Den norske samelandspolitikken søkes utviklet gjennom tre prosesser:
1. Fremstilling av en egen Historiskforståelse;
2. En særegen fortolkning av folkeretten og menneskerettigheter;
3. En egen politisk legitimert forvaltning og politikk for samene som «urfolk».
Jeg tar her for meg punkt 2 som omfatter de to ILO konvensjonene ILO C107 og C169, FNs sivile og politiske rettigheter (SP), FNs rasediskrimineringskonvensjon ICERD, Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon ECHR og domstol ECtHR, samt EUs direktiv 2000/43/EC som Norge er underlagt gjennom EØS avtalen. Disse dokumentene burde være sentrale rettskilder når forskjellsbehandling, som for eksempel begunstigelser til etniske- og/eller avstammingsrelaterte grupper, planlegges innført Norske myndigheter har aldri utredet og vurdert sine samiske tiltak i lys av disse konvensjonene som Norge har slutte seg til.
Min fremstilling er myntet på interesserte og vel orienterte lesende personer. Jeg er klar over at den politiske tone i fremstilling er noe akademisk og noe spesiell med sin tospråklige engelsk – norske innhold. Å underbygge en så vidt alvorlig påstand som at vår statlige myndighetsutøvelse, ved å unngå det konsekvente påbud om eliminasjon av enhver forskjellsbehandling basert på etnisitet, berører det vi benevner som statlig rasediskriminering. Dette krever varsomhet i valg av uttrykksmåte.
Det regjeringen Solberg står for synes å øke den profesjonelle samiske innflytelse på bekostning av lokaldemokratiets frivillige oppslutning om politikk for allmenheten. Etter Sameloven av 1987 har stillinger i det samepolitiske byråkrati (Sametinget), i media (NRK-Sápmi), Samisk høyskole og Norges Arktiske Universitet gitte flere hundre offentlige arbeidsplasser. Dette representerer sterke krefter til forsvar for eksisterende og nye samepolitiske relaterte målsetninger og parallelle forvaltningsprosesser.
Tromsø 24.5. 2018
Knut Skog, prof. em. informatikk.
Fagråd EDL
FNs ICERD i Norge med fokus på begrepet rasisme
Jeg vil her ta for meg hva rasisme er etter FNs ICERD konvensjon og hvorledes konvensjonen blir gjengitt i Norsk lov.
Akronymet ICERD står for:
International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination
(se http://www.ohchr.org/EN/ProfessionalInterest/Pages/CERD.aspx ). Den er utstedt for ratifisering 21 desember 1965. Norge ratifiserte konvensjonen i 1970.
I Artikkel 1 står:
Article 1
1. In this Convention, the term «racial discrimination» shall mean any distinction, exclusion, restriction or preference based on race, colour, descent, or national or ethnic origin which has the purpose or effect of nullifying or impairing the recognition, enjoyment or exercise, on an equal footing, of human rights and fundamental freedoms in the political, economic, social, cultural or any other field of public life.
2. This Convention shall not apply to distinctions, exclusions, restrictions or preferences made by a State Party to this Convention between citizens and non-citizens.
3. Nothing in this Convention be interpreted as affecting in any way the legal provisions of States Parties concerning nationality, citizenship or naturalization, provided that such provisions do not discriminate against any particular nationality.
4. Special measures taken for the sole purpose of securing adequate advancement of certain racial or ethnic groups or individuals requiring such protection as may be necessary in order to ensure such groups or individuals equal enjoyment or exercise of human rights and fundamental freedoms shall not be deemed racial discrimination, provided, however, that such measures do not, as a consequence, lead to the maintenance of separate rights for different racial groups and that they shall not be continued after the objectives for which they were taken have been achieved.
Min oversettelse er:
1. I denne konvensjon skal begrepet «rasistisk forskjellsbehandling» bety enhver handling, utelukkelse, begrensning eller fordel basert på rase, farge, avstamning, eller nasjonal eller etnisk opprinnelse som har til hensikt eller den virkning å nullstille eller forringe det å utøve, på likeverdig måte, menneskerettigheter og grunnleggende friheter på så vel politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller et hvert annet område i det offentlige liv.
2. Denne konvensjon skal ikke gjelde for forskjeller, utelukkelser, restriksjoner eller preferanser innført av et statlig organ etter denne konvensjon mellom borgere og ikke borgere.
3. Intet i denne konvensjon skal oppfattes på noen måte å angå staters bestemmelser om nasjonalitet, statsborgerskap eller naturalisering forutsatt at slike forordninger ikke forskjellsbehandler bestemte nasjonaliteter.
4. Spesielle tiltak iverksatt med det ene formål å sikre tilstrekkelig fremgang for visse raser eller etniske grupper eller enkeltpersoner som krever slik beskyttelse som måtte være nødvendig for å sikre at slike grupper eller enkeltpersoner får likeverdig nytte av eller utøvelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasistisk forskjellsbehandling, forutsatt at slike tiltak ikke fører til opprettholdelse av særskilte rettigheter for ulike rasegrupper, og at de ikke skal videreføres etter at målene de ble begrunnet med, er blitt oppnådd.
På denne bakgrunn har norsk lovgivning innført følgende lovmessige bestemmelser utformet i «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet)». Loven er datert 21.06.2013, 43 år etter Norge ratifiserte ICERD.
(se https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2013-06-21-60)
Her kan vi lese
Kapittel 1 Formål og virkeområde
Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av etnisitet, religion og livssyn. Likestilling innebærer:
|
a) |
likeverd, |
|
b) |
like muligheter og rettigheter, |
|
c) |
tilgjengelighet og |
|
d) |
tilrettelegging. |
§ 2.Lovens saklige virkeområde
Loven gjelder på alle områder i samfunnet, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold.
§ 3.Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder i hele landet, herunder på Svalbard og Jan Mayen. Loven gjelder også på faste og flyttbare installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip og norske luftfartøyer.
Kongen gir forskrift om lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7.
Bestemmelsene i denne loven kan ikke fravikes ved avtale.
§ 5.FNs rasediskrimineringskonvensjon
De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering skal gjelde som norsk lov.
§ 6.Hovedregel om forbud mot diskriminering
Diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig etnisitet, religion eller livssyn. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn til en person som den som diskrimineres har tilknytning til.
Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter § 7 eller § 8. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person eller et foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn.
§ 7.Lovlig forskjellsbehandling
Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 6 når:
a) den har et saklig formål,
b) den er nødvendig for å oppnå formålet og
c) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.
§ 8.Positiv særbehandling
Positiv særbehandling på grunn av etnisitet, religion eller livssyn er ikke i strid med forbudet i § 6 dersom:
a) særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål,
b) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som stilles dårligere og
c) særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd.
I andre avsnitt i § 6 utlegges den norske oppfatning av begrepet «discrimination» i konvensjonens engelske tekst. I Artikkel 1.4 åpner ICERD adgang til å gi etniske grupper adgang til forskjellsbehandling «for å sikre at slike grupper eller enkeltpersoner har samme nytte av eller utøvelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter». Dette skal ikke anses som rasistisk forskjellsbehandling, forutsatt at slike tiltak ikke fører til opprettholdelse av særskilte rettigheter for ulike rasegrupper, og at de ikke skal videreføres etter at målene de ble begrunnet med, er blitt oppnådd. (understreket av meg).
I den norske lovgivning er denne midlertidighet utelatt og ICERDs kategoriske forbud mot permanent forskjellsbehandling i Artikkel 1.1 er tilsidesatt med § 7 og § 8. Det artikkelen med uttrykket «the term «racial discrimination» shall mean any distinction» sier er at «rasemessig forskjell« skal bety enhver forskjell. Uttrykket er kategorisk. «Racial» er en fellesnevner for «preference based on race, colour, descent, or national or ethnic origin» (fordel basert på rase, farge, avstamning, eller etnisk opprinnelse) (min oversettelse).
Det er derfor utvilsomt feil at Norske lov følger FNs tilrådninger i ICERD. Den norske loven må karakterisere som et klart avvik fra innholdet i ICERD. I den utstrekning som norsk rettspraksis avviker fra innholdet i ICERD, må dette kunne karakteriseres som statlig rasisme, sett i forhold til innholdet i ICERD.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
Den andre tilrådning til FNs medlemsstater er organisasjonens konvensjon om sivile og politiske rettigheter (forkortelse: SP, på engelsk: ICCPR – International Covenant on Civil and Political Rights) [internasjonal pakt om sivile og politiske rettigheter] av 16 desember 1966 med ikrafttreden 23 mars 1976. Dette er en konvensjon for menneskerettigheter som i sin originale form kan leses her:
https://web.archive.org/web/20080705115024/http://www2.ohchr.org/english/law/ccpr.htm
ICCPR er juridisk bindende – ved ratifisering, for FNs medlemsstater. Norge ratifiserte SP i 1972. Lik mange av de 149 land som har ratifisert SP har også Norge reservert seg mot enkelte punkter i SP. I denne forbindelse er dette ikke relevant.
Av konvensjonens 53 Artikler er det Artikkel 26 og 27 som angår likeberettigelse og forskjellsbehandling. Disse er her gjengitt med norsk oversettelse
Article 26
All persons are equal before the law and are entitled without any discrimination to the equal protection of the law. In this respect, the law shall prohibit any discrimination and guarantee to all persons equal and effective protection against discrimination on any ground such as race, colour, sex, language, religion, political or other opinion, national or social origin, property, birth or other status.
Alle mennesker er like for loven og har rett til uten noen form for forskjellsbehandling lik beskyttelse av loven. I denne forbindelse skal loven forby enhver forskjellsbehandling og sikre alle personer lik og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe som helst grunnlag som rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen mening, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annen status.
Article 27
In those States in which ethnic, religious or linguistic minorities exist, persons belonging to such minorities shall not be denied the right, in community with the other members of their group, to enjoy their own culture, to profess and practise their own religion, or to use their own language.
I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.
Jeg kan av dette ikke se at SP artikkel 26 og 27 på noen måte begrunner den permanente politiske forskjellsbehandling som endrer den demokratiske fordeling av beslutningsmakt i et land. SP gir rett ut fra et likhetsprinsipp slik det også fremgår av ICERD. Å bryte dette likhetsprinsippet vil også være i strid med ICCPR og falle i kategorien Statlig rasediskriminering – et annet navn som er blitt benyttet for dette er Apartheid.
ILO C169 av 1989 og den forløper ILO C107 av 1957
C169 er den folkerettslige konvensjoner som det vises mest til i den rådende samepolitikk.
ILO, det eneste tredelte FN organ og har eksistert siden 1919. Det er sammensatt av representanter for regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere i 187 medlemsland. Dets oppgave er å fastsette standarder for arbeid, utvikle politikk og utforme programmer som fremmer anstendig arbeidsmiljø for alle, kvinner og menn
ILOs unike tredelte struktur gir en likeverdig stemme til arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringer for å sikre at synspunkter til arbeidstakere er nøye reflektert i arbeidsstandarder og i utforming av politikk og programmer. Organisasjonen ble dannet i 1919 og er den eldste internasjonale folkeretts – institusjon. ILO ble et FN organ i 1946. (min gjengivelse av ILOs egen ingress.)
Bakgrunnen for ILOs initiativ i 1957 og som resulterte i tilrådningen C107 var åpenbare misbruk av personer blant innfødte stammefolk som også kan være marginaliserte i arbeidslivet. Tilrådningen ble kun ratifisert av 29 medlemsland, og i 1987 ble arbeidet med en revisjon startet. Dette resulterte i C169 fra 1989. Norge ratifisert C169 medio juni 1990. Pr 2018 er konvensjonen ratifisert kun av 22 av ILOs medlemsland. Hvorfor så få land har ratifisert C169 er denne agenda.
På ILOs nettsted er den offisielle engelske dokumentasjon av C107 og C169 beskrevet slik:
C107 – Indigenous and Tribal Populations Convention, 1957 (No. 107); med undertekst:
Convention concerning the Protection and Integration of Indigenous and Other Tribal and Semi-Tribal Populations in Independent Countries (Entry into force: 02 Jun 1959).
Se: http://www.ilo.org/dyn/normlex/en/f?p=NORMLEXPUB:12100:0::NO::P12100_ILO_CODE:C107
C169 – Indigenous and Tribal Peoples Convention, 1989 (No. 169); med undertekst:
Convention concerning Indigenous and Tribal Peoples in Independent Countries (Entry into force: 05
Se: http://www.ilo.org/dyn/normlex/en/f?p=NORMLEXPUB:12100:0::NO::P12100_ILO_CODE:C169
Vi merker oss at ILO anvender identisk samme syntaktiske/grammatikalske form på angivelse av tittelen til de to konvensjoner. Når ratifiseringsproposisjonen for C169 (i St. prp. Nr. 102 (1989-90)) ikke henviser til C107 ved dens rette navn, tilsløres det forhold at begge konvensjoner angår samme målgruppe.
Målgruppen for C107 og C169
«Convention concerning _____ in Independent Countries» innleder og avslutter tittelen til så vel C107 som C169. Det innebærer at en ikke kan bygge definisjonen av hvem konvensjonen angår fra forhold som ligger utenfor det ratifiserende lands grenser. Dette ville bryter med alt av folkerettslige tilrådninger som er basert på en urokkelig annerkjennelse av staters suverenitet, rett til selvbestemmelse. Betydningen av hvem eller hva en konvensjon angår må derfor finnes innenfor landets grenser.
Tilrådninger må derfor bygge på forholdene i Norge hvor nåværende statsgrenser ble fastlagt siste gang på fastlandet i 1826. Tilsvarende forhold i Finland må gjelde om konvensjonen skulle ratifiseres der, ditto Sverige. Nåværende grenser I Finland ble fastsatt i 1945. Det innebærer at de som nedstammer fra den del av befolkningen som var bosatt i landet før 1945 vil være henimot hele befolkningen. Om Finland oppfatter kriteriet om stammetilhørighet som en sideordnet unødvendig forutsetning, slik man velger å forstå konvensjonen I Norge, måtte man anse nær hele landets befolkning som berettiget etter C169. Dette i seg selv gjør C169 meningsløs i Finland. Sverige og Finlands forståelse av C169 samsvarer ikke med den norske. De har heller ikke ratifisert C169.
Bevisst misforståelse av C107 i C169
Videre merker vi oss at i den engelskspråklige del av St. prp. Nr. 102 (1989-90), s. 41, 3. avsnitt er henvisning til C107 «Noting the international standards contained in the Indigenous and Tribal Populations Convention and Recommendation, 1957, and….». I den norske oversettelsen er blitt til «som merker seg de internasjonale standarder i Konvensjon nr. 107 av 1957 om Vern og integrering av urbefolkninger og andre folkegrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold i uavhengige land, og…».
Hverken grammatikals eller i innhold kan den norske fremstilling sies være en oversettelse av den engelske tekst. Det kan være tvilsomt om begrepet «urbefolkninger» fantes i det norske vokabular i 1958. Om den norske gjengivelse er et utslag av misforståelse, inkompetanse eller politisk oppfinnsomhet er opp til andre å avgjøre.
C169 en revisjon av c102
I siste del av den innledende begrunnelse for C169 (St. prp. Nr. 102 (1989-90) s.42, 3. avsnitt) fremgår at C169 er en revisjon av C107. Øvrige avsnitt i den innledende begrunnelse fjerner orienteringen mot assimilering av målgruppen og styrker dens ønske om selvkontroll over sitt samfunnsliv og sin økonomiske utvikling, sin identitet, religion, innenfor rammene av den stat de lever i.
At målgruppen for C169 er den samme som C107 fremgår av meningsinnholdet i utsagnet «Indigenous and Tribal Peoples/Population». At man i C107 viser til «populations» og i C169 til «peoples» skaper en liten utfordring for den norske gjengivelse som vi kommenterer nedenfor. Det mest nærliggende norske uttrykk for meningen i dette engelske utsagn er «innfødte stammefolk». Dette setter to krav til de folkegrupper konvensjonen angår: 1) de må ha historisk tilhørighet i landet og 2) de må opptre i særegne stammesamfunn, og ikke være en assimilert/integrert del av landets nåværende majoritetsbefolkning.
Folkegruppe eller folk
C169 har endret rettssubjektet i konvensjonen fra «population/populasjon» i C107 til «peoples/folk». Da entallsformen og flertallsformen er forskjellig bokstavert på engelsk (jfr. people – peoples), men ikke på norsk (jfr. et folk – flere folk) fanges ikke dette opp når en på norsk benytter ordet «folk» som oversettelse av engelsk «peoples». På norsk må derfor gjengivelsen være «folkegruppe» eller «befolkninger». En semantisk dekkende oversettelse av «indigenous and tribal peoples» vil derfor være det noe besværende “innfødte stammebefolkninger” eller bare «innfødte stammefolk» idet «stamme» i seg selv angir en gruppe. Konjunksjonen «og» (eng: and) er her et «både og».
Å erstatte betegnelsen «populasjon» med «folk» medfører at den norske forståelsen lett skifter fokus vekk fra felleskap og over på individ. Berettigelser som bygger på individers særtrekk er en markering av forskjeller som kolliderer med (SP) artikkel 26 og FNs Internasjonale konvensjon om eliminering av forskjellsbehandling slik angitt i ICERD Artikkel 1.1 (se foran). Dette innså ILOs jurister og medførte at et nytt punkt i C169 Artikkel 1.3 pålydende “Bruken av begrepet «folk» i denne konvensjonen skal ikke ha noen innvirkning på de rettigheter som forøvrig kan knyttes til begrepet i folkeretten.
Begrepet urfolk og konjunksjonen «og»
Den norske introduksjon av rettssubjektet «urbefolkninger» kan ikke gjenfinnes i den engelske tekst – hverken i C107 eller C169. Det kan ikke med rimelighet påstås å være synonymt med «innfødte» som er gjeldende norske oversettelse av «indigenous». Begrepet angir «de første» og er eksempelvis umiddelbart akseptert ved omtale av aboriginer, inuitter, eskimoer, indianere på det amerikanske kontinent etc. Disse grupper har vært de første innenfor sine territorielle områder. Samene og kvenene kan ikke påvises å ha vært «de første» i hverken Finland, Norge eller Sverige.
I grammatikalsk henseende er uttrykket «indigenous and tribal peoples» to adjektiver bundet sammen med konjunksjonen «og». Uttrykket karakteriserer adjektivisk subjektet «peoples». At adjektivene er bundet av konjunksjon («og») betyr at begge karakteristikker må være oppfylte samtidig. Dette er elementær og universell logikk i slutningslære (dvs. boolsk algebra eller logikk). La meg som informatiker tilføye at om denne betydning av konjunksjonen «og» ikke skulle være riktig ville ikke funksjonelle programmer til datamaskiner eksistert og IKT-utviklingen hadde aldri funnet sted.
Det er en fundamental misoppfatning at C169 og C107, definerer to forskjellige men likeberettigede rettssubjekter. Artikkel 1.1 angir en type rettssubjekter, befolkninger eller populasjoner som må oppfylle to angitte karakteristikker. Artikkel 1.1a angir at gruppen må leve i en selvstendig stat å ha sosiale, kulturelle og økonomiske betingelser som adskiller den fra andre deler av det nasjonale samfunn, og hvis status er bestemt helt eller delvis av deres egne vaner eller tradisjonelle eller særegne lover og bestemmelser;
Disse trekk beskriver det C169 kaller stammetilhørende (eng.: tribal). Artikkelen beskriver hva som må være disse gruppenes nåsituasjon for å være berettiget til å bli beskyttet av innholdet i C169. Det sentrale i beskrivelsen er at de er annerledes.
Artikkel 1.1b angir at gruppen må leve i en selvstendig stat å være innfødte i kraft av å nedstamme fra befolkningen som bebodde landet eller en geografis region til hvilket landet tilhører, på det tidspunkt det ble erobret eller kolonisert, eller når etableringen av de nåværende grenser fant sted, og som, uavhengig av deres legale stilling har beholdt noen eller alle sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.
Disse trekk beskriver det C169 kaller innfødte (eng.: indigenous) Artikkelen beskriver hva som må være disse gruppenes historiske situasjon. ILO skriver selv i sin veiledende håndbok om C169 at når ILO identifiserer disse gruppene, så fokuserer ILO på nåsituasjonen, selv om det historiske elementet også er viktig.
Det samme kan en konstatere om en leser fakta-bladet «Who are indigenous peoples» som er skrevet av «United Nations permanent forum on indigenous issues». (FNs permanente forum for «indigenous»- saker.) I beskrivelsen av disse «indigenous peoples» vektes elementene på samme måten som det ILO har gjort i nevnte håndbok.
Fakta-bladet kan lastes inn fra
http://www.un.org/esa/socdev/unpfii/documents/5session_factsheet1.pdf
Det å oversette adjektivet «indigenous» med rettssubjektet urbefolkninger og eller urfolk er et grammatikalsk mageplask.
Dersom en forstår C169 dit hen at de ordninger som konvensjonen påbyr, skal gjelde også for integrerte, assimilerte, ikke-marginaliserte mennesker, beveger en seg inn i den sonen som forbys i ICERD. En beveger seg inn i den statlige rasismens sone.
Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon ECHR og domstol ECtHR; 1953.
Den Europeiske menneskerettighets konvensjons Artikkel 14 «Prohibition of discrimination»
(forbud mot forskjellsbehandling) er her av interesse. Den sier:
The enjoyment of the rights and freedoms set forth in this Convention shall be secured without discrimination on any ground such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status.
(Besittelse av de rettigheter og friheter som fremmes i denne tilrådning skal sikres uten forskjellsbehandling på noe som helst grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen meningsform, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status) (min oversettelse).
Utsagnet i artikkelen synes uten videre å være i tråd med ICERD tilrådning Artikkel 1.
EU direktiv 2000/43/EC av 29 juni 2000
EU direktiver er gjennom EØS avtalen gjeldende også for Norge. Direktiv 2000/43/EC ble enstemmig vedtatt av Det europeiske råd og sørger for forbud mot forskjellsbehandling av personer på grunnlag av rase eller etnisk opprinnelse.
I Artikel 1 leser vi: «Formålet med dette direktiv er å fastlegge en ramme for bekjempelse av forskjellsbehandling på grunn av rase eller etnisk opprinnelse med henblikk på å iverksette prinsippet om likebehandling i medlemsstatene».
Ytterligere kommentarer er overflødige.
Tråder å spinne videre på kan være:
Ø Ratifiseringen av C169 juni 1990 og manglende politisk oppmerksomhet, en velregissert prosess for å villede Stortinget.
Ø Språk som etnisk kriterium, dets tilblivelse, endring og opphør.
Ø Det ariske kriterium «blut und boden» som avstamningskriterium bak Sametingets valgmanntall hvor den konstruerte same formes gjennom avstamning (jfr. OMH);
Ø En rettsordens som knyttes til et stadig mindre brukt og forvitrende språk.
Ø Den Samiske og Kvenske opprinnelse i Norge.
Ø «Indigenous peoples» fremstillinger på verdensveven (WWW) av hva og hvem de er.
Ø CERD, en FNs komité for overvåking av ICERD.
Users Today : 255
Users Yesterday : 196
This Month : 3129
This Year : 3129