En  innledende orientering

Vår organisasjon «Etnisk og Demokratisk Likeverd» (EDL) har sendt en skyggerapport til FN, til CERD som er en FN-komite som fører tilsyn med at de stater som har ratifisert «FNs konvensjon til bekjempelse av alle former for rasediskriminering» (ICERD) overholder innholdet i denne konvensjonen. Norge har ratifisert denne konvensjonen.

Statene rapporterer jevnlig til denne komiteen. Det er bestemt at også organisasjoner kan sende «skyggerapporter» til CERD i forbindelse med statenes periodiske rapporteringer.  Denne ordningen har vi i EDL benyttet oss av.

I vår skyggerapport viser vi blant annet til at finnmarksloven og reindriftsloven bryter med innholdet i ICERD  og vi opplyser om at norske myndigheter aldri har sørget for å få utredet om samepolitiske lover og ordninger som begunstiger samene kan være et brudd med innholdet i ICERD.

Kopi av vår skyggerapport er sendt til Stortingets presidentskap, til Justisminister Per-Willy Amundsen som i mange år har vært Frp sin fremste kritiker av norsk samepolitikk og til direktør Petter Wille ved  «Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter»(NIM). NIM er underlagt Stortinget og er ment å være Norges fremste organ innen saksområdet menneskerettigheter.

Oversendelsen til CERD er skrevet på engelsk. Nedenforstående tekst er en oversettelse av den engelske teksten til norsk.

Jarl Hellesvik

Leder i EDL

 

Skyggerapport til CERD

Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) er en ikke-statlig (NGO) organisasjon av engasjerte borgere.
Den ble dannet som et resultat av at Finnmarksloven ble vedtatt i 2005. Medlemmene fryktet at loven og dens praktiske konsekvenser ville stride mot viktige demokratiske og lovmessige prinsipper og vårt verdipolitiske grunnsyn.

Vi støtter fullt ut synet at norske regjeringer skal respektere etnisk og sosialt likeverd som bærende prinsipp så vel i lovgivning som i sin styring av landet. Finnmarksloven står i motstrid til disse prinsipper og står også i motstrid til innholdet i «FNs konvensjon til bekjempelse av alle former for rasediskriminering» (ICERD). Det er særlig tilfelle i forhold til artikkel 1.1. og 1.4 i konvensjonen. Der heter det at

«Art 1.1. I denne konvensjon menes med uttrykket «rasediskriminering», enhver forskjellsbehandling, utestengning, begrensning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse som har som formål eller virkning å oppheve eller svekke anerkjennelsen, nytelsen eller utøvelsen av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, på like vilkår, innenfor det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle området, eller innenfor andre områder av det offentlige liv.»
og
«Art 1.4. Særlige tiltak som treffes utelukkende for å sikre en tilfredsstillende framgang for grupper eller enkeltpersoner som har en bestemt rasemessig eller etnisk tilhørighet, og som har behov for nødvendig beskyttelse for å kunne nyte eller utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering, forutsatt at disse tiltak ikke fører til at det opprettholdes atskilte rettigheter for grupper med ulik rasemessig tilhørighet, og forutsatt at tiltakene ikke skal bestå etter at de mål som lå til grunn for tiltakene, er nådd.»
Vi mener derfor finnmarksloven står for rasediskriminering slik den defineres av ICERD. Dette vil vi utdype i det følgende.

Vi vil også benytte anledningen til å gjøre CERD oppmerksom på at norske myndigheter aldri har brydd seg om å forsikre seg om de politisk begrunnede begunstigelser til samene eller de som er av samisk avstamming, strider imot ICERDs artikkel 1.1. Vi vil derfor oppfordre CERD om å be norske myndigheter om å begrunne hvorfor de mener at finnmarksloven ikke strider imot artikkel 1.1.

I ICERD sies også det at dersom en stat skal kunne innføre særskilte begunstigelser til en etnisk eller avstammingsrelatert gruppe, så må situasjonen for disse menneskene være slik at de «har behov for særskilt beskyttelse for å kunne nyte eller utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter,» og at «tiltakene ikke skal bestå etter at de mål som lå til grunn for tiltakene, er nådd.»

Ingen av de politisk begrunnede begunstigelser av samene eller de som er av samisk avstamming, som er blitt innført i Norge, er midlertidige. De er de facto varige/permanente tiltak.

Og hva er så situasjonen i Norge for samene eller de som er av samisk avstamming?

Det er generelt, også i juridisk forstand, ingen forskjell mellom samene eller de som er av samisk avstamming og den øvrige norske befolkning. Vi er alle ansvarlige i henhold til norsk lov og må adlyde den samme lovmessige og forvaltningsmessige praksiser og forordninger.

I det lovverket og de ordninger som er innført i Norge og som er innrettet mot alle norske statsborgere, blir ikke samene eller de som er av samisk avstamming, behandlet annerledes enn den øvrige befolkningen. Det er ingen forskjellsbehandling.

Samene eller de som er av samisk avstamming i Norge, er godt integrert med den øvrige befolkningen og er ikke marginalisert politisk, sosialt og kulturelt. De aller fleste av dem skiller seg heller ikke ut fra den øvrige befolkningen når det gjelder språk, levesett og livsanskuelse og i sine seder og skikker. Store deler av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall bor i byer og lever et urbant liv på lik linje med nordmenn. Kun en svært liten andel driver reindrift eller har tradisjonelle samisk yrker, mens småbønder og kystfiskere av samisk avstamming er omtrent umulig å skille fra sine naboer.

Å være innmeldt i Sametingets valgmanntall er en forutsetning for å kunne avgi stemme ved sametingsvalgene, men det er ellers ikke basert på felles språk, ikke på felles kultur og heller ikke på felles geografisk tilhørighet. Den eneste forutsetning er avstamming.

Resultatet av et større forskningsarbeid, utført av professor Anne Julie Semb ved Universitetet i Oslo og professorene Per Selle og Kristin Strømsnes, samt stipendiat Åsta Dyrnes Nordø, alle ansatt ved Universitetet i Bergen, ble presentert i ei bok med tittelen «Den samiske medborgeren». (Utgitt på Cappelen Akademisk (Oslo, 2015, ISBN 9788202414856). Boka inneholder et vell av opplysninger og erfaringsmateriale om samiske levekår og den politiske situasjon for samer.

Forskerne oppsummerer sine forskningsfunn blant annet på denne måten: «Et hovedtrekk i alle de empiriske kapitlene, uavhengig av vinkling og hva vi primært har sett etter, er at lite tyder på at samene er marginaliserte når det gjelder slike forhold som politisk interesse og engasjement, valgdeltagelse, organisasjonsdeltagelse, politisk tillit og selvtillit. Funnene peker i retning av at samer i de samiske kjerneområdene er tett integrert i det nasjonale politiske systemet, og at de direkte båndene mellom individuelle samiske borgere og kommunestyrene, Finnmark fylkesting og Stortinget er sterke.»
Forfatterne skriver også at: «Det vi finner i vår studie, er imidlertid at samene politisk sett ikke kan sies å være noen svak gruppe i Norge.».
Og de skriver at «De som definerer seg som samer er tungt integrert i det norske samfunnet og deltar som fullverdige medborgere, enten de er registrert i Sametingets valgmanntall eller ikke»

Disse funnene og konklusjonene kommer ikke som noen overraskelse på oss som bor i de områdene av lander hvor det bor samer. Denne forskningen bekrefter kun det vi selv observerer daglig.

Vi oppfordrer derfor CERD til å foreta en grundig og selvstendig undersøkelse av situasjonen for samene eller de som er av samisk avstamming i Norge. Denne bør ikke bygge på informasjonen fra norske myndigheter eller fra samepolitiske organisasjoner, institusjoner og personer. Sistnevnte grupper har hatt opplagte fordeler av de samepolitisk motiverte og rasediskriminerende lover og ordninger som er innført i Norge.

Da finnmarksloven ble innført, hevdet (og fortsatt hevder) norske myndigheter, at dette var nødvendig fordi Norge hadde ratifisert “ILO-Convention concerning Indigenous and Tribal Peoples in Independent Countries (C169).

Norske myndigheter har etter ratifiseringen aldri utredet om samene eller de som er av samisk avstamming i Norge lever under slike forhold at de er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i C169. Etter vår mening er de ikke det. C169 er ment å gjelde for avsondrete, marginaliserte, ikke-integrerte menneskegrupper, som også kulturelt og i levemåte er svært forskjellige fra den øvrige befolkningen i landet de bor i. Samene i Norge er helt og fullt ut integrert i det norske samfunnet. De lever i stor utstrekning i tillegg et urbant liv og er også i meget stor utstrekning assimilert. De skiller seg i all hovedsak ikke ut fra den øvrige befolkningen i Norge når det gjelder språk, levesett, livsanskuelse og i sine seder og skikker men har bibeholdt noen skikker og noen egen tradisjonell kultur.

Vår forståelse av hva slags type innfødte mennesker C169 er ment å gjelde for, bygger blant annet på følgende sitat fra artiklene 9 og 10 i konvensjonen.
Artikkel 9
1. Dersom medlemmer av vedkommende folk begår lovbrudd, skal reaksjonsmåter som praktiseres av vedkommende folk respekteres i den grad disse er i samsvar med nasjonal lovgivning og med internasjonalt anerkjente menneskerettigheter.
2. De sedvaner disse folk har når det gjelder straffereaksjoner, skal tas i betraktning når myndigheter og rettsvesen behandler slike saker.
Artikkel 10
1. Når det fastsettes straff med hjemmel i generell lovgivning overfor medlemmer av disse folk, skal det tas hensyn til deres økonomiske, sosiale og kulturelle særtrekk.
2. Andre straffereaksjoner enn fengsling skal foretrekkes.»

I Norge har det heldigvis aldri vært noe spørsmål om å gi avkall på prinsippet om likhet for loven. Disse sitatene er bare gitt for å vise at ILO 169 ikke kan benyttes for norske forhold.

Som en kan se er det påbundne kategoriske ordet «skal» benyttet.

Her påbyr altså ILO at en skal fravike prinsippet om likhet for loven. Prinsippet om likhet for loven er et sentralt menneskerettighetsprinsipp som går helt tilbake til Aristoteles tid. Forklaringen for dette avvik kan ikke være en annen enn at da ILO sine medlemmer vedtok C169, så de for seg at konvensjonen galt for isolerte kulturelt forskjellige stammefolk, og som ikke var assimilert eller integrert i det øvrige samfunnet i det landet de levde i og som hadde behov for beskyttelse.

Det er først når man har en slik forståelse av hvem konvensjonen er ment å gjelde for at artiklene 9 og 10 – og hele konvensjonen forøvrig – får en fornuftig, rimelig og akseptabel mening. Dersom den benyttes på grupper som ikke lever avsondret, ikke er så vidt integrerte, og ikke er de innfødte stammefolk som konvensjonen er ment å beskytte, er fraviket om prinsipper om likhet for loven, rett og slett uhyrlig. Vi kan i så tilfelle ikke få oss til å tro at FN sine medlemsland i ILO har vedtatt en konvensjon som blant annet strider imot innholdet i ICERD.

Når samene eller de som er av samisk avstamming i Norge, ikke lever et avsondret liv, ikke er marginaliserte og er fullstendig integrerte i det norske samfunnet, finnes det ikke noen grunn til at den norske staten, blant annet i lovs form, skal «begunstige» samene eller de som er av samisk avstamming. Når situasjonen er slik, er finnmarksloven å anse som statlig rasediskriminering, også sett i forhold til innholdet i artikkel 1 i ICERD.

Hvorfor er det rett at finnmarksloven gir begunstigelser til samene basert på avstamming?

I §1 i finnmarksloven står det at lovens formål er å forvalte Finnmarkseiendommen (et område omtrent like stort som Danmark) «til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse». Dette oppgitte formålet med loven setter de samiske hensynene og interessene i førersetet. Det er ordet «særlig» som gjør det. Dersom formålet til finnmarksloven skulle ha vært ikke-rasediskriminerende, ville man ha skrevet at formålet er «til beste for innbyggerne i fylket» og satt punktum. En slik formulering ville også ha innbefattet den samiske befolkningen i fylket.
Formålsparagrafen i finnmarksloven innebærer at ved interessekonflikt mellom samiske og ikke-samiske interesser skal de samiske interessene gis forrang. Hva skulle ellers hensikten være med å skrive ordet «særlig» inn i denne paragrafen?
For å forvalte denne store eiendommen, som utgjør 96% av fylkets areal, gir finnmarksloven regler for opprettelsen av et selskap kalt Finnmarkseiendommen med et styre på 6 medlemmer. Paragraf 7 i loven angir også sammensetningen av styret. Her er det bestemt at Finnmark fylkeskommune velger tre styremedlemmer og Sametinget velger tre, at styreleder har dobbeltstemme ved stemmelikhet, og at det annet hvert år skiftes på å ha styreleder dersom man da ikke er blitt enige om noe annet.

Dette innebærer at de som er innmeldt i Sametinget valgmanntall får innflytelse over hvordan utmarka i Finnmark fylke skal forvaltes ved sin stemmegivning ved sametingsvalgene. De bestemmer dermed sammensetningen av representantene på Sametinget, som igjen utpeker styremedlemmer til Finnmarkseiendommen. Sametinget gir også direktiver til disse styremedlemmene om hvordan de skal forholde seg i forvaltningssaker. I tillegg har de innflytelse på forvaltningen gjennom sin stemmegivning til fylkestingsvalgene til Finnmark fylkeskommune. Samene eller de som er av samisk avstamming, er dermed blitt politisk begunstiget ved at de har fått en større innflytelse eller makt over forvaltningen av utmarka i Finnmark fylke enn de som ikke er innmeldt i Sametingets valgmanntall ved at de avgi stemme både ved fylkestingsvalg og sametingsvalget. Den norske staten har dermed opprettet et politisk A-lag og et politisk B-lag i forbindelse med forvaltningen av Finnmarkseiendommen. En slik bestemmelse er derfor å anse som statlig rasediskriminering sett i forhold til blant annet innholdet i ICERD.
Flere momenter kunne vært nevnt men vi stanser her.

Vi oppfordrer CERD til å vurdere om innholdet i finnmarksloven strider mot innholdet i ICERD.

En annen lov som strider imot innholdet i ICERD er reindriftsloven.

Når det gjelder tradisjonell reindrift i Norge har samiske eiere hatt en dominerende stilling i mer enn 200 år. Dette avspeiles også i norsk lovgiving. I tillegg til samiske reindriftsområder er det på nåværende tidspunkt 5 enheter som ikke er eiet av samer. Dette har ført til at reindriftsområdene er klassifisert som samiske og ikke-samisk eide.

Reindrift er derfor avhengig av personens avstamming.

Vi er kjent med at reindrift/eierskap i Finland ikke er forbeholdt samiskættede. I Sverige er reindriftsrettigheter begrenset til eiere som bor på visse tettsteder kalt samebyer. Før denne rasediskriminerende loven ble innført i Norge, bedrev både nordmenn og kvener/finskættede med reindrift i beiteområdene.

Reindriftsloven er for kompleks og komplisert for å gjennomgå i denne redegjørelsen, men vi vil imidlertid be CERD om å vurdere den etnisk baserte reinforvaltningen i Norge er i samsvar med ICERD.

Vi kunne nevne mange flere eksempler på slike politisk motiverte rasediskriminerende ordninger og lovbestemmelser, men vil bare nevne disse eksemplene.

Vi merker oss at i CERD i «Avsluttende bemerkninger til Norges kombinerte 21. og 22. periodiske rapport.», datert til den 25.09.2015, kommer med en del anbefalinger til norske myndigheter på det samepolitiske området. Dette er anbefalinger som etter vår mening strider imot innholdet i ICERD.
Et eksempel på dette er anbefaling 30 a: der heter det at: «Komiteen anbefaler at konvensjonsparten tar konkrete skritt for å oppnå full praktisk anerkjennelse av samenes rettigheter til sine landområder og ressurser som nedfelt i finnmarksloven, …..»
Finnmark fylke har alltid hatt en i etnisk forstand blandet befolkning. Giftemål mellom mennesker av ulike etnisiteter har vært vanlig og gener og kultur har blitt utvekslet mellom ulike befolkningsgrupper i mange hundre år. Å anbefale at en bestemt etnisk gruppe skal kollektivt bli tildelt spesielle rettigheter til landområder og ressurser, strider etter vår mening helt åpenbart mot innholdet i ICERD.

Vi er forundret over at CERD gjør slikt og finner ikke noen annen forklaring på dette enn at CERD i sin virkelighetsforståelse, har ensidig basert seg på informasjon fra norske myndigheter og på informasjon fra
samepolitisk motiverte lobbygrupper og personer. Dette har sterkt påvirket rapporten CERD har utarbeidet om samenes situasjon i Norge og kommet med sine anbefalinger. (Slike opplysninger og synspunkter blir ofte fremmet av samepolitiske institusjoner, organisasjoner og personer. Derfor bør CERD i mange tilfeller betrakte dem som ensidige.) Dette har derfor ledet CERD til gale og skjeve framstillinger av dagens situasjon for samene og de som er av samisk avstamming i Norge. Dette vil sette sitt preg når CERD har skrevet sine bemerkninger og anbefalinger.

CERD bør derfor skaffe seg et mye bredere informasjonsgrunnlag innen dette feltet før CERD skriver sine bemerkninger og kommer med sine anbefalinger.

Vår oppfordring er derfor at CERD setter seg bedre inn i situasjonen for samene og de som er av samisk avstamming i Norge, før CERD kommer med anbefalinger om hvilke tiltak som bør gjennomføres.
CERD bør foreta en sjølstendig og grundig undersøkelse og vurdering av om dagens situasjon for samene og de som er av samisk avstamming, gir et berettiget grunnlag i virkeligheten for å opprettholde de permanente, begunstigende, samepolitisk motiverte ordninger og lover som er innført og som til og med CERD selv anbefaler innført.

CERD bør også undersøke og vurdere om disse ordningene strider mot innholdet i artikkel 1 i ICERD.
Dette må skje ved at relevante institusjoner, organisasjoner og personer som ikke tilhører de norske myndighetene eller samepolitiske organisasjoner og institusjoner, blir konsultert og utspurt. Dersom så ikke skjer, vil CERD fortsette å være belemret med overflatiske, skjeve og gale oppfatninger om hva som er samene og de som er av samisk avstamming sin situasjon i Norge i dag og derved utsette seg for en åpenbart risiko for å fremme anbefalinger som er både dårlige og gale.

Hammerfest 14.9 2017
Knut Skog (ksivskog@online.no)                                   Jarl Torfinn Hellesvik (torfihe@online.no)
Faglig rådgiver EDL                                                                   Styreleder ED