Fra
Etnisk- og Demokratisk Likeverd (EDL)
Hammerfest
Til
Kommunal – og moderniseringsdepartementet
Oslo
Hammerfest 7.12.18
Finnmarksloven – forslag til lovendring
Bakgrunn
Under overskriften «Høring – tekniske endringer i finnmarksloven» har Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 4. desember 2018 sendt på høring forslag til endring av finnmarksloven, som følge av beslutningen om sammenslåing av Finnmark og Troms fylker.
Organisasjonen Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) er en partipolitisk uavhengig organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd i Norge. EDLs formål er å få avviklet samepolitiske lover og ordninger som undergraver dette likeverdet, samt å motarbeide planer om å innføre flere slike lover og ordninger.
Vi tillater oss derfor med dette på denne måten å tilkjennegi vårt syn overfor dere som høringsinstans, til forslaget fra KMD til endring av finnmarksloven.
Innføringen av finnmarksloven ble begrunnet med at Norge er folkerettslig forpliktet til å innføre en slik lov fordi Norge har ratifisert ILO konvensjon nr. 169. I finnmarksloven finner man det klareste uttrykk for etniskrelaterte særrettigheter utover de rettigheter som tilkommer alle norske borgere. Loven holder ILO-konvensjon 169 som overordnet rammeverk. Dette fører til at kommunene som styres etter demokratiske prinsipper ingen ting de skal ha sagt i forvaltningen av utmark og allmenning. Likeverdet og det lokale selvstyre undergraves.
Kommentarer til forslaget om lovendring
5. desember 2018 publiserte EDL denne pressemeldingen om lovforslaget:
Regjeringen har fremmet et lovforslag som går ut på at det vil bli det eventuelt nye fylket «Troms og Finnmark» som skal utnevne 3 styremedlemmer til styret i Finnmarkseiendommen (Fefo). De andre 3 styremedlemmene i Fefo utnevnes i dag av det etnokratiske og rikspolitiske organet Sametinget. Der er flertallet av medlemmene innvalgt fra områder utenfor Finnmark.
Alt ligger til rette for at flertallet av de som vil bli innvalgt i det nye fylkestinget for «Troms og Finnmark», vil bli valgt inn fra Troms-området.
Dette vil medføre at styringsmodellen til Fefo vil bli ennå mer udemokratisk enn den er i dag.
Fefo vil dermed garantert få ennå mindre legitimitet i befolkningen i Finnmark enn det Fefo har i dag. Dette fordi at det strider mot en demokratiske tankegang, at personer som er blitt valgt inn fra et område som ligger utenfor det området som skal styres, gis anledning til å være med på å avgjøre hvem som skal sitte i styre og stell i dette området og/eller bestemme hvordan området skal styres og forvaltes.
Vi vil minne om at i en spørreundersøkelse blant Finnmarks befolkning, som vi fikk gjennomført i januar 2018, ble det dokumentert at 75% av den voksne befolkningen i Finnmark er positiv til å endre styringsmodellen, slik at det er kommunene i Finnmark som i fellesskap oppnevner det styret i Fefo, som skal bestemme hvordan Finnmarkseiendommen skal brukes og forvaltes.
Vi konstaterer at Regjeringen velger å se bort ifra folkemeningen i Finnmark».
Alle undersøkelser til nå viser at finnmarksloven og Finnmarkseiendommen/Fefo har litenlegitimitet i befolkningen i Finnmark. Dette kom for eksempel fram i NORUT- rapporten «Finnmarkslandskap i endring» som ble lagt fram i 2015. Bare 25% av finnmarkingene er enig i at Finnmarkseiendommen har bidratt til at finnmarkinger er «herrer i eget hus». 59%av finnmarkinger er enig i at «Finnmarksloven fører til forskjellsbehandling av samer og andre finnmarkinger». Kun 13% svarer at de har stor eller svært stor tillit til Finnmarkseiendommen. På spørsmålet om befolkningen har «svært stor eller stor tillit til institusjonen Sametinget» svarer kun 8% ja på spørsmålet.
Med det endringsforslaget som KMD har lagt fram, vil finnmarksloven og Fefo få ennå mindre legitimitet i befolkningen i Finnmark enn det finnmarksloven og Fefo har i dag.
Dette begrunner vi med at det strider mot en hver demokratiske tankegang, at personer som er blitt valgt inn fra et område som ligger utenfor det området som skal styres, gis anledning til å være med på å avgjøre hvem som skal sitte i styre og stell i dette området og/eller bestemme hvordan området skal styres og forvaltes.
Henvisning til ILO-konvensjonen nr. 169 holder ikke
EDL mener at norske myndigheter har misforstått hvem konvensjonen er ment å gjelde for, da de bestemte at samene i Norge er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i denne konvensjonen. Vi begrunner vår påstand nedenfor:
Torvald Falch og Per Selle har skrevet en bok med tittelen «Sametinget Institusjonalisering av en ny Samepolitikk». Den ble utgitt i juni i 2018. Per Selle er professor ved UiB og UiT. Han har en omfattende faglig produksjon innen det samiske- og samepolitiske feltet og har hatt utredningsoppgaver for Sametinget. Torvald Falch har vært rådgiver for/på Sametinget siden 1994 og er i dag seniorrådgiver for/på Sametinget. Begge to har derfor omfattende kunnskaper om samiske- og samepolitiske forhold.
I denne boka kan en lese blant annet dette:
– Samene framstår ikke som marginaliserte verken politisk eller sosialt.….. «Samene framstår med andre ord i dag som sterkt integrerte i det norske samfunnet og ikke som en svak og marginalisert gruppe.» (s.17)
– «Globalt er det typiske bildet at urfolkene fortsatt er «utenfor». I Norge derimot er det sterke integreringsmekanismer, ikke minst kommunene og en nasjonal integrert frivillig sektor framstår som særlig viktige integrerende institusjoner. Det er med på å forklare hvorfor samene ikke er politisk, økonomisk og sosialt marginaliserte i det norske samfunnet, slik urfolk fortsatt er i de fleste andre samfunn med slike grupper» (s.22)
I forbindelse med en undersøkelse som er gjort blant samer som står i Sametingets valgmanntall, samer utenfor manntallet og ikke-samer, konkluderes det med at
«Igjen ligger de som står i Sametingets valgmanntall, høyest, en gruppe som framstår som særlig politisk interessert og ressursrike.» (s.184)
De opplyser at
«…forskjellene mellom samer og andre blir stadig mindre.»(s.277)
Her er det nødvendig å tilføye at det store flertallet av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall ikke skiller seg fra den øvrige befolkningen når det gjelder språk og kultur.
De forteller også at
«det i dag er flere i Sametingets valgmanntall fra Tromsø enn fra den samepolitiske «hovedstaden» Karasjok, og at det er flere registrerte i de store byene enn i Karasjok og Kautokeino til sammen.» (s.287)
Vi kan for vår del supplere dette med at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er innmeldt i Sametingets valgmanntall, 3 av 5 stortingsrepresentanter fra Finnmark er innmeldt i Sametingets valgmanntall. Minst 35% av medlemmene i Finnmark fylkesting, herunder fylkesordfører og fylkesvaraordfører, er innmeldte i Sametingets valgmanntall. Ca. 15% av den stemmeberettigede befolkningen i Finnmark er innmeldt i dette manntallet.
I Hammerfest kommunestyre er 30% av kommunestyremedlemmene og 65% av formannskapsmedlemmene (Herunder både ordfører og varaordfører) innmeldt i Sametingets valgmanntall.
I Alta kommunestyre er 31,5% av kommunestyemedlemmene og 36.5% av formannskapsmedlemmene, innmeldt i Sametingets valgmanntall. Ca. 8% av den voksne befolkningen i kommunen er innmeldt.
Slik kan en fortsette.
Da blir spørsmålet:
Er det noe som tilsier at organisasjonen ILO har ansett det som nødvendig å vedta en konvensjon som har til hensikt å beskytte interessene til urbane-,velutannede-, velintegrerte-, ikke-marginaliserte og ressursrike mennesker?
Hovedargumentet til myndighetene for at samene, eller de som i varierende grad er av samisk avstamming, er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i ILO-konvensjon nr. 169 er at de tilfredsstiller betingelsene for å bli beskyttet, som er nedfelt i artikkel 1.1.b. i ILO-konvensjon nr.169. Der heter de at de må være
«b) folk i selvstendige stater som er ansett som «indigenous» fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»
Men både folketellinger og kirkebøker viser at det var en stor innvandring av samer til Norge fra Finland og Tornedalen i perioden etter 1751. Dette i særlig grad i perioden etter 1826. Alt tyder derfor på at de aller fleste av de som i dag, i varierende grad er av samisk avstamming, har sine samiske slektsgrener i Norge fra tiden etter grensedragningene i 1761 og 1826.
Dessuten viser både folketellinger og slektsbøker at de som blir regnet som samer i dag, i meget stor grad er av blandet avstamming. Dette kan dokumenteres ved å studere både kirkebøker og folketellingene fra 1845 til 1900. Heftet som er utgitt av SSB i forbindelse med folketellingen i 1876, viser for eksempel at 65% av samene som ble registrerte som bosatt i Finnmark, var gift med en ikke – same. Det har hele tiden vært en betydelig og til dels stor, giftemålsaktivitet over språkgrensene i Norge.
Med utgangspunkt i bestemmelsen i artikkel 1.1.b. i ILO-konvensjon nr. 169, er det et betimelig spørsmål om de som er av bare 50%, 25% og 12,5% samisk avstamming , og i tillegg er etterkommere av samer som kom til Norge etter grensedragningene, er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i ILO-konvensjon nr. 169.
Er det ikke nå på tide at myndighetene gjennomfører en utredning av om samene eller de som i varierende grad er av samisk avstamming i Norge, fortsatt er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i ILO konvensjon nr. 169?
Mener myndighetene at denne befolkningsgruppen har en arverett til å bli beskyttet av ILO-konvensjon nr. 169, uavhengig av enhver samfunnsutvikling?
Vi ber Regjering om å benytte denne anledningen til å få gjennomført en utredning av om begrunnelsen for innføringen av finnmarksloven fortsatt er til stede, samt å få gjennomført en evaluering av erfaringene med finnmarksloven. Det er tross alt 12 år siden den trådte i kraft.
Jarl Torfinn Hellesvik
Styreleder EDL