Av Jarl Hellesvik

Leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL)

«Norges Nasjonale institusjon for menneskerettigheter» hevder i flere aviser at «Sjøsamenes rett til fiske bør lovfestes». Det er nødvendig å komme med noen merknader til dette.

  1. Institusjonen tar som gitt premiss at det finnes en etnisk gruppe i Norge som kan omtales som sjøsamer. Etnisitet er knyttet til spesifikke kulturelle uttrykksformer. Det er ingen forskning eller undersøkelser som har påvist at det i dag finnes en befolkningsgruppe ved kysten eller inne i fjordene, som skiller seg ut fra den øvrige befolkningen når det gjelder språk, levesett og livsanskuelse, seder og skikker. Det er heller ikke blitt påvist at det finnes fiskere som bedriver sitt fiske på en annen måte enn den øvrige fiskeribefolkningen. NOU 2001:34 «Samiske sedvaner og rettsoppfatninger» kunne, etter omfattende undersøkelser, ikke påvise noen spesiell samisk sedvane i fiskeriene.  Undersøkelsene ble oppsummert på denne måten: « … sjøsamene har tapt sin etniske identitet gjennom økonomisk og kulturell assimilasjon, … » og at « … siden samiske og norske fiskerimønstre er identiske, er det ikke snakk om en spesiell samisk fiskeriutøvelse. Etnisk orientert fiskeripraksis finnes ikke.» Heller ikke NOU 2008: 5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark», kunne påvise at det finnes en, levende, spesifikk, sjøsamisk kultur. Finnes det ikke en slik spesifikk sjøsamisk kultur, så finnes det følgelig heller ikke sjøsamer.  Dersom institusjonen mener at det finnes sjøsamer fordi at en del fiskere er etterkommere av sjøsamer, så holder instituttet seg med en form for rasetenking.

     

Det er beklagelig at institusjonen i sin rapport, velger å ta utgangspunkt i udokumenterte påstander fra blant annet Sametinget om at det fortsatt finnes sjøsamer i Norge. Dersom institusjonen fortsetter å holde fast ved sin oppfatning om at så er tilfelle, ber vi om at institusjonen forteller oss hva som er de spesifikke, kulturelle kjennetegn til disse angivelige sjøsamene, samt hvor de bor. 

2. Alle norske statsborgere har den samme retten til å delta i norske fiskerier. Dette gjelder enten de må kjøpe seg kvoterettigheter i lukket gruppe eller om de starter opp med fiske i åpen gruppe. Retten til å delta i fiske er dermed allerede lovfestet, også for «sjøsamene», om en nå skulle akseptere premisset om at de faktisk finnes.

3. Institusjonen skriver at «retten til en positiv forskjellsbehandling ved tildeling av kvoter»…..«bør lovfestes». Her foreslår faktisk instituttet at det skal bedrives forskjellsbehandling ned på individnivå. På institusjonens hjemmeside kan en lese at «Norges Nasjonale institusjon for menneskerettigheter skal fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig

Institusjonen velger allikevel å se bort fra innholdet i en så sentral menneskerettighetskonvensjon som «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering». Der kan en i artikkel 1 lese at: «I denne konvensjon betyr uttrykket «rasediskriminering» enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv

Å fremme et lovforslag om «positiv forskjellsbehandling» av «sjøsamene» ved tildeling av fiskekvoter er helt åpenbart et forslag som går ut på å lovfeste «forskjellsbehandling» i form av en «begunstigelse» til en «etnisk»- eller avstammingsrelatert gruppe.

Vi i «Etnisk og Demokratisk Likeverd» (EDL) blir bare triste, når vi ser at institusjonen velger å fremme ideen om et lovforslag som helt åpenbart bryter med bestemmelsene i artikkel 1 i «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering» og som strider med prinsippet om etnisk- og demokratisk likeverd innen lovgivningen.

Er institusjonen blitt en propagandainstitusjon til fremme av samepolitiske synspunkter som forfektes av Norske Samers Riksforbund (NSR) og deres politiske støttespillere?