Foreningen Norden 100 år: «Nordisk samekonvensjon» utfordrer foreningens mål om «Norden som en av verdens best integrerte regioner»

 

Av Karl-Wilhelm Sirkka

 

Lørdag 23. mars markerer Nordenforeningene i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island og i de selvstyrte områdene Åland (autonom del av Finland), Færøyene og Grønland (autonome deler av Danmark), Nordens dag. https://www.norden.no/aktiviteter/nordens-dag.

 

Foreningen Nordens mål og strategier er nedfelt i foreningenes prinsipprogram. Målet ” er å gjøre Norden til en av verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner, og å være en pådriver for den nordiske integrasjonsprosessen ..». https://www.norden.no/om-foreningen/prinsipprogram.

 

Som nordisk kulturbærer er Foreningen Norden en pådriver i nordisk samarbeide og skal slik «bidra til å bygge ned grenser i Norden». Det er flott at foreningen fører de nordiske folk sammen, samordner og integrerer. Parallelt med dette, skal også innvandrere og minoriteter alle integreres i det nordiske storsamfunnet. I arbeidet med integreringsprosessen samarbeider Foreningen Norden med de nordiske regjeringene, Nordisk råd og Nordisk ministerråd

 

 

Det var med et ønske om å skape et grunnlag for integrering av etniske folkegrupper i Norden at Nordisk ministerråd representert ved statsrådene Gunnar Berge, Ole Norrback og Margareta Winberg, i møte i Reykjavik 28. februar 1995, igangsatte arbeidet med å få vurdert en eventuelle nordisk samekonvensjon. Utredningen skulle bygge på «det historiske perspektivet», «et felles nordisk historisk overblikk».

 

23. juni 1998 avgir «en nordisk arbeidsgruppe» sin rapport med sin anbefaling og skriver at :

 

 

«den har funnet det hensiktsmessig at det historiske perspektiv vies forholdsvis stor oppmerksomhet. .. Arbeidsgruppen mener at man behøver et felles nordisk historisk overblikk for å kunne se bakgrunnen for dagens rettstilstand. Historiker Steinar Pedersen fra Deatnu/Tana har på oppdrag utarbeidet det som følger nedenfor i kapitlet”.

 

I det som følger nedenfor i kapittelet om «Samene før statsdannelsene» skriver faghistoriker Steinar Pedersen, UiT – aktiv samelandspolitiker:

 

«Det opprinnelige samiske bosetningsområdet strakte seg fra Midt Skandinavia og nordover helt til Ishavskysten. Nåværende Finland hørte med, øst til Ladoga, og derfra til den sørvestre delen av Hvitehavet, samt hele Kolahalvøya. I deler av dette 6-700 000 kvadratkilometer store området var den samiske befolkningen lenge helt enerådende”.

 

Etter oppnådd enighet om ordlyden i konvensjonen, fremmet de tre regjeringene og sametingene i januar 2017 forslag til Nordisk samekonvensjon.

 

Forhandlingene mellom de respektive regjeringene og sametingene om konvensjonsteksten har skjedd uten offentlig innsyn. Den samepolitiske utviklingen i perioden etter at en ekspertgruppe la frem sitt utkast til konvensjonstekst i 2005, pekte entydig i retning av en konvensjon som ville bli fundert på et samfunns- og verdisyn som bryter med nordisk demokratisk tradisjon og verdier og hovedintensjonen i det nordiske samarbeidsprosjektet.

 

Og det skulle da også vise seg å bli resultatet: https://www.regjeringen.no/contentassets/eac999412c5a4fd083fa35f6e6c7380b/nordisk-samekonvensjon-norsk.pdf.  Et reisverk til et nordisk, politisk parallellsamfunn i samelandet Sápmi med politiske særrettigheter, råderett til land og vann, selvstyre for sametingene med vetorett innen selvdefinerte saksområder ol; med andre ord: permanent diskriminering på etnisk grunnlag, altså segregering i stedet for integrering.

 

En pekepinn i retning av hva som venter befolkningen og næringslivet på Nordkalotten om Stortinget og Riksdagen i Helsinki og Stockholm ratifiserer konvensjonen, ble avdekket i Kemi 19.-21. august 2016 under Nordkalottkonferansen som Foreningen Norden Finland, sto som arrangør av. På programmet sto samfunnstema i et nordkalottperspektiv med Nordland, Troms og Finnmark, Lappland og Norrbotten samt Kolahalvøya.

 

Det fremgikk av programmet at foredragsholderne kom fra Finland, Sverige, Norge og -Sápmi, et nytt land som ikke har sett dagens lys i Norden ei heller er et nytt selvstyrt område.

 

Så er spørsmålet om Foreningen Norden har innført et nytt prinsipp hvor samene, som er fullt

 

 

ut integrert i de respektive lands befolkning, er blitt fullverdige medlemmer av Foreningen Norden, – som etnisk gruppe?  “Sápmi” fikk i alle fall plass på konferansen i Kemi på linje med nasjonalstatene.

 

Under konsultasjonsmøte 19. juni 2018 med Kommunal- og moderniseringsdepartementet opplyste sametingspresidenten at det i de nordiske sametingene likevel ikke er mulig å oppnå enighet om konvensjonsteksten «uten justeringer». Skal det gjøres endringer, må nødvendigvis konvensjonspartene være enige om å gjenåpne forhandlingene. Kommunal- og moderniseringsministeren lovet sametingspresidenten å vurdere henvendelsen i samråd med ansvarlig departement i Sverige og Finland.

 

Konvensjonens være eller ikke være står og faller med at påstandene som Pedersen fremsetter i utredningen, holder vann. Statsråd Monica Mæland må derfor få hennes kolleger i Sverige og Finland med på å utfordre faghistoriker Steinar Pedersen til å legge frem dokumentasjon bygget på realhistorie og empirisk materiale om at «den samiske befolkning lenge var helt enerådende» i det landområdet han beskriver. Makter han ikke det, er grunnlaget for påstandene om «samisk bosettingsområde som nordmenn innvandret og koloniserte» forduftet. Dermed vil også fundamentet for en nordisk samekonvensjon falle bort.

 

 

 

Forøvrig; Norden kan ikke bli ”verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner” ved å tildele samelandsideologene politisk handlingsrom.