av Karl-Wilhelm Sirkka
Stortingsflertallet har overlatt til nordnorske politiske miljøer å tegne det fremtidige regionkartet over Nord Norge. Når det gjelder selve utformingen av regioninnholdet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet presentert sine rammer og forutsett-ninger for deler av innholdet. Mangt og mye er gått under radaren i prosessen med regionreformen, men en sitter likevel tilbake med et klart inntrykk av hvordan KMD helst ser for seg utøvelsen av offentlig politikk og forvaltning i Nord Norge.
Regionreformmeldingen, Meld. St. 22 (2015-2016) om ”nye folkevalgte regioner – roller, struktur og oppgaver” ble lagt frem 5. april 2016. Her kan en bl.a lese om regionene i rollen som samfunnsutvikler og om forholdet mellom regionalt folkevalgt nivå og Sametinget: ”Det vil vurderes hvordan samspillet mellom Sametinget og regionalt folkevalgt nivå kan videreutvikles for å styrke den regionale planleggingen i og på områder med samiske interesser”. 5. oktober 2016 utdyper statsekretærene Marit Berger Røsland (UD) og Grete Ellingsen (KMD) dette i en fellesartikkel i ”Nordlys” der leserne får vite at det er etablert et nytt møtested mellom ”regjeringen, politisk ledelse i de tre nordligste fylkeskommunene og Sametinget” for ”videreutvikling og samarbeid om nordområdepolitikken”.
Allerede den 11. januar 2016 mer enn antyder sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) gjennom leserinnlegg i nordnorsk presse, at Sametinget vil bli styrket i sin rolle som samfunnsutvikler. Statssekretærene Røsland og Ellingsen begrunner rollen til Sametinget som regional samfunnsutvikler, med å vise til at ”urfolkenes rettigheter står høyt på dagsorden”. Ja, så høyt på dagsorden står ”urfolksrettig-hetene” i KMD at departementet har besluttet ”å følge opp Samerettsutvalgets utredning (NOU 2007: 13) ”Den nye sameretten” med sikte på å forankre konsultasjonsplikten for statlige myndigheter, fylkeskommunene og kommunene i lov” skriver departementet i regionmeldingen. Sametinget skal altså tildeles adgang til å overprøve lovlig fattede vedtak i kommunale og fylkeskommunale organer.
Nu skal også nordnorske kommuner og fylkeskommuner være pliktig til å konsultere Sametinget. ”Den nye sameretten” innskrenker ikke konsultasjonsplikten til språk og kultur: ” .. Gjenstand for konsultasjoner etter loven her er blant annet saker som gjelder reindrift, jakt, fangst og fiske og annen utmarksutnyttelse, kyst- og fjordfiske, skogbruk, hyttebygging, naturvern- og kulturminnevern, arealinngrep- og arealdisponeringer, anlegg av skyte- og øvingsfelt for forsvaret, kommunikasjonsut-bygging og tettstedsutvikling, mineral- og petroleumsvirksomhet, utnyttelse av vannkraft og vindkraft og annen industriell virksomhet” (Se forslag til §13, s. 56 NOU 2007:13 ”Den nye sameretten”).
Gjennom samepolitiske tiltak de senere år har KMD altså langt på vei tegnet sitt bilde av Sametingets fremtidige rolle og oppgaver i offentlig politikk og forvalt-ning i nord. ”Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge» (Grete Ellingsen).
Når det gjelder regionstrukturen i nord, lister Kommunal- og moderni-seringsdepartementet altså opp konturene av en politisk struktur med dobbelt offentlighet i nord, en stat i staten, et parallelt, offentlig beslutningssystem med det politiske riksorganet Sametinget i sentral rolle. Hvilke verdier KMD mener at dette tilfører nordnorsk samfunns- og næringsliv hører vi ingen ting om fra departementet. Hvorfor prinsippene om lokaldemokrati, folkestyre og alles likeverd ikke skal gjelde nordpå, er likeledes departementet taus om.
For å stå best mulig rustet til å gå løs på arbeidet med å sikre nordnorske interesser gjennom utforming av regioninnholdet, trenger politikerne etter mitt skjønn oppdatert kunnskap om erfaringene med finnmarksloven og konsultasjonsordningen. Derfor må arbeidet med regioninnhold starte med en evaluering av begge ordningene.