoper seg at han eller hun oppfatter seg som same og hevder at en sak kan berøre hans eller hennes «samiske interesser», så vil vedkommende få en lovfestet rett til eksklusive og lukkede forhandlingskanaler til enhver saksbehandler og beslutningstaker, helt ned til det aller minste og laveste underutvalg i en kommune. En slik lovfestet rett til å kunne gå bak ryggen til den øvrige befolkningen for å fremme sin egen sak, vil de som er blitt godkjent som samer få. (Det opplyses ikke i lovforslaget hvem som er å anse som samer.  Det opplyses heller ikke hvem som skal avgjøre hvem som er å anse som en same.) Denne rettigheten kommer i tillegg til de ordinære kanalene inn til det offentlige, som alle og enhver i Norge har i dag.

Dersom dette lovforslaget blir vedtatt, vil dette innebære en ny politisk orden for nevnte område.

Proposisjonen har omfattende mangler og uklarheter.  Vi nevner her noen:

  1. Det er ikke påvist at Norge er folkerettslig forpliktet til å innføre en slik lov.
  1. Det er ikke påvist at «samene» har behov for en slik lov for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge. En slik lov vil om den blir vedtatt, bli den mest omfattende, dyptgående og detaljerte, lovfestede forskjellsbehandling, med utgangspunkt i etnisitet og avstamning, som noensinne er blitt innført i Norge.
  1. På tross av at dette ignorerer KMD at det er nedfelt i Grunnloven § 98 at «Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling». Grunnlovsbestemmelsen betyr at det må føres belegg eller bevis for at lovfestet forskjellsbehandling, med utgangspunkt i etnisitet og avstamning, er nødvendig for å oppnå likhet, dersom en slik lov skal kunne vedas.  Et slikt belegg er ikke blitt framlagt i proposisjonen. Dermed er grunnlovsbestemmelsen brutt.
  1. I § 92 i Grunnloven er det skrevet inn at menneskerettighetskonvensjonene er en del av Grunnloven. Disse menneskerettighetskonvensjonene står dermed over norske lover.  I flere av disse konvensjonene er det nedfelt forbud mot permanent forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamning. Det blir heller ikke drøftet og vurdert i proposisjonen om lovforslaget strider mot § 92 i Grunnloven. Dermed er også denne bestemmelsen i Grunnloven brutt. Vi velger her å trekke fram spesielt «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering». Dette fordi at denne konvensjonen helt entydig forbyr enhver permanent forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamning.
  1. Hva eller hvem som er for same å regne, er heller ikke definert. Hvem som er rettssubjektet er altså utrolig nok, ikke angitt i lovforslaget.
  1. Det er heller ikke definert hva som er for samiske interesser å regne.
  1. Det er ikke gitt noe anslag eller opplysninger om hva en slik lov vil innebære av forsinket saksbehandling og ekstrakostnader for kommunene og fylkeskommunene.
  1. I lovproposisjonen er konsekvensene for næringsutvikling av konsultasjonsplikt ikke drøftet.
  1. Det er dessuten ikke blitt drøftet hvilke konsekvenser en slik forskjellsbehandling vil ha for tilliten til de beslutninger som blir tatt i de offentlige organene, når representanter for en etnisk- og avstammingsrelatert befolkningsgruppe, blir gitt forrang i saksbehandlingen og beslutningsprosessene. Dette når en sak kan ansees å berøre «samiske interesser». At denne forrangen til å kunne fremme sine egne interesser kan skje bak lukkede dører, gjør ikke akkurat saken bedre. At en slik ordning vil komme til å medføre økt mistillit til offentlige vedtak og beslutninger, på grunn av mistanke om at det har foregått kokkelimonke i de lukkede rom, er opplagt.

Dersom dere ønsker ytterligere opplysninger om og kommentarer til lovproposisjonen fra vår side så kan vi oversende slikt materiale til dere.

Leder i EDL