av

Jarl Hellesvik

Torvald Falch og Per Selle har skrevet ei bok med tittelen «Sametinget Institusjonalisering av en ny Samepolitikk». Den ble utgitt i juni i 2018. Per Selle er professor ved UiB og UiT. Han har en omfattende faglig produksjon innen det samiske- og samepolitiske feltet og har hatt utredningsoppgaver for Sametinget. Torvald Falch har vært rådgiver for/på Sametinget siden 1994 og er i dag seniorrådgiver for/på Sametinget. Begge to har derfor omfattende kunnskaper om samiske- og samepolitiske forhold.

Jeg har valgt å trekke ut noen sitater fra boka, selvsagt ut fra en personlig vurdering om hva som er interessant å trekke fram.

 

Sitater fra boka

«Sametinget som institusjon sliter med lav legitimitet i sine omgivelser, til en viss grad også blant dem institusjonen er til for, samene. At dette kan fremstår som konfliktfylt, kommer ikke minst av den tette sammenvevingen samene har med nordmenn og det norske politiske systemet.» (s.15)

«Sametingets oppgave gjelder hele landet og er et særegent organ innenfor styringssystemet i Norge, svært ulikt kommuner og fylkeskommuner. I struktur og innhold skiller også dette systemet seg nokså grunnleggende fra det vi finner for eksempel i USA og Canada, der selvstyreordninger oftest er territorielt baserte, og det innenfor føderale stater der frihetsgradene på enkelte områder er helt andre og større enn hos oss.»(s.15)

«Den internasjonale urfolkslitteraturen viser stor variasjon med hensyn til urfolks status i samfunnet, men et nokså generelt kjennetegn er at urfolkene framstår som mer fremmedgjorte, uintegrerte og marginaliserte og gjerne også uinteresserte i storsamfunnet.»……. «Dette er langt fra situasjonen i Norge, og her avviker den norske og i noen grad også den svenske og finske situasjonen fra «urfolksnormalen». Samene framstår ikke som marginaliserte verken politisk eller sosialt.»….. «Samene framstår med andre ord i dag som sterkt integrerte i det norske samfunnet og ikke som en svak og marginalisert gruppe.» (s.17)

«Ser vi på deltagelse i valg på ulike nivåer, partimedlemskap og medlemskap og deltagelse i sivilsamfunnsorganisasjoner samt mer ad hoc- mobilisering, skiller ikke samene seg ut i særlig grad. Dette er tydelige uttrykk for den sterke integreringen i det norske samfunnet, et samfunn der samene har de samme formelle rettighetene som resten av befolkningen og aktivt benytter seg av disse rettighetene»…. «Den norske og nordiske situasjonen er med andre ord unik i et komparativt urfolksperspektiv.» (s.18)

«Det at urfolk er blitt kolonisert av moderne stater og har mistet selvstendighet og ofte også ulike former for tradisjonelle selvstyreordninger, er da også et helt sentralt trekk i mye av den moderne urfolkstenkingen og – politikken springer ut av. I anglosaksiske land som Canada, Australia og USA kan det vanskelig argumenteres mot slike synspunkter, men det er ikke like opplagt i en skandinavisk kontekst. I all politisk og ideologisk mobilisering er det uansett behov for å kunne synliggjøre en historisk «fiende» som man mener er årsaken til at man har kommet i den situasjonen man er i.» (S.19)

«Som en del av disse dype omformingsprosessene kan de store endringene i kommunikasjon, fra nye veier til radioen og fjernsynet, knapt overvurderes for å forstå hvordan økonomisk modernisering og sosial integrering er knyttet sammen. Dette er utviklingsprosesser som samene tidlig ble en del av, og som på helt grunnleggende vis avviker fra urfolkenes posisjon de aller fleste andre steder. Her ble de ofte ikke med på moderniseringen og velferdsutviklingen i samme grad og kan mange steder fortsatt leve nokså isolert fra storsamfunnet. I det sterkt integrerende norske politiske systemet med en velferdsstat med klare universelle trekk er ikke avstandene store nok til at grupper kna gjemme seg bort eller bli glemt. Dermed blir samene en del av – og med på – utviklingen enten man vil eller ikke. « (s.20)

«Globalt er det typiske bildet at urfolkene fortsatt er «utenfor». I Norge derimot er det sterke integreringsmekanismer, ikke minst kommunene og en nasjonal integrert frivillig sektor framstår som særlig viktige integrerende institusjoner. Det er med på å forklare hvorfor samene ikke er politisk, økonomisk og sosialt marginaliserte i det norske samfunnet, slik urfolk fortsatt er i de fleste andre samfunn med slike grupper» (s.22)

«Den integrerende kraften til en moderne skole og et moderne helsevesen i kombinasjon med de store endringene i kommunikasjon kan knapt overvurderes. Mye av fornorskningen er derfor et resultat av slike store samfunnsendringer som ikke hadde som målsetting å svekke det samiske, men som likevel gjorde det, særlig i kystområdene. Slike uindenterte konsekvenser  av modernisering, som nesten alltid er viktig i politikk og samfunnsliv, var gjerne  vel så viktig som den indenterte fornorskningspolitikken med vekt på skolesystemet.» » (50)

«I 2005 og 2009 kom også Nordkalottfolket inn (På Sametinget) med en representant og fra 2013 og 2017 med tre representanter. Nordkalottfolket betoner de flytende overgangene mellom etnisiteter i nord og gir uttrykk for at folket på Nordkalotten er en blanding av norsk, samisk, kvensk, finsk og svensk.» (59)

«Konsultasjonsreglene har som utgangspunkt at det er to folk som samhandler og samstyrer, og har gitt Sametinget økt innflytelse og økte oppgaver ved i praksis å forhandle om lover og tiltak som har betydning for det samiske samfunnet»….. «Sametinget er gjennom konsultasjonsreglene blitt en fullt informert formell deltaker i offentlige beslutningsprosesser, der samhandlingen med staten langt på vei likner på tradisjonelle forhandlinger.»(s 80)

«En viktig styrking av samisk makt o g myndighet skjedde i 2005, da Stortinget vedtok finnmarksloven.»(s114)

«Disse (konsultasjons) prosedyrene ble også fastsatt ved kongelig resolusjon, og i mai i 2018 forelå et framkonsultert utkast til konsultasjonsbestemmelser innarbeidet i sameloven» …… «Etableringen av disse prosedyrene og lovreglene for konsultasjoner har gitt Sametinget betydelig økt innflytelse  og økte oppgaver ved i praksis å forhandle om lover og tiltak som har betydning for samiske samfunn.»…. «Etableringen av konsultasjonsordningen har som utgangspunkt at det er to ulike folk som samhandler og samstyrer, har gitt Sametinget økt innflytelse og økte oppgaver ved i praksis å forhandle om lover og tiltak. Konsultasjonsreglene satte Sametinget i en ny formell posisjon ovenfor staten, og deltagelsen i de politiske beslutningsprosessene ble nå formalisert»….. «Sametinget (kan ikke) lenger forstås å være en institusjon som primært har en rådgivende funksjon eller fungerer som en statlig forvaltningsmyndighet.  Sametinget er gjennom konsultasjonsreglene en fullt informert deltaker i offentlige beslutningsprosesser, der samhandling med staten langt på vei likner på tradisjonelle forhandlinger.» (s.119)

I forbindelse med en undersøkelse som er gjort blant samer som står i Sametingets valgmanntall, samer utenfor manntallet og ikke-samer, konkluderes det med at «Igjen ligger de som står i Sametingets valgmanntall, høyest, en gruppe som framstår som særlig politisk interessert og ressursrike.» (s.184)

«Det er ingen tvil om at Sametinget har lav legitimitet i sine nære omgivelser.»(s.197)

«Man kunne forledes til å tro at den altomfattende rollen Sametinget har i den samiske offentligheten, skulle gjøre at det oppfattes som stekt med stor tillit. Tilliten til Sametinget er imidlertid kritisk lav.»(s.198)

«I de samiske flertallskommunene er den samiske politisk deltagelsen høy både med hensyn til partimedlemskap, valgdeltagelse og organisasjonsarbeid.»(s.207)

«Ettersom Sametingets makt øker, kan det være at Sametinget her i økende grad vil legge mer press på kommunene.»(211)

«Sametinget vil da i økende grad bli integrert inn i og inngå som en del av sentrale arbeidsoppgaver utført av kommunene, men der en økt samisk kontrollfunksjon kan virke utfordrende på kommunene.»…. « I de fleste tilfellene vil slike konsultasjoner på kommunalt nivå skje med lokale samiske foreninger, lag, nettvert og rettighetshavere. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å dra Sametinget inn i slike prosesser.»(s.212) (Det som det siktes til her er resultatene av en lovfesting av en konsultasjonsplikt også for kommuner og fylkeskommuner.)

«For mange slike kommuner og fylkeskommuner vil det nok også fort oppleves som fremmed og provoserende dersom Sametinget kommer togende inn med krav om omfattende konsultasjoner knyttet til lokalpolitiske spørsmål om skolestruktur, helsetilbud, tildeling av oppdrettskonsesjon og liknende.»(s.213)

«Med framkonsultert utkast  mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget til lovfesting av denne plikten i 2018 er det likevel grunn til å tro at slike konsultasjoner fort kan utvikle seg til et virkelig felt for samisk ekspansjon i årene som kommer.»(s.221)

«Vi ser for oss at etter hvert som Sametingets virkeområde øker, vil da også forholdet til og innvirkningen på den lokale politikken bli stadig viktigere. Det er jo tross alt i det lokale samene som andre først og fremst lever. Men at dette kan oppleves som problematisk av «de andre», er lett å forstå, særlig der «de andre» ikke nødvendigvis framstår som særlig forskjellige. Det kan utvikle seg en oppfatning om at lokalpolitikken i stadig mindre grad er lokal, fordi samene er støttet opp av det nasjonale og internasjonale nivået på en måte som blir opplevd som utfordrende og urettferdig. De bryter med vanlige «flertallsvedtak» i (lokal) politikken og dermed med grunnleggende kjennetegn ved det man forstår som demokratiske prosesser. Slike synspunkt kan bli forsterket av at samene i høyeste grad inngår i og er sammenvevd med det norske politiske systemet og er aktive deltagere i kommune – og fylkespolitikken». …. «Mange opplever et lokaldemokrati under press i de store omformingene som nå foregår i nordområdene, og samepolitikken kan være med på å forsterke denne opplevelsen. Man kan dessuten komme i den situasjonen der man rett ofte sitter på alle sider av bordet.» (s.241)

«Sametinget har heller ikke selv en bred legitimitet, heller ikke blant samiske rettighetshavere.»(s.273)

De forteller også om samepolitikken at «Det er snakk om er av de mest rettsliggjorte og globaliserte politikkfeltene vi har». (s.276)

«En potensielt dyptgripende utfordring her er selve manntallet, da kriteriene for å kunne stå i manntallet ikke er særlig sterke (man må oppfatte seg som same og ha minst en oldeforelder som snaket samisk hjemme i oppveksten) og åpner for at mange kan melde seg inn, særlig om man skulle legge mest vekt på opphav. Det er med andre ord verken opplagt eller enkelt å bestemme hvem som er same. Det er en utfordring vi finner i de fleste klassifiseringssystem av urfolk rundt omkring i verden, og kriteriene varierer svært mye, fra rene blodprosenter til at alle som bor innenfor et avgrenset område (ofte reservat) automatisk får urfolksstatus.»(s.279)

«Det betyr at det i dag er flere i Sametingets valgmanntall fra Tromsø en fra den samepolitiske «hovedstaden» Karasjok, og at det er flere registrerte i de store byene enn i Karasjok og Kautokeino til sammen.»(s.287)

«Noe av det mest paradoksale med urfolkdiskusjonen i Norge handler om at perspektiver og slutninger rett ofte springer ut av og bygger på tenkemåter og erfaringer som står den norske tradisjonen og samenes erfaring som en del av denne tradisjonen nokså fjernt. I det anglosaksiske systemet (som selvsagt varierer), der man gjerne kan oppnå en viss grad av territoriell autonomi, følger det ikke nødvendigvis med verken like omfattende offentlige midler eller tungt offentlig ansvar. Her er heller ikke nødvendigvis sterk politisk integrering en sentral del av selve den politiske målsettingen, i motsetning til innenfor den norske og nordiske modellen som samebevegelsen egentlig må forstås å inngå i tradisjonen til. Det er helt andre forutsetninger og grenser for samepolitikken i et system der samene er integrert og fullverdige medborgere, enn i føderale systemer der statens rolle på mange felt er langt mer begrenset, geografien og demografien gjerne en helt annen og der urfolkene langs de fleste dimensjoner har vært og fortsatt er sterkt marginaliserte.»(s.301)

«Det vi har sett også i holdninger til den viktige nye institusjonen i nord som har kommet som en følge av Sametinget og samepolitikken: Finnmarkseiendommen (Fefo). På samme måte som når det gjelder Sametinget, om en ikke i samme grad, har denne institusjonen lav tillit blant befolkningen i Finnmark, selv blant samer som den i særlig grad er ment å tjene. Selv om tillitsnivået er noe nøyere blant dem som står i Sametingets valgmanntall, enn i befolkningen ellers, er det snakk om lav tillit.»(s.305)