17.8.17

Av

Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka

Leder og nestleder i EDL (Etnisk og Demokratisk Likeverd)

Det er fremmet forslag om å skrive inn i Grunnloven at samene både er et urfolk og ett folk. Grunnlovsforslagene vil bli behandlet i det nyvalgte Storting. Så langt i valgkampen er spørsmålet om hva stortingskandidatene vil stemme når disse grunnlovsforslagene kommer opp i det nyvalgte Storting, totalt fraværende i valgkampen. Dette er ille. Grunnloven er vårt lands viktigste juridiske dokument for styring av landet.  Hvorfor lar journalister i media, kandidatene til stortingsvalget, slippe unna med å fortelle om hva de vil stemme når det gjelder grunnlovsforslagene? Hvorfor tier kandidatene om hva de mener om disse forslagene?

Den alminnelige forståelsen i befolkningen av ordet urfolk er at det betyr «det aller første folk». Dette sier også Språkrådet.

Ønsker kandidatene til Stortinget virkelig at det skal grunnlovsfestes at samene kom først til Norge?

Forslagsstillerne hevder at «Det er et solid og bredt faglig grunnlag for å konkludere med at samene er å anse som et folk etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)». Begrepet folk («peoples»), brukt i nevnte konvensjoner, betyr «alle statsborgerne i et land eller en stat.»

Artikkel en i nevnte konvensjoner, er identiske: «Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling, og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.»

Ønsker stortingskandidatene at det skal bli grunnlovsfestet at samene er ett folk i henhold til denne forståelsen? 

Om så skjer, vil dette innebære vidtgående forpliktelser om selvbestemmelse for samene i Norge. 

Vi i EDL fraråder at det blir grunnlovsfestet at samene er et urfolk og/eller ett folk.

Hva mener kandidatene til Stortinget om nevnte grunnlovsforslag? 

Det er i tråd med ånden i Grunnloven at folket i valg, ved sin stemmegivning, skal ha bestemmende innflytelse om hva som skal stå nedfelt i Grunnloven.  Derfor ordningen med at grunnlovsforslag som fremmes i en stortingsperiode, ikke skal stemmes over før etter et stortingsvalg.  Folket har med andre ord et legitimt krav på å få vite hva stortingskandidatene vil stemme når grunnlovsforslagene kommer opp til realitetsbehandling i Stortinget.

Vi oppfordrer derfor velgerne og journalistene til å spørre kandidatene til Stortinget ut om dette. Og vi oppfordrer i tillegg kandidatene, uavhengig av om de blir spurt om det eller ikke, å fortelle det norske folk om hva de vil stemme i Stortinget om de blir valgt. Da vil de i så tilfelle, utvise et godt demokratisk sinnelag.  Et sinnelag som vil være i tråd med ånden i Grunnloven vår.

Stortingskandidatene inviteres med dette blant annet, til å ta stilling til om en her i landet skal holde fast på en av bærebjelkene i den demokratiske ide, at vi alle er like mye politisk verdt, uavhengig av etnisitet og avstamming, eller om man skal fravike dette, som man gjør, når en gir personer av samisk avstamning, varige, særskilte, politiske privilegier og særrettigheter.