Konsekvensene av lovfestet konsultasjonsplikt  og mulige endringer av reindriftsloven

Konsekvensene – det store bildet

Lovfestet konsultasjonsplikt for kommuner og fylker kommer i tillegg til politiske bindinger i inngåtte samarbeidsavtaler mellom Sametinget, fylker og kommuner.  Konsekvenser av samepolitikken – egentlig politikk for Sametinget:
Gradvis nedbygging av lokaldemokratiet og folkestyret  • Bremsekloss for næringsutvikling • Byråkrativekst i kommuner og fylker • Økte offentlige utgifter  • Sametinget vokser territorielt, i saksfelt og byråkrati

Politisk bakteppe

I 2008 ble “Samerettsutvalgets innstilling II” (NOU 2007:13). «Den nye sameretten» lagt frem.  I «Den nye sameretten» lanseres ordningen med lovfesting av konsultasjonsplikt for staten, fylker og kommuner, rettigheter til land og vann syd for Finnmark og en «finnmarkslov» for Troms og Nordland. Er dette en start på å endre forvaltningen av statsallmenninger også syd for Nordland?

«Den nye sameretten» fremstår i praksis som selve plangrunnlaget for myndighetenes samepolitikk, – egentlig en politikk for Sametinget.

Det er konsultasjonsloven som i kveld er det formelle temaet. Det som imidlertid står på dagsordenen, er den sametingspolitiske konsultasjonsordningen; sametingsrådet/NSRs verktøykasse som foruten konsultasjonsloven og konsultasjonsavtalen med avtaleprosedyrer, Offentlighetsloven §19 med unntak for innsyn for dokument som blir utvekslet mellom statlige organ og Sametinget og samiske organisasjoner som ledd i konsultasjoner.

I tillegg et verktøy som knapt noen har hørt om, nemlig Sametingets planverk,   1998-2001 som en grunnleggende del av konsultasjonsordningen: «Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter. (…) Denne plikten omfatter mer enn en ren konsultasjon, og må medføre gjensidige forpliktelser. (….) . Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig.”

Konsultasjonsordningen sørger for at politikkutvikling skjer under radaren. Det er sametingsrådet som har initiativet og regien i konsultasjonssammenheng. Regjeringen har overlatt til «Politisk avdeling for samer og minoriteter» (SAMI) for på statens vegne, å sørge for å jakte på enighet under konsultasjonene. Slik får Sametinget posisjonert seg.
Status: I stortingsmelding nr 5 (2015-2016) om «Sametingets virksomhet 2014» setter praktiseringen av konsultasjonsordningen tydelige spor etter seg:   ”Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, regjering, departement og direktorat”.

Etter 2014 har regjeringsapparatet gjennom konsultasjoner (les forhandlinger med enighet som formål,) tilrettelagt for at oppgaveporteføljen blir gradvis bredere og Sametingets virksomheten mer omfattende.

Anbefalingene i «Den nye sameretten» er plangrunnlaget for utvikling av oppgaveporteføljen og virksomheten til Sametinget.
Utviklingstrekk  I Advokatbladet 4-2011 besvarer samerettsutvalgets formann dr. juris Carsten Smith spørsmålet om Sametinget har tatt seg til rette og blitt noe mer enn et rådgivende organ som forutsatt: Smith svarer: “Hovedpoenget var å opprette Sametinget. Senere skulle det suksessivt oppnå makt ved blant annet delegasjon. Det har de gjort på en ganske dyktig måte”. Smith fortsetter: “ .. skritt fire vil være å sikre sjøsamenes kultur via områderettigheter til fiske og skritt fem vil være en nordisk samekonvensjon”.

Konsultasjonsordningen er det viktigste politiske verktøyet i denne bit-for-bit strategien i de lange linjers politikk, – som Carsten Smith her riktig beskriver.
Oppfølging av Sundvollen-platt-formen 2013-2017 dokumenterer nettopp dette:
Regjeringen vil:  “Bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget, Stortinget og regjeringen.  Etablere et samarbeid på tvers av grensene når det gjelder samiske språk.  Ta vare på nasjonale minoriteters kultur”.    (I samarbeidsavtalen mellom H, FrP, KrF og V er samepolitikk ikke nevnt).

1: “Bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget, Stortinget og regjeringen».

Med bevare mente Kommunal- og moderniseringsdepartementet  (KMD) bygge ut. I tråd med den forståelsen bygde KMD ut  konsultasjonsordningen til også å omfatte saker der det ikke er konsultasjonsplikt. KMD bebudet samtidig at konsultasjonsplikten må lovfestes til også å gjelde kommuner og fylkeskommuner.

2: “Regjeringen vil etablere et samarbeide på tvers av grensene når det gjelder samisk språk”. Det er meget fornuftig og helt greit.

KMDs politiske alenegang førte til forhandlinger mellom Norge, Finland og Sverige, og sametingene om Nordisk samekonvensjon hvor det er innarbeidet forslag om en grenseoverskridende sameregion med vetorett til sametingene.

3: Det står ingenting i regjeringserklæring om at NOU 2007:13 “Den nye sameretten” om land- og vannrettigheter syd for Finnmark, skal følges opp.

KMD sørget for at “Den nye sameretten” følges opp ved å igangsette utredning av  anbefalingene fra samerettsutvalget i samråd og forståelse med Sametinget.

4: Det står ingenting i regjeringserklæring om at fiskeripolitikken og fiskeriforvaltningen i Nordland, Troms og Finnmark skal etnifiseres.

Regjeringen gjorde det likevel og slik sikret tilleggskvoter til fiskere som bor i det Sametinget og regjeringen omtaler som sjøsamiske områder.

5: Det står ikke noe i regjeringserklæringen om at Sametinget skal involveres i arbeidet med kommune- og regionreformene på en måte som sikrer videre vekst for Sametinget territorielt, i saksfelt og byråkrati.

Regjeringen gjorde det likevel: Med regjeringserklæringer om at «Urfolkenes rettigheter står høyt på dagsordenen» ble Sametinget i 2016 tildelt rollen som «regional samfunnsutvikler» med samtidig statlig oppfordring fra regjeringen til «nordnorske miljøer om også (å) gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge». Mener regjeringen at nordlendingene skal hjelpe samepolitiske aktivister å skaffe seg hegemoni. Altså, hver gang samiske interessser og NSR sier hopp, så mener formodentlig regjeringen at «nordnorske miljøer» er nødt til å svare med: Hvor høyt?
Konsultasjonsordningen skaper og forsterker etniske skiller i befolkningen Så melder spørsmålet seg: hvordan kan det ha seg at Norge som er mot diskriminering, iverksetter tiltak og lover og utvikler nye lover og forskrifter som innebærer permanent, systematisk diskriminering her hjemme. Hva er forklaringen på Regjeringens insistering på å føre en politikk som skaper etniske skiller i befolkningen og problematiserer ærlig og viktig arbeide med å utvikle næringsliv og skape nye arbeidsplasser basert på naturressurser?     Erna Solberg kan ikke ha vært klar over konsekvensene  da hun undertegnet konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Regjeringen, og samtidig fremmet og fikk vedtatt en endring i offentlighetsloven (§19) som hindrer åpenhet og innsyn i konsultasjonsprosessen; i forkant og underveis, mellom Sametinget og regjeringsapparatet.

Kan offentligheten være trygg på at man får vite alt som skjer i de lukkede rom? I veilederen til §19 i offentlighetsloven heter det: «Det skal alltid føres protokoll fra konsultasjonsmøtene med mindre partene er enige om at det ikke er nødvendig».
«Prop 116 L (2017-2018) – endringer i sameloven (konsultasjoner)»  bekrefter dette. I proposisjonen fremmer Regjeringen forslag om lovfestet konsultasjonsplikt for statsapparatet, fylker og kommuner. Det fremgår av lovarbeidet at konsultasjonsplikten gjøres gjeldende for hele landet. Konsultasjonsplikten vil omfatte:

«Sametinget, samiske rettighetshavere, herunder vedkommende reinbeitesiida og reinbeitedistrikt, representanter for samiske interesser knyttet til bruk og utnyttelse av grunn og ressurser, representanter for samiske allmennkulturelle interesser, representanter for samiske lokalsamfunn og med andre institusjoner, rettighetshavere og interesser».

Den levende herskerkulturen og hegemonitenkningen til sametingsrådet vil føre til at det fremover vil poppe opp foreninger, lag, foreldregrupper ol for «samiske interesser» som ber om å bli konsultert, og som saksbehandlere i fylker og kommuner rutinemessig vil kontakte for å avklare om saker til behandling, berører «samiske interesser».

Om hva staten, fylker og kommunen skal ha plikt til å stille opp til forhandlinger om, hver gang Sametinget og «samiske interesser» krever det, fremgår av lovforarbeidet:

«Konsultasjonsplikten kan omfatte alle ideelle og materielle former for samisk kultur. Aktuelle sakstemaer kan for eksempel være musikk, teater, litteratur, kunst, media, språk, religion, kulturarv, immaterielle rettigheter og tradisjonell kunnskap, stedsnavn, helse- og sosialtjenester, barnehager, utdanning, forskning, eiendoms- og bruksrettigheter, arealinngrep- og arealdisponeringssaker, næringsutvikling, reindrift, fiske, landbruk, mineralvirksomhet, vindkraft, vannkraft, bærekraftig utvikling, kulturminnevern, biomangfold og naturvern. Se likevel avgrensningen etter § 4-1 fjerde ledd».

Som man ser alt mellom himmel og jord. Hele tilværelsen til folk. Hvis sametingsrådet gjør jobben sin, får rådet med forslaget fra Monica Mæland, et politisk nakketak på hele samfunnet nordenfjells.

Tankegangen til statsråd Monica Mæland (H) og sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) synes å være at demokratisk folkevalgte i kommuner og fylker nordenfjells ikke er i stand til å ivareta interessene til samene – som er fullt integrert i storsamfunnet – på en likeverdig måte. Når det imidlertid gjelder andre etniske og avstammingsrelaterte minoriteter er de folkevalgte i stand til det.

Sametingsrådet avgir ordinære høringsuttalelser. Etter høringsfristen er utløpt, kan sametingsrådet be om konsultasjoner: Da er det ingen som får komme med synspunkter til det Sametingsrådet anfører. Samelandsbevegelsen skal ha siste ordet.
«Samiske interesser»; hva er det?  I lovproposisjonen strør KMD om seg med lignende intetsigende politiske parolebegreper uten at det gjøres forsøk på å forklare innholdet i disse hurraord.

Hva menes forøvrig med gjengangere i den samepolitiske debatten som «det samiske», «det samiske grunnsynet», «det samiske perspektivet», «urfolksdimensjonen» og sist ut «det samiske feltet, urfolksfeltet», alle sammen innholdsløse parolebegreper som går igjen i den samepolitiske debatten og som gis politisk kraft når de kobles til ILO-konvensjonen 169 som begrunnelse for å legitimere avstamningspolitiske tiltak. Mere skal nemlig ikke til før politikere og media tar bølgen; – en bølge som påfører majoritetsbefolkningen og ikkesamiske minoriteter, ja også samer som ikke driver reindrift, mer urett.

KMD hevder at lovforslaget ikke vil innebære noe nytt for kommuner og fylkeskommuner. Det stemmer overhodet ikke. Kommuner og fylkeskommuner har aldri hatt plikt til å forhandle («konsultere») med Sametinget og samiske organisasjoner. Og hva er en samisk organisasjon? Jeg spør fordi det ikke noe sted i proposisjonen, er gitt noen opplysninger om hva som skal til for å kunne bli godkjent som en samisk organisasjon. Hvem skal godkjenne organisasjonen?
Konsekvenser ikke utredet Regjeringen hevder at en slik lov ikke vil føre til kompliserende, forsinkende og fordyrende saksbehandlingsprosesser for kommuner og fylkeskommuner.  Hvor har de det fra? Påstanden står ikke til troende. Jeg sier «påstand» fordi det ikke noe sted i proposisjonen er sannsynliggjort eller dokumentert at så er tilfelle.

Lovforslaget innebærer at saksbehandlere og beslutningstakere selv ned i det minste underutvalg, blir forpliktet til å forhandle med «representanter for «samiske interesser»» også i en innledende fase av en saksbehandlingsprosess. Den som tror på påstanden om at et slikt pålegg ikke vil virke kompliserende, forsinkende og fordyrende for enkeltpersoner, næringsliv og det offentlige, tror antagelig også på Julenissen.

8
Og da har jeg ikke nevnt konsekvensene for Sametinget av konsultasjonsplikten. Sametinget må rustes opp kapasitets- og kompetansemessig. Og tinget må tilføres mer penger. I lovforarbeidet er denne forutsetningen ikke utredet.
Kautokeino-ordføreren om konsekvensene av lovfestet konsultasjonsplikt For å tegne et helt konkret bilde av konsekvensene gjengir jeg her en samtale mellom tidligere sametingsrepresentant og nu ordfører i Kautokeino, Johan Vasara (Ap) og meg på Facebook 18. november 2017. Jeg gjengir her Kautokeino-ordførerens hovedbudskap:

«Jeg er imot en slik plikt for kommunene. Sametinget bør holde seg til et  overordnet nasjonalt nivå og eventuelt benytte seg av Fylkesmannssystemet for  å hensynta samiske interesser i kommunene. Å påføre kommunene  konsultasjonsplikt med alt det innebærer av prosedyrer ihht. FPIC-prinsipp  (innhenting av forhåndsinformert samtykke i alle saker som kan berøre  samiske interesser) så ville både kommunene og Sametinget drukne i  byråkratiet det ville medført når alt av enkeltsaker skal bli konsultasjonsmat for  Sametinget. Det byråkratiet ville spist av det kommunene primært skal holde på  med, tilby tjenester til innbyggerne sine.    Slik jeg kjenner til denne saken er det vanskelig å se hvordan det i praksis skal  gjennomføres. Det ene er merkostnadene det vil påføre allerede magre  kommuneøkonomier i form av kapasitetsbehov og tidsbruk, det andre er  hvordan det påvirker tredjepartene i de allerede kompliserte og innfløkte  saksbehandlingsregelverkene og for det tredje er det et reelt spørsmål om  kommunene noensinne kan få på plass kompetansen som forutsettes for å  håndtere disse spørsmålene. De fleste distriktskommuner sliter nok som det er  bare å opprettholde og i hvert fall rekruttere påkrevd kompetanse til alle de  oppgavene loven pålegger kommunene å etterleve.

Det finnes helt klart potensiale for økt inkludering av samiske interesser, men å  pålegge kommunene konsultasjonsplikt etter urfolksrettslige prosedyrer stiller i  en klasse som i allfall bør gjennomgå en grundig vurdering i KS før det  vurderes vedtatt. Det tjener verken kommunene eller innbyggerne å få pålagt  lover som kun fører med seg avviksmeldinger og påpakninger fra  tilsynsmyndigheter».
Så noen ord om lovprosessen   «Politisk avdeling for samer og minoriteter» (SAMI) i KMD har ifølge  regjeringsbeslutning «ansvaret for å utvikle og samordne statens politikk  overfor den samiske befolkningen». Gjennom lovarbeidet har SAMI sørget for  at Regjeringen nu befinner seg på siden av virkeligheten i sin beskrivelse i  proposisjonen av konsekvensene av lovfestet konsultasjonsplikt.
9

KMD valgte å behandle blant annet kommuner og fylkeskommuner som ikkemeningsberettigede i lovprosessen. I den prosessen er det kun Sametinget som har fått anledning til å avgi en høringsuttalelse. Alle andre kommunale og fylkeskommunale nivåer, store og små interesseorganisasjoner som vil bli rammet hvis en slik konsultasjonsordning blir vedtatt, er ikke blitt hørt.  Dette er opplagt en grov overkjøring av vanlige demokratiske spilleregler og en nedlatende holdning fra KMDs side overfor befolkningen nordenfjells.

Og det er om mulig verre enn som så: Regjeringen overlot til Sametinget å bestemme om lovproposisjonen skulle fremmes for Stortinget. Sametinget ble altså tildelt vetorett. En selvdefinert gruppe innen et blandingsfolk av flere etnisiteter, er blitt tildelt det privilegium å kunne overstyre demokratiske prosesser og beslutninger, – også på regjeringsnivå.
Sametinget involveres i regjeringens arbeide med stortingsmeldinger Det er imidlertid om mulig enda verre: Det står i konsultasjonsavtalen at: «Konsultasjonsprosedyrene gjelder i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte.  Det saklige virkeområdet for konsultasjoner vil kunne omfatte ulike sakstyper, slik som lover, forskrifter, enkeltvedtak, retningslinjer, tiltak og beslutninger (f.eks. i stortingsmeldinger).»    Sametinget og/eller samiske organisasjoner er altså blitt tildelt retten til å forhandle i lukket rom om hva som skal stå i en Stortingsmelding!    Hvordan kan dette skje i et demokrati? Kjell-Magne Bondevik og Erna Solberg sørget altså for at samepolitiske aktivister fikk lagt i hendene universalverktøy, et politisk-strategisk brekkjern til å lirke og lure på plass stadig mer plagsom sametingsmakt på bekostning av demokrati og folkestyre og utvikling av næringsliv og nye arbeidsplasser, og på bekostning av innbyggernes livskvalitet i store deler av landet.

Det er bare å dra «urfolks og ILO-169» kortet og dørene åpnes. I sin nyttårstale i fjor bekreftet sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) nettopp dette: «Vi har alltid forsøkt å kjempe med list».
Sametinget i førersetet – Konsultasjonsordningen skreddersydd for bygging av sametingsmakt Forhandlingene skal ihht prosedyrene gjennomføres «i god tro og et oppriktig ønske om å oppnå enighet». I praksis betyr dette politisk jakt på kompromisser fra Sametingets og myndighetenes side. Kompromisser har NSR vært flinke til å oppnå for deretter å komme tilbake med nye krav, tilrettelagt for nye kompromisser. Slik flytter samelandsideologer sine posisjoner. De flytter grenser.
10
Landets myndigheter synes ikke å være i stand til å sette grenser; – som følge av konsultasjonsordningen.
Samarbeidsataler mellom Sametinget, kommuner og fylkeskommuner: Uten å kunne stilles til ansvar gjør sametingsrådet/NSR inntogsmarsj i rådhus og ting som politikkutvikler og politisk-administrativ overkikador.

Et eksempel i så henseende er Sametingets brev av 21. mai 2014 til Tromsø kommune. Under henvisning til samarbeidsavtalen skriver Sametinget:  ”Sametinget mener at det foreliggende utkastet til planprogram ikke gjenspeiler intensjonene i samarbeidsavtalen …”. Kommunen anmodes ” om å innarbeide forpliktelsene i avtalen til planprogrammet før sluttbehandling og fastsetting av planprogrammet”. Videre anmodes det om ”at det legges til rette for bred medvirkning fra samiske interesser i planprosessen ..”

Fra det 7-sider lange brevet som er undertegnet av to saksbehandlere på  Sametinget, fremmes flere tilføyelser av politisk karakter til planprogrammet. Under henvisning til samarbeidsavtalen, ber Sametinget om at kommunen utreder at             ”Tromsø skal ha som målsetting å utvikle en tydelig samisk orientert by             gjennom avtaler med Sametinget”.

Legg merke til at Sametinget skriver ”skal ha”. Sametinget har bestemt seg. To samiske saksbehandlere instruerer kommunen. Gjennom i alt 15 tilføyelser til planprogrammet forklarer Sametinget i brevet hvilke politiske tiltak kommunen må treffe for å oppfylle Sametingets målsetting med Tromsø. Dette skjer altså under henvisning til forpliktelsene i og intensjonene med samarbeidsavtalen!
Samifisering av geografi og politikk Avslutningsvis vil jeg ta for meg ferske eksempler på resultater av dynamikken i myndighetenes samepolitikk som ved hjelp av konsultasjonsordningen, er blitt til sametingspolitikk.

Jeløya-plattformens erklæring om oppfølging av NOU 2007:13 «Den nye sameretten» ble tatt ut av Grandavolden-plattformen. Men den delen av NOU’en som omfatter konsultasjonsplikten, følges opp. Mælands begrunnelse er at den allerede var fremmet for Stortinget.

Samisk språkutvalgs utredning «Hjertespråket» følges nu opp av regjeringsapparatet uten at Stortinget har hatt anledning til å behandle språkutvalgets utredning. 5. april 2019 opplyser Kultur- og likestillingsdepartementet (KLD) i en pressemelding at «Regjeringa vil gje
11
kommunane meir gjennomslag i namnesaker». At statsråd Skei Grande har konsultert Sametinget, sies det ingen ting om i pressemeldingen, men av lovproposisjonen fremgår det imidlertid at det mellom KLD og sametingsrådet/NSR er «konstatert semje om omtale og dei tiltaka som direkte eller indirekte følgjer opp NOU 2016: 18 Hjertespråket»».

Får KLD/KMD og NSR det som de vil, kan NSR  igangsette sine planer for stedsnavn- og skilting; for samifisering av geografi og politikk fra syd til nord. (NOU «Hjertespråket» fremstår nærmest som en veiledning i hvordan språket med hjelp av konsultasjonsplikt og inngåtte samarbeidsavtaler med Hedmark, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark samt flere byer, kan brukes til å bygge sametingsmakt i kommuner og fylker).
Selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift? Det vekker naturlig nok alminnelig bekymring i befolkningen og næringslivet generelt, og spesielt hos de som driver naturbasert næringsvirksomhet når KMD nu foreslår å gi den samiske reindriftsnæringen ytterligere privilegier, utover de som den allerede nyter godt av.

Myndighetene ved Landbruks- og matdepartementet (LMD) legger nu forholdene til rette for samelandspolitiske aktivister å fremme nye krav om å spe på med ytterligere privilegier. I februar i år fremmet Regjeringen forslag til endringer i reindriftsloven. Regjeringen vil gi økologisk bærekraft prioritert fremfor kulturell og økonomisk bærekraft som formål for reindrift. Men etter konsultasjoner med sametingsrådet og NRL 22. og 28. mars, bøyde statsråd Olaug Bollestad, Landbruks- og matdepartementet (LMD) av. Iverksettelsen av de endringer av reindriftsloven som hennes forgjenger i LMD fremmet og som møtte mostand, blir utsatt til Sametingets samiske lovutvalg har lagt frem sitt forslag til ny reindriftslov. I mandatet til lovutvalget er bl.a selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift, innarbeidet!

Det fremgår av protokollen fra møtene (gjengitt i den samiske avisen «Sagat») at  «LMD og Sametinget ble enige om at endring av § 71 ikke skal gjøres nå dersom Sametinget innen en gitt tidsfrist oppnevner sine tre medlemmer til Reindriftsstyret for fire år fremover. En vurdering av § 71 vil gjøres når innspillene fra Sametingets lovutvalg foreligger».

Denne uken er det plenumsmøte i Sametinget. I sakspapirene om reindriftsloven skriver sametingsrådet om resultatet av forhandlingene med LMD: «Sametinget viser til at regjeringen har fått invitasjon til å delta i arbeidet og har gitt utrykk for vilje til å følge opp utvalgets tilrådninger når disse foreligger».

12
Samme møte, to forskjellig virkelighetsoppfatning. Sametingsrådet tilkjennegir det endelige resultatet? Konsultasjonsordningen er som nevnt skreddersydd for å lirke og lure på plass mer sametingsmakt. Slik går nu dagan.
Oppmuntrende drahjelp til NSR og NRL Etter Alta-aksjonen ble NSR og NRL enige om et strategisk politisk samarbeide. NSRs hjertesaker skulle være samiske rettigheter. Hjertesakene til NRL skulle knytte seg til samisk reindrift.

Som påpekt har det lenge gått NSRs vei i myndighetenes politikkutvikling som sikrer samene politiske og økonomiske særrettigheter. Nu er turen kommet til NRL. Å «utvikle samisk næringsliv» slik Regjeringen lover i Granavoldplattformen, betyr i klart språk å utvikle samisk reindrift som kulturbærer også med formål å sikre kulturarven slik politikerne ser det.

Går lovproposisjonen gjennom i Stortinget, gjenstår det for samelandsbevegelsen å få på plass selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift. Resultatet av forhandlingene med Odlaug Bollestad i mars er en god start i dette arbeidet. NRL har sikkert også merket seg at Høyreeliten i valgåret 2017 publiserte at «det samiske bosettingsområdet Sápmi strekker seg at Hedmark til Finnmark» og at det i en valgkampvideo ble hevdet at «Naturen tilhører reindriftssamen».  Det har ikke vært mulig å få bekreftet eller avkreftet om programposten «Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet», fortsatt står fast.

NRL og NSR får også drahjelp i budsjettposten Sametinget i statsbudsjettet 2019:  «Det har vært en positiv utvikling av Sametingets budsjett gjennom mange år. Utviklingen er i tråd med myndighetenes målsetting om at Sametinget skal ha større innflytelse og myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen».
«Lojale partipapegøyer»? En journalist skriver den 31. mai 2019 i Aftenposten: «Nesten alle politikere i Norge er jo lojale partipapegøyer, som ikke har anledning til å si noe annet enn det partiet har tenkt for dem».

At politikerne må forholde seg til sine partis programmere, sier seg selv. Hvem som har tenkt ut programerklæringer om samene som urfolk i partiprogrammer, vet ikke jeg. Men det jeg med sikkerhet vet er at grasrota i nord i det partiet jeg har best kjennskap til, Høyre, ikke deler partiledelsen syn i avstamningspolitikken, en politikk som splitter befolkningen etter etnisitet. Det finnes det god dokumentasjon på.
13

Gjennom mitt arbeide med boken «Fra idé til faktura – fra samepolitikk til politikk for Sametinget» erfarer jeg at motstanden på grasrotnivå i også andre partier mot sametingspolitikken er stor og voksende nordpå.

Jeg kjenner ikke til hvordan de som er nominert på partienes kommune- og fylkestingsvalglister stiller seg til sine partilederes sametingspolitikk. Det jeg imidlertid vet er at de folkevalgte for Høyre (og FrP) på Stortinget i fjor, stemte samlet nei til forslag om å skrive «det samiske folket» og «samene som folk og urfolk» inn i Grunnloven. Det er derfor egnet til å skape forvirring om partiets syn når Statsministeren og enkelte statsråder fortsatt omtaler samene som Norges urfolk.
Blir stortingsperioden 2017-2021 gode år for samelandsbevegelsen?  9. mai behandlet Stortinget Regjeringens lovproposisjon. Jeg har lest innleggene i debatten til samtlige stortingsrepresentanter og fagstatsråd Monica Mæland. Koblingsknepet «urfolk og ILO-169» synes å være begrunnelsen til de rikspolitikere som støtter lovforslaget. Men de kunne imidlertid ikke påvise at det er et reelt behov for å lovfeste en utvidet konsultasjonsplikt.

Politiske miljøer og næringslivet i kommuner og fylker nordenfjells må opplyses om hva som er i ferd med å skje. Majoritetsbefolkningen, ikke-samiske minoriteter og samer som er uenig med Regjeringen i sametingspolitikken – det er flertallet – må si fra. Skjer ikke det, kan stortingsperioden 2017-2021 bli riktig gode år, – for samelandsideologene.

I lenkene nedenfor finner du utviklingstrekkene i myndighetenes sametingspolitikk.
Det nordiske Samerådet (der NSR og NRL er toneangivende norske samepolitiske organisasjoner) er premissgiver for den norske sametingspolitikken:

http://www.saamicouncil.net/fileadmin/user_upload/Documents/Julgg%C3%A1 %C5%A1tusat/Tr%C3%A5ante_deklarationen_svensk.pdf    Protokollen fra konsultasjonsmøtet i juni 2018 gir grunn til uro og bekymring:

https://www.regjeringen.no/contentassets/0b26bd9f4fd043d29edbc5ae070e6f03/ referat-fra-politisk-mote-juni-2018.pdf

Sametinget har plenumsmøte i Karasjok 4.-7. juni 2019. Det tuller på seg territorielt, i saksfelt og byråkrati og i behov for mer penger: