Av
Jarl Hellesvik
Hammerfest 28.3.18
Hva eller hvem er en same?
Det finnes personer i Norge som kulturelt sett kan anses som samer. De har spesifikke, kulturelle særtrekk som skiller dem fra den øvrige befolkningen i Norge. Jeg sikter til slikt som språk, levesett og livsanskuelse og seder og skikker, som i hvert fall i en viss grad, er annerledes enn hos den øvrige befolkningen i Norge, og som kan gjenkjennes som samiske. Disse må en kunne identifisere som samiske i kulturell/etnisk forstand. Professor Ivar Bjørklund(UiT) betegner disse som essensielle samer.
Det finnes også personer som kulturelt sett, ikke kan ansees som samer, men som i juridisk og politisk forstand er å anse som samer, som blir ansett som samer, og til og med blir registrert som samer, av myndighetene. Dette ut ifra en politisk/juridisk begrunnelse. Disse tilfredsstiller betingelsene som er nedfelt i sameloven om hvem som kan melde seg inn i Sametingets valgmanntall.
Disse betingelsene er først og fremst relatert til avstamming og til hvordan en person oppfatter seg. Det holder ifølge disse bestemmelsene, å kunne vise til 1/8 samisk avstamming, samt å fortelle at en oppfatter seg som same.
Det siste kriteriet er et reint psykologisk kriterium. Det er ikke gitt noen anvisning om hvordan en slik oppfatnings må være eller hva vedkommende må identifisere seg med. Påstanden om at en oppfatter seg som same, kan heller ikke etterprøves og det er heller ikke noe krav om at en må konkretisere sin påståtte oppfatning.
De som ikke kan ansees som samer ut ifra en kulturell innfallsvinkel, men kun utfra en juridisk/politisk innfallsvinkel, har Professor Ivar Bjørklund(UiT) omtalt som konstruerte samer. Storparten av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall er «konstruerte samer».
«Samer som urfolk»
På Regjeringens hjemmeside kan en lese at «ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, definerer urfolk på følgende måte i artikkel 1 nr. 1 b.
”Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.”
De skriver også at «I Norge er det klart at samene fyller vilkårene i denne definisjonen.»
Mine bemerkninger til dette er….
Om en holder seg med denne beskrivelsen eller forklaringen fra Regjeringen, så er det følgende å bemerke:
1. Folketellingene fra midten av 1800-tallet og fram til 1930 viser at samer i Norge har giftet seg med ikke-samer (norske- og kvenske/finsktalende personer) i omfattende grad, i hele denne perioden. Det som bekrefter dette i særlig grad, er det relativt store antallet «blandete» som ble talt opp. Praksisen med giftemål mellom samer og ikke-samer foregikk garantert også tidligere enn på midten av 1800-tallet.
Denne typen giftemål har fortsatt fram til i dag og pågår fortsatt. Det er så vanlig at det ikke en gang vekker noen oppsikt når så skjer.
Folketellingen i 1876 viste for eksempel, at 64,6% av samene som var bosatt i Finnmark i 1876, var gift med en ikke-same.
Dette store antallet giftemål mellom samer og ikke-samer førte til at etterkommere i disse ekteskapene ble «blandete», sett utfra et avstammingsperspektiv. Dette forteller for eksempel resultatene av folketellingene fra år 1900. Denne tellingen viste at 16 430 personer i Norge var «rene» samer og 3 247 personer var «blandet» (Same-kven eller same- norsk). Dette utgjør 20% av antallet «rene» samer på dette tidspunktet..
I redegjørelsen som handler om folketellingen i 1930, skriver SSB blant annet at «Av de forskjellige blandingstyper er i tidsrummet 1875-1930 norsk- samene steget sterkest, nemlig fra 1762 til 5016. Norsk-kvenene er steget fra 2610 til 4589 og sam-kvenene fra 1089 til 2542. Statistikken har for øvrig alltid vist at samene i langt sterkere grad enn kvenene inngår blandede ekteskap.»
(Nedenfor i dette notatet gjengir jeg ytterligere, noen av de resultatene som folketellingene kom fram til. Den som ønsker å studere innholdet i rapportene fra disse folketellingene, kan lese om dette på…… http://www.ssb.no/a/folketellinger/ )
Denne langvarige og store giftemålsaktiviteten over de kulturelle og språklige grensene, har ført til at det skal godt gjøres å finne noen samer i dag som kan vise til at de har bare samer/samisktalende i sine anetavler. Om så skulle være, så er det i tilfelle bare noen ytterst få som kan vise til en slik anetavle.
Regjeringen forteller altså at samene er et urfolk «fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt.»
Regjeringen fokuserer som en kan se, på avstamming («nedstammer fra») når den definerer hvem som er for «urfolk» å regne. Derfor gjør også jeg det i det i mine betraktninger i dette notatet.
Det store flertallet av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, nedstammer ikke bare fra samer. Utfra et avstammingsperspektiv, er de dermed for «blandet» å regne. De er dermed ikke for samer å regne sett ut ifra et avstammingsperspektiv. I hvor stor grad den enkelte har en samisk avstamming, varierer selvsagt fra tilfelle til tilfelle.
Myndighetene har også bestemt at alle som er innmeldt i Sametingets valgmanntall er for «urfolk» å regne. Avstammingskriteriene som er angitt for å kunne melde seg inn i dette manntallet, går blant annet ut på at det holder å ha hatt en oldefar eller ei oldemor som snakket samisk. Dette innebærer at myndighetene har bestemt at en person som kun er av 1/8 samisk avstamming tilhører «urfolket» i Norge. Betydelige deler -antagelig et klart flertall – av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, har ikke annet å vise til enn at de hadde ei oldemor eller en oldefar som snakket samisk.
At personer som ikke er av mer enn 1/8 samisk avstamming, blir klassifisert som representanter for et «urfolk», tilhører de mer absurde delene av norsk politikk.
2. Regjeringen forteller også at dette «urfolket» i Norge «nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til………da de nåværende statsgrenser ble fastlagt.»
I folketellingene registrerte en også i en periode, hvor mange av de som var bosatt i Norge som var født i utlandet. Disse tallene var summert opp også for de enkelte fylkene. Vi vet at det var en stor innvandring fra Finland og Sverige(Tornedalen) til Troms og Finnmark i perioden 1850-1900.
Et eksempel fra folketellingene som viser dette:
Ved folketellingen i 1865 ble det registrert at 3 566 personer bosatt i Finnmark, var født i utlandet. Dette av en samlet folkemengde i Finnmark på ca. 20 000 personer. Antallet fødte i utlandet var altså 17% av den samlede befolkningen i Finnmark.
Til sammen bodde det 10 832 samer + kvener i Finnmark i 1865. Antallet født i utlandet utgjorde altså 33% av det samlede antallet samer +kvener bosatt i Finnmark i 1865. SSB har ikke talt opp hvor mange av samene i Finnmark og Norge som var født i utlandet, men disse opplysningene finnes i råmaterialet fra disse opptellingene.
Hvor mange av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall er det som kan dokumentere at deres samiske forfedre og formødre var bosatt i Norge da grensen ble trukket i 1751 og 1826? Min antagelse er at det ikke er særlig mange som kan legge fram en slik dokumentasjon. Jeg ser her bort ifra de som kan vise til at de også er av norsk avstamming.
Hvorfor aksepterer myndighetene at personer som ikke kan dokumentere at deres samiske forfedre og formødre bodde i Norge da grensene ble trukket, tilhører «urfolket» i Norge?
Kjenner virkelig ikke sentrale myndigheter til at en stor del av samene i Norge er etterkommere av personer som innvandret fra Finland og Tornedalen til Norge, lenge etter at grensene ble trukket?
Samer i folketellingene
Hva eller hvem som er en same slet SSB med å definere, i de folketellingene hvor en skilte ut samene som en egen gruppe i de norske folketellingene.
Jeg gir her et eksempel på hvordan SSB prøvde å løse dette ved folketellingen i 1930.
En kan lese følgende definisjon eller anvisning for de som skulle foreta tellingene:
«Som samer (lapper) er regnet:
1. Rene samer.
2. Norsk-sam og sam-kven (halvblandet) som til daglig taler samemål(lappisk).
3. Blandet av sam og sam-norsk eller sam-kven, uansett sproget.»
I tillegg kan en lese at:
«Endelig har man vært nødt til å regne følgende som sam-kven (like meget sam og kven) :
1. Sam-kven (halvblandet) som enten brukte bare norsk eller både kvensk og same-mål til daglig sprog.
2. Blandet av norsk-sam-kven, uansett sproget.
3. Nogen yderst få norsk-samer som talte kvensk til daglig og norsk-kvener som talte same-mål.»
Mer fra rapporten om folketellingen i 1930
I innledningen til kapitlet om kvener og samer i folketellingen i 1930, kan en lese blant annet dette:
«OVERSIKT.» «Samer (finner, lapper) og kvener.
1. Materialet og bearbeidelsen.
Gjennem folketellingen har man i Norge helt siden 1845 søkt å innhente opgaver over antallet av samer og kvener.
I de tidligere folketellinger — senest i tellingen for 1920 — er det gjort opmerksom på de generelle vanskeligheter en statistikk over samer og kvener har å kjempe med. Disse vanskeligheter vokser selvsagt med årene, alt eftersom disse folkeslag blander sig sterkere med den norske befolkning.
Som det ses har vi i år brukt navnene sam og kven. Forut for 1920 blev det brukt navnene lapp og kven og i 1920 finn og kven. Av navnene lapp, finn og sam er lapp oprinnelig svensk og brukes internasjonalt, finn er det norske sprogs navn på lappene og sam det nye offisielle norske navn med rot i lappenes eget sprog.
Spørsmålet om samer og kvener ved folketellingen i 1930 lød slik: Spm. 26. Rase : norsk, samisk (finsk), kvensk, norsk-samisk, samisk-kvensk o. s. v. Spm. 27. Hvilket sprog tales til daglig i hjemmet ? Norsk, samisk,kvensk ?
Skjemaet inneholdt beskjed om at rubrikkene 26 og 27 skulde fylles ut for alle hjem hvor det forekom personer av samisk eller kvensk rase. Hvis blandingen var ujevn, f. eks. en av foreldrene ren kven, den annen halvt norsk, halvt kven, skulde det settes 2 streker under den rase som var sterkest, således norsk-kvensk. Denne tellingsmåte er den samme som den som er benyttet i 1920; den medfører at man får fullstendigere opgaver over de blandede enn ved de tidligere brukte fremgangsmåter, likesom man slipper å få «blandede med uopgitt avstamning». For samene har man ved tidligere tellinger innhentet oplysninger om de er fastboende eller nomadiserende. Da disse opgaver ikke var helt sikre, og da de dessuten ikke gav et helt korrekt uttrykk for reindriftens stilling i vårt land, blev de ikke bearbeidet i 1920. I 1930 er spørsmålet sløifet.»
SSB endret kriteriene flere ganger
SSB varierte opp igjennom tiden i hva de la vekt på ved folketellingene.
For opptelling av samer ble det enkelte år tatt utgangspunkt i avstamming, i andre år tatt utgangspunkt i språk og i enkelte andre år igjen, ble samene talt opp med utgangspunkt i språk og i avstamming.
Her er en oversikt over dette:
År 1845: Avstamming. År 1900: Språk.
År 1855: Avstamming . År 1910: Språk.
År 1866: Avstamming. År 1920: Avstamming og språk.
År 1876: Avstamming. År 1930: Avstamming og språk.
År 1891: Avstamming og språk. År 1950: Språk.
År 1970: Avstamming og språk.
Folketellingen i 1950
I boka «Folkemengdens bevegelse 1735-2014 « som er utgitt av Statistisk Sentralbyrå, kan en på s.243-244, lese dette om folketellingen i 1950: «I 1950 het det i folketellingsskjemaet: `Spørsmål for samer(finner) og kvener. Hvilke språk brukes daglig i hjemmet? Norsk, samisk kvensk`: I en fotnote ble det gjort oppmerksom på at spørsmålet skulle stilles i alle hjem hvor det var samer og kvener. Tallene som kom inn ble betraktet som misvisende, likevel mente byrået at de alt i alt ga et «`godt bilde av tendensen` til nedgang i bruken av samisk og kvensk i Nordland, Troms og Finnmark. Resultatet viste en minoritet som var blitt så liten, under 10 000, at det i 1960 ikke ble ansett som hensiktsmessig å registrere den.»
Folketellingen i 1970
Samepolitiske organisasjoner ønsket imidlertid at en skulle fortsette med å telle opp samer og i 1970 ble en ny opptelling av samer gjort, men da under nye kriterier.
I boka «Folkemengdens bevegelse 1735-2014», utgitt av SSB, kan en lese at :
Det var fire spørsmål som skulle besvares på skjemaet:
1. Var samisk det første språk som personen selv snakket?(Sett kryss i ruten foran riktig svar.)Ja/Nei/. For barn som ennå ikke har lært å snakke, skal det settes kryss for Ja dersom samisk antas å bli det første talespråket.. I motsatt fall settes kryss for Nei.
2. Var samisk det første språk som minst en av personens foreldre snakket (Sett kryss.) Ja/Nei/Vet ikke.
3. Var samisk det første språk som minst en av personenes besteforeldre snakket (Sett kryss.) Ja/Nei/Vet ikke.
4. Regner personen seg selv som same(Sett kryss) Ja/Nei/Usikker/ Ønsker mikke å svar.
Ble det svart ja på ett av disse spørsmålene, kunne vedkommende i henhold til Nordisk Sameråds definisjon regnes som same. Språkkriteriet ble ivaretatt gjennom spørsmål 1,kriteriet for avstamming gjennom spørsmål 2 og 3, mens det fjerde spørsmålet innebar noe helt nytt ved at det ble spurt etter subjektiv tilhørighet eller identitet.»
Resultatet av opptellingen ble ifølge nevnte bok, at om en tok utgangspunkt i avstamming så bodde det 12 558 samer i Norge, og om en tok utgangspunkt i språk så bodde det 8 582 samer i Norge.
Min merknad:
År 1970 var den siste folketellingen hvor antallet samer ble talt opp.
Med de nye kriteriene for opptellingen av antallet samer som ble benyttet i 1970, prøvde en å komme seg unna de katalogiseringsproblemer som samers giftemål med ikke- samer førte med seg. Problemene besto i at det ikke var enkelt å avgjøre hvilken avstammingsrelaterte – eller språkrelaterte kategori en skulle plassere den enkelte i, når barna var etterkommere av flere etnisiteter, og når det ble snakket flere språk i et hjem.
Men ved kriteriene som ble brukt i 1970, så må en reise spørsmålet er det holdbart og/eller berettiget å registrere noen som samer, ene og alene, med utgangspunkt i at vedkommende kan vise til at han eller hun hadde en bestefar eller ei bestemor som hadde samisk som sitt førstespråk. Etter min mening er en slik form for opptelling høgst tvilsom. Det kan umulig være rett å registrere en person som same ut fra et avstammingsperspektiv, om vedkommende er av bare ¼ samisk avstamming.
Ennå mer fra rapporten om folketellingen i 1930
Heftet som omhandler folketellingen i 1930, angir også resultatene fra tidligere folketellinger.
Her gjengir jeg opplysningene i heftet som er gitt for hele landet. Lignende tall er også oppgitt for kvener, men de utelater jeg her. Her velger jeg å trekke fram antall «blandete» med delvis samisk bakgrunn, i folketellingene.
År 1890: 20 786 «rene» samer og 3 774 personer «blandet» (Same-kven eller same- norsk) Dette utgjør 18%, sett i forhold antallet «rene» samer.
År 1900: 16 430 personer «rene» samer og 3 247 personer «blandet» (Same-kven eller same- norsk) Dette utgjør 20% , sett i forhold til antallet «rene» samer.
År 1910: 15 754 personer «rene» samer og 2 836 personer «blandet» (Same-kven eller same- norsk) Dette utgjør 18%, sett i forhold til antallet «rene» samer.
År 1920: 15 885 personer «rene» samer og 4 850 personer «blandet» (Same-kven eller same- norsk) Dette utgjør 30,5 % , sett i forhold til antallet «rene» samer.
År 1930: 14826 personer «rene» samer og 5878 personer «blandet» (Same-kven eller same- norsk) Dette utgjør 39,6 % sett i forhold til antallet «rene» samer.
Min merknad: Som en kan se ut ifra antallet «blandete» så skyter samers gifte med personer fra andre språkgrupper (norsktalende og finsk/kvensk talende) fart ut over på 1900-tallet. Dette både absolutt og relativt. Det siste («relativt») sett i forhold til antallet «rene» samer.
Statistisk Sentral byrå skriver i en kommentar at «Antallet av samer og kvener av ren rase er gått tilbake, mens de blandingsraser som i sammendraget er regnet med som samer og kvener er steget. Personer av blandet rase regnet som norske er gått ned.»
SSB skriver også at «Et mere detaljert billede av hvordan raseblandingen har artet sig i siste 10-år gir følgende oversikt:»…………….og så legger de fram følgende opplysninger:
(Jeg har tatt med opplysninger bare om samer og om «blandete» hvor samisk avstamming/bakgrunn er innbefattet.)
1920 1930
«Ublandet rase» samer: 15885 personer 14826 personer
Blandet i 1. generasjon
Norsk-samisk: 5549 personer 5016 personer.
Samisk -kven: 2613 personer 2542 personer
Sum blandet 1. gen: 8162 personer 7558 personer
Relativ størrelse sett i forhold til antallet «ublandet» samer: I 1920 var den på 51,3% og i 1930 var den på 50,9% .
Blandet 2. generasjon
Norsk-samisk: 1 512 personer 1 746 personer
Samisk-norsk: 923 personer 1 616 personer
Samisk-kven: 852 personer 951 personer
Kven- samisk: 490 personer 868 personer
Norsk-samisk-kven 1 631 personer 1 739 personer
Sum blandet 2. gen.: 5 408 personer 6 920 personer
Sum blandet: 1 gen.+2.gen: 13 570 personer 14 470 personer
Relativ størrelse sett i forhold til antallet «ublandet rase» samer:
I 1920 var den på 85,4% . I 1930 var den på 97,6%.
Min merknad:
Tallene forteller om en omfattende giftemålsaktivitet over språkgrensene mellom norsktalende , samisktalende og kvensk/finsk-talende , og at dette tiltok i omfang etter hvert som tiden gikk.
Dette forteller oss at det var en omfattende genetisk- og kulturell sammenblanding av disse språkgruppene/etnisitetene i perioden 1890 -1930. Det er denne perioden vi har statistiske opplysninger fra om dette.
En bør imidlerid ikke være i tvil om at denne sammenblandingen forgikk både før og etter den tid. At samer gifter seg med ikke-samer skjer den dag i dag. Vi som bor i Finnmark registrerer til stadighet at så skjer. Det er så vanlig at det ikke en gang vekker noen oppsikt.
To folketellinger i Finnmark over samer og samer med delvis samisk bakgrunn
Ved folketellingene i 1920 og i 1930 ble opptellingen gjennomført med utgangspunkt i avstamming og med utgangspunkt i språk. Under er resultatene for Finnmark gjengitt.
1920 1930
Rene samer
Etter avstamming : 11 346 personer 11 305 personer
Etter språk: 10 840 personer 10 861 personer
Blandet etter avstamming
Norsk-samisk: 1 742 personer 2 058 personer
Samisk-kvensk: 1 377 personer 1 378 personer
Sum blandet : 3 119 personer 3 436 personer
Relativ størrelse, sett i forhold til antallet «ublandete» samer var som følger:
1920 utgjorde dette 27,4% . I 1930 utgjorde dette 30,4%.
Under den framlagte tabell i notatet/heftet som omhandler folketellingen i 1930, skriver SSB blant annet at: «Ser vi på Troms og Finnmark hver for sig, viser det sig en karakteristisk forskjell på disse to fylker. For Troms er det nedgang fra 1920 for norsk-samene og sam-kvenene, mens det er en liten stigning for norsk-kvener.
Finnmark derimot viser en påtagelig stigning for norsk-samene og en liten nedgang for norsk-kvenene i siste ti-år, mens antallet av sam-kvenene er det samme.
Av de forskjellige blandingstyper er i tidsrummet 1875-1930 norsk- samene steget sterkest, nemlig fra 1762 til 5016. Norsk-kvenene er steget fra 2610 til 4589 og sam-kvenene fra 1089 til 2542. Statistikken har for øvrig alltid vist at samene i langt sterkere grad enn kvenene inngår blandede ekteskap.»
Og de skriver videre at —
«Den overveiende del av samene og kvenene hører hjemme i bygdene i de to nordligste fylker Troms og Finnmark.
Av de 19 108 samer bodde 10 400 i Finnmark, 6 696 i Troms, 1 746 i Nordland. Videre bodde det i Nord-Trøndelag 120 og i Sør-Trøndelag 52 samer: vi finner dessuten nogen få av dem i herreder sørpå; de driver her som reingjetere. I byene i Finnmark bor det 47 samer, i byene i Nordland 17.
Av kvener blev det ved tellingen i 1930 tellet 7 804. Av disse bodde 4 638 i Finnmarks bygder, 1 873 i bygdene i Troms og 33 i Nordland. I Grue og Vinger i Hedmark bodde det 345 kvener. Disse stammer fra innvandrede finnlendere, men er nu helt å regne som norske i sprog og levevis.
I Finnmarks byer finner vi 900 kvener. Av sam-kvenene, 3 192 i alt, bodde 1 378 i Finnmarksbygdene, 1 742 i bygdene i Troms og 22 i Nordland. I byene i Finnmark bodde 50 sam-kvener.».
Min merknad
Fra det som fortelles her, vil jeg trekke fram at SSB skriver at «Av de forskjellige blandingstyper er i tidsrummet 1875-1930 norsk- samene steget sterkest, nemlig fra 1762 til 5016.».
Denne store økningen av «blandete» forsterket naturligvis fornorskningsprossenene av samene og deres etterkommere i Norge.
Om blandete ekteskap
Ved folketellingen i 1876 ble også antall blandete ekteskap registrert.
I en oversikt over «Ekteskap, etnisk blandet etter opphav» gjengitt i boka «Folkemengdens bevegelse 1735-2014» utgitt av SSB, s 238, blir følgende opplysninger lagt fram.
(Jeg gjengir bare de blandingsekteskapene hvor samer er involvert.)
Menn er nevnt først
Antall blandete ekteskap i Finnmark
Norsk – Samisk 1016
Samisk – Finsk 388
Samisk- Blandet 771
Samisk – Norsk 746
Finsk – Samisk 701
Blandet – Samisk 907
Min merknad:
Det var dermed 4529 ekteskap til sammen, mellom samer og ikke samer, som var bosatt i Finnmark i 1876.
I 1876 var det altså slik at det var 4529 samer som var bosatt i Finnmark som var gift med en ikke-same. Den gangen bodde det 7008 samer i Finnmark. 64,6% av samene som var bosatt i Finnmark i 1876, var altså gift med en ikke-same.
Problemer med katalogiseringen/registreringen
I en merknad til framgangsmåten for registreringen/katalogiseringen, for folketellingen som ble gjort i 1910, har SSB oppgitt dette grunnlaget: «Fordelingen av personer av blandet nationalitet i lete led er beregnet paa den maate, at 50 pet. er henørt til hver av de to vedkommende nationaliteter. De herved fremkomne prosenttal for blandede i lete led overhodet er benyttet ved beregningen av forholdet ved blandede i 2det led saaledes, at de personer, av hvis forældre den ene var norsk, den anden blandet, er fordelt med 50 + 1/2 X 43.0 = 71.50 pet. paa den norske, med 16.00 paa, den finske og 12.5 paa den lappiske nationalitet; likesaa for finsk-blandet: 21.50 pet. paa den norske, 50 + 16.00 = 66.00 paa den finske og 12.5 pet. paa den lappiske nationalitet o. s. v., jfr, bidrag til en norsk befolkningsstatistik s. 145, anm. 1.»
Min merknad:
I et forsøk på å kompensere for virkningene av den betydelige giftemålsaktiviteten over språkgrensene, har en prøvd å lage et system som skulle fange opp dette. Som en kan se av reglene, var dette blitt ganske så komplisert. Det ble stadig vanskeligere å lage gode regler for å katalogisere mennesker på denne måten. Dette pga. den avstammingsrelaterte, kulturelle og språklige sammenblandingen som ekteskap inngått mellom samer og ikke-samer førte til. Pga. den stadig økende sammenblandingen, ble denne typen katalogisering til slutt verdiløs. SSB innså dette og la det vekk for godt etter 1930.
Denne sammenblandingen førte for eksempel til at barn av samer fikk norsk eller kvensk/finsk som sitt førstespråk, eller at barn av kvener/finsktalende fikk samisk som sitt førstespråk osv. Dette alt etter hvordan de lokale og familiære forholdene var.
Et par eksempler på at dette er blitt bemerket også i tidligere tider, er at i P.I. Smith sin bok «Kautokeino og Kautokeinolappene, en historisk og ergologisk regionalhistorie», som kom ut i 1938, kan man på s. 314 lese at: «Den opprinnelige kvænsk-pregede flokk av fastboende er i tidens løp blitt sterkt innblandet i det lappiske folkeelement».
Det som skjedde i dette tilfellet kan omtales som en samifisering av den kvenske/finsktalende befolkningen i området.
(De ville vært interessant å visst om hvor stor andel av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall som i hovedsak er av kvensk/finsktalende avstamming.)
Og i NOU 1978 18 A «Finnmarksvidda Natur-Kultur» kan man på s. 162 lese at «Innflyttingen av finner øket stadig utover 1700-årene og fikk betydning for bosetningsstrukturen og forholdet mellom bofasthet og nomadisme. Særlig i innlandsbygdene, men også i enkelte fjordgrender, ble finnene forsamisket.»
Min merknad:
Kan en hevde at etterkommerne av disse innvandrede kvenene/finsktalende som ble «forsamisket», er å anse som deler av «urfolket» i Norge, om en tar utgangspunkt i Regjeringen sin definisjon av hvem som er å anse som et «urfolk»?
Hvordan sentrale myndigheter er kommet fram til at svaret er ja, sett i forhold til deres egen definisjon av hvem i Norge som er for «urfolk» å regne, er et mysterium.
Om innvandring til Finnmark fra utlandet
Vi som er fra Finnmark og har slektsledd bakover i tid i Finnmark, som går tilbake til 1800 tallet, ser av våre anetavler at en rekke av våre forfedre og formødre er innvandret fra Finland og Sverige(Tornedalen.)
Bøker over slekter bosatt i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby forteller om det samme.
I en periode ble det registrert også i folketellingene, om vedkommende som var bosatt i Norge, var født i utlandet.
Under har jeg tatt med en oversikt over det som ble avdekket i Finnmark.
År 1865
Ved folketellingen i 1865 ble det registrert at 3 566 personer bosatt i Finnmark, var født i utlandet. Dette av en samlet folkemengde i Finnmark på ca. 20 000 personer. Dette var 17% av den samlede befolkningen i fylket.
Til sammen bodde det 10 832 samer + kvener i Finnmark i 1865. Antallet født i utlandet utgjorde 33% av det samlede antallet samer + kvener bosatt i Finnmark i det året..
År 1875
Personer bosatt i Finnmark, født i utlandet: 1025 personer. Herav 622 personer født i Finland og 353 i født i Sverige (Tornedalen.).
Samlet folkemengde i Finnmark var i 1875 på 24 185 personer. Andelen født i utlandet var dermed på 4%.
Det samlede antallet samer +kvener i Finnmark var på 9 873 personer. Antallet personer født i utlandet sett i forhold til det samlete antallet kvener + samer var på 10,4% i 1875.
År 1891
Personer bosatt i Finnmark, født i utlandet var på 1842 personer. Samlet befolkning i Finnmark var på 29 341 personer. Antallet født i utlandet, sett i forhold til samlet folkemengde, utgjorde dermed 6,2%.
Samlet antall samer +kvener, bosatt i Finnmark, var på 15 420 personer. Antallet født i utlandet sett i forhold til det samlede antallet samer +kvener var dermed på 12%.
År 1900
Personer bosatt i Finnmark som var født i utlandet var på 2114 personer. Samlet folkemengde i Finnmark var på 33 387 personer.
Antallet født i utlandet utgjorde dermed 6,3% av samlet folkemengde.
Kvener + samer bosatt i Finnmark var på 14 978 personer. Antallet født i utlandet utgjorde dermed 14% av samlet antall kvener+ samer som var bosatt i Finnmark.
År 1910
Antall bosatt i Finnmark og født i utlandet: 1 750 personer.
Derav født i Finland: 1 055 personer og født i Sverige: 412 personer.
Samlet befolkning i Finnmark var på 39 129 personer.
Antallet født i utlandet sett i forhold til samlet befolkning i Finnmark var på 4,4%
Antall samer + kvener som var bosatt i Finnmark var på 15 703 personer.
Antallet født i utlandet sett i forhold til antallet samer + kvener bosatt i Finnmark var på 11,1%.
År 1920
Samlet bosetning i Finnmark var på 35 912 personer
1975 personer bosatt i Finnmark var født i utlandet. Dette utgjør 5,5% av samlet befolkning bosatt i Finnmark.
Samlet antall kvener + samer, med utgangspunkt i avstamming var på 18761 personer.
Antallet født i utlandet utgjorde 10,5% av det samlede antallet samer+ kvener som var bosatt i Finnmark.
År 1930
Samlet bosetning i Finnmark var på 53 308 personer.
Antall bosatte i Finnmark som var født i utlandet: 735 personer. Eller 1,3% av befolkningen.
Antallet samer + kvener som var bosatt i Finnmark var på 16 720 personer. Antallet født i utlandet utgjorde dermed 4,3% av den samlende befolkning av kvener + samer.
Min merknad:
Oversikten forteller oss at innvandringen fra Finland og Sverige (Tornedalen) til Finnmark gikk mer og mer tilbake i løpet av 1900-tallet.
At samer har innvandret fra Finland og Tornedalen, er kommentert også i eldre litteratur.
Dette ble gjort for eksempel, av prof. i samisk ved universitetet i Oslo, J. A. Friis (1821-1896) i boka «Finnmark, Russland, Lappland og Nord-Karelen» som kom ut i 1880.
Han skriver blant annet dette: «Resultatet man kommer fram til for hele landets vedkommende, skyldes derfor den sterke økning i Finnmark, eller i det hele tatt traktene nord for Tromsø og Balsfjord. Det synes i gamle dager å komme like mye av formering som av innflytting. Innflyttingen i gamle dager av de såkalte «springmenn» foregikk især syd-østfra eller fra russisk-finsk område. Som vilt under klappjakt er lappene blitt jaget sammen inn på Finnmarks grunn, ikke så mye av trykket syd-vestfra på begge side av Kjølen fra den norsk-svenske befolkningen, som av trykket syd-østfra av den finsk-karelsk. I Sverige, Finland og Russland har antall lapper vært avtagende og synes fremdeles å avta».
Avslutning/Oppsummering
Oversiktene fra SSB forteller oss at en meget stor del av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, er etterkommere av personer som innvandret til Norge fra Finland og Tornedalen etter at grensene ble trukket.
Oversiktene viser også at det over lang tid har vært en så omfattende giftemålsaktivitet over språkgrensene mellom samer og ikke-samer, at det skal godt gjøres å finne noen samer i Norge i dag som kan vise til at det finnes bare samer i deres anetavle. Om slike skulle finnes, så er de i tilfelle noen ytterst få personer.
Svært mange av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, kan heller ikke vise til noe annet enn at en av deres olderforeldre hadde samisk som hjemmespråk. De er dermed kun av 1/8 samisk avstamming.
Hvordan myndighetene, med utgangspunkt i deres egen definisjon av hvem som er «urfolk» i Norge, har kommet fram til at det holder å være av 1/8 samisk avstamming for å kunne bli regnet som en del av dette «urfolket», er et mysterium.
Med utgangspunkt i det som Regjeringen forteller om hva som er deres definisjon på hvem som er å regne som «urfolk», og med utgangspunkt i ovenfor framlagte kjensgjerninger om samenes historie, som viser hvor sammenblandet samene er blitt med den øvrige befolkningen i Norge, er det berettiget å stille spørsmålet om hvordan myndighetene er kommet fram til at samene i Norge er et «urfolk».
Kjenner virkelig ikke sentrale, norske myndigheter til sitt eget lands historie nordpå? Vet de virkelig ikke noe som helst om resultatene av de tre stammer møte i bygdene, i hjemmene og under skinnfellene ?