13.12.17

Troms og Finnmark blir nå slått sammen til et fylke. Dette innebærer at i hvert fall styringsmodellen for Finnmarkseiendommen må revideres. Dette skyldes at det er nedfelt i loven at Finnmark fylkeskommunen utpeker tre av de seks styremedlemmer i styret i Finnmarkseiendommen(Fefo). Sametinget utpeker de andre tre styremedlemmene.

Dersom det partipolitiske miljøet i Finnmark ikke snarest engasjerer seg i hva revisjonen bør gå ut på, så ender en garantert opp med at det blir Sametingspresident Aili Keskitalo og Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, som i lukkede konsultasjoner, kommer til å bestemme hva revisjonen skal gå ut på. 
Avtalen vil i så fall kun bli forelagt partiene i Finnmark og befolkningen i Finnmark som et fullbyrdet faktum.  Det som Sametinget og KMD blir enige om under slike konsultasjoner, blir nemlig ansett som en avtale. En slik avtale vil igjen binde opp resten av Regjeringen og de partiene som Regjeringen springer ut av.

 

EDL har for mange år siden fremmet vårt forslag til revisjon av finnmarksloven. Det går ut på at alle paragrafene som gjør at loven ikke er etnisk nøytral fjernes fra loven. Dessuten at det blir nedfelt i loven at kommunene i Finnmark, i framtiden; innen Fefos nåværende forvaltningsområde, utnevner et representantskap som velger alle medlemmene til Fefo-styret, og derigjennom også bestemmer hvilken forvaltningspolitikk styret skal føre. Dette siste må selvsagt skje innenfor lovens rammer. Antallet personer som hver kommune kan utpeke til et slikt representantskap avgjøres av en fordelingsnøkkel som blir gitt med utgangspunkt i arealet til hver kommune og innbyggertallet i hver enkelt kommune.
Med en slik ordning vil ikke styret i Fefo lenger være nedsatt ut ifra en etnopolitisk/etnokraisk tankegang.

EDL mener at samene i Norge ikke lever under slike forhold at de er berettiget til å få beskyttelse av innholdet i ILO-konvensjon nr. 169. 
Til de som mener at samene i Norge er berettiget til å få en slik beskyttelse, har vi følgende å si: Det står ingen steder i ILO-konvensjon nr. 169 at en er forpliktet til å innføre en finnmarkslov og slettes ikke at Fefo må han slik styringsform som bestemt. Det står heller ikke i ILO- konvensjon nr. 169 at en ved interessekonflikter må gi samene forrang i forvaltningen av utmarka i Finnmark.

Vi må minne om at i artikkel 34 i ILO-konvensjon nr169  kan en lese at: «Arten og omfanget av de tiltak som treffes for å gi denne konvensjonen virkning skal fastsettes på en fleksibel måte, og med hensyn til særegne forhold i hvert enkelt land.»
Vi må også minne om at Sametinget er et rikspolitisk-/etnokratisk-/etnopolitisk organ, hvor flertallet av Sametingets medlemmer er valgt av og blant personer som bor utenfor Finnmark. Dessuten er bare en liten del av befolkningen i Finnmark innmeldt i Sametingets valgmanntall.
Spørreundersøkelse viser i tillegg at både Sametinget og Fefo har liten tillit og legitimitet hos befolkningen i Finnmark. I NORUT-rapporten «Finnmarkslandskap i endring» som kom ut i 2015, blir det spurt om befolkningen har «svært stor eller stor tillit til institusjonen Sametinget». Kun 8% svarte ja på spørsmålet. (s.78 i rapporten) 

Når det så gjelder Fefo, viser den samme undersøkelsen at kun 13% av befolkningen i Finnmark svarte ja på det tilsvarende spørsmål. (s.78 i rapporten.) Dette viser at også Fefo har liten tillit blant befolkningen.  Den synes ikke noe om at et organ som ikke representerer befolkningen i fylket, skal ha makt og innflytelse over hvordan utmarka i fylket skal forvaltes. Befolkningen liker heller ikke at det er nedfelt i loven at samene skal gis forvaltningsmessig forrang ved interessekonflikter mellom samer og ikke-samer.

I boka «Den samiske medborgeren» som er skrevet i felleskap av tre professorer ved universitetene i Bergen og Oslo, viser de til en egen undersøkelse av i hvilken grad samene selv har tillit til Sametinget. De konkluderer med at «undersøkelsen viser at tilliten til Sametinget ikke var særlig høy hos de registrerte samene og at den var spesiell lav blant de samene som ikke hadde registrert seg i sametingets valgmanntall.»(s.159 i boka).
Finnmarksloven har nå eksistert i 12 år. Det er derfor fullt ut mulig å gjøre en evaluering av den nå. På grunn av den vedtatte sammenslåingen av Troms- og Finnmark fylke, er dette en god og høvelig anledning til å gjennomføre en betydelig revisjon av denne loven.

Ved å fjerne Sametingets muligheter til å utnevnte styremedlemmer til Fefo-styret, samt fjerne de andre paragrafene i finnmarkslovensom som  gir Sametinget makt og innflytelse over Fefo sin forvaltning av utmarka i Finnmark, vil en kunne  få slutt på Fefos lave legitimitet og manglende tillit hos Finnmarks befolkning.  

Vi i EDL kan rett og slett ikke se det for oss at de partipolitiske miljøene i Finnmark er så passive at de overlater til Sametinget og Kommunal – og Moderniseringsdepartementet, i felleskap og i lukkede fora, å bestemmer hvordan revisjonen av finnmarksloven skal bli.
Vi regner derfor med at det nå blir diskusjoner innad i partiene/partilagene i Finnmark om dette. Vi regner også med at det blir reist krav fra de partipolitiske miljøene i Finnmark om at demokratisk valgte organer i Finnmark, skal få være med på alle eventuelle møter mellom Sametinget og departementet om revisjonen av finnmarksloven, og at denne prosessen ikke foregår bak lukkede dører. Under forarbeidene til finnmarksloven foregikk som kjent den viktigste delen av lovprosessen bak lukkede dører.

Vi oppfordrer også til at saken reises i kommunestyrene i Finnmark.

 

EDL

Jarl Hellesvik

leder