Finnmark forlag 20. november 2016

Autorhistorikerne og de postprosessuelle arkeologene ved Universitetet i Tromsø (UiT) anvender et dikotomisk metodegrep gjennom beskrivelsene av sine teser. De vet at når majoriteten av deres samiske og nordnorske teser er falske og oppkonstruerte og uten reell kildehistorisk dokumentasjon, så forsøker de å «selge» sitt etnopolitiske innhold gjennom en todelt begrepsforklaring. På den ene siden gjør de beskrivelsene og fortellingene vage og upresise, for å unngå å bli kritisert for uriktige framstillinger. På den andre siden ender de alltid opp med og holder fast ved disse upresise forklaringene. Dette dikotomiske metodegrepet har de skapt fordi de ikke har kilder som kan underbygge sine uriktige forklaringer, kun politiske intensjoner om at det de forteller er de eneste riktige opplysningene. Ved en gjennomgang av deres produksjoner, viser det at de alltid ender opp med dette «usikre». Slik framstiller de historien som svært bastant og udiskuterbar, ettersom de sikrer seg mot en sannhetsdiskusjon.

Les mer på Finnmark forlag: http://finnmarkforlag.no/tese_2016_20november.html