av
Jarl Hellesvik
Store deler av befolkning i Norge tror at samene var de første som bosatte seg i Norge, i hvert fall i Nord-Norge. Årsaken til det er at samene til stadighet blir omtalt som en urbefolkning. Det betyr som kjent «den aller første befolkning i et område». Jeg skal gi tre eksempler på slike påstander.
I KK den 4.9.06 skriver Leiv Olsen at «samane er urbefolkninga i heile Norden».
I boka «Samerett 2. utgave» som brukes som lærebok ved Juridisk fakultet ved UiT, kan man lese at «Av samer, nordmenn og kvener, er det samene som først kan knytte sin historie til denne regionen.»
I læreboka «Cumulus, samfunnsfag for 1.-4.årstrinn», Aschehoug forlag, kan man lese at «En urbefolkning er de menneskene som kom først til sitt sted. Samene har bodd i nord i flere tusen år. De kom først til sitt område»
Alle kjenner vel til den samepolitisk motiverte parolen «Vi kom først!»
Bodde samenes språklig forfedre på Nordkalotten?
Begrepet same er en etnisk betegnelse. Etnisitet er knyttet til kulturelle særtrekk, hvor språket er regnet som den viktigste markøren. Å knytte etnisitet til avstamming, vil jeg karakterisere som en form for rasetenking.
Det er viktig å ha klart for seg at de som er våre språklige forfedre, trenger nødvendigvis ikke å være våre genetiske forfedre. Forskningen på samenes eldre historie har stort sett foregått i Finland, ikke i Norge. Forklaringen er nok at det var der samenes språklige forfedre oppholdt seg, ikke i Norge. Den siste vitenskapelige avhandlingen på dette området som jeg kjenner til, heter «Bidrag til Fennoskandiensspråkliga förhistoria i tid og rum». Det er en doktorgradsavhandling som ble avlagt ved universitetet i Helsinki, sommeren 2014. Den er skrevet av språkforskeren Mikko K. Heikkilä. (Avhandlingen er lagt ut på nettet og er fascinerende lesning.) I denne avhandlingen legger Heikkilä fram sine forskningsresultater og konklusjoner når det gjelder de østersjøfinske og de samiske språkenes eldre historie. I avhandlingen er det omfattende kildehenvisninger til andre finske språkforskere som har arbeidet innen dette tema.
Ut fra resultatene av sin forskning, hevder Heikkilä at samene er språklige etterkommere av vest-uraliere som vandret vestover fra områdene rett vest for Uralfjellene. Denne vandringen førte dem inn i de nordvestlige områdene av det som er dagens Russland (Ladoga-Onega-områdene). Deretter førte denne vandringen dem inn i de sørlige delene av Finland. Han forteller at denne innvandringen må ha skjedd en gang etter 1800 f. Kr.f.
Han skriver at disse menneskene snakket et vest-uralsk språk som var de østersjøfiske og samiske språkenes urstadium. Han skriver blant annet at «I områdena av det nuvarande södra Finland och ryska Karelen har samernas språkliga förfäder bott….»
Heikkilä forteller også at det ikke er noen enighet blant språkforskerne om når det ursamiske språket oppsto. Noen mener fra om kring 1500 år f. Kr.f., andre at det oppsto omkring år null. Han mener selv at det oppsto omkring 500 år f.Kr.f.
Han hevder også å ha språkvitenskapelige holdepunkter for at de ursamisk-talende kom til områder på Nordkalotten TIDLIGST omkring år null, men de kan ha kommet dit senere. Han forteller også at ursamisk ble snakket i Sør-Finland så sent som omkring 500 e.Kr.f.
Heikkilä hevder også å ha dokumentert at det ursamiske språket ble oppsplittet omkring år 500 e.Kr.f. Det betyr igjen at de samiske språkene har oppstått en gang etter dette tidspunktet.
Han forteller at samene har bodd lenge og kontinuerlig i dagens Finland, men ikke i de områdene av Finland hvor de nå bor (Lappland.). De bodde lenger syd I Finland.
Heikkilä konkluderer slik: «I ljuset av dagens vetenskapliga kunskaper är samiskan inte något riktigt Nordkalottens ursprungsspråk i ordets sanna bemärkelse, för Nordkalotten har tidigare bebotts av andra, utdöda folkslag och samernas språkliga förfäder var ingalunda de första människorna där.».
Jeg må også ta med at den finske språkprofessoren Ante Aikio skriver i « An essay on substrate studies and the origin of Saami» at «Det er enighet om at de første bosetterne i Lappland spres via den norske kysten fra Vest-Europa på slutten av siste istiden da innlands -Skandinavia fortsatt var dekket av det tilbaketrekkende isdekket. Disse menneskene var ikke de språklige forfedrene til samene. Det uralske opprinnelige hjem må ha vært plassert langt fra Vest-Europa, et sted i skogssonene av dagens Russland…» (teksten er oversatt av meg)
Det eldste funnet av menneskelige bosetning på Nordkalotten er datert til å være 11300 år gammel.. Funnet er gjort i Karlebotn i Øst-Finnmark. Dette betyr at det ursamiske språket oppsto 9000-10000 år senere enn dette. Ut fra all denne viten, kan en trygt trekke den konklusjon at samenes språklige forfedre ikke bodde på Nordkalotten, og at det derfor er helt galt å omtale samene som en urbefolkning i Norge.
Bodde samenes genetiske forfedre på Nordkalotten ?
Det finnes de som hevder at det finnes «unike samiske gener» og at genforskningen viser at samenes forfedre bodde på Nordkalotten.
Før jeg kommer inn på denne påstanden, må jeg opplyse om at man kan gruppere arvestoffet inn i tre typer. De blir omtalt som autosomalt DNA, Y-DNA og mitokondrie-DNA. Autosomalt DNA er den delen av arvestoffet hvor genene fra mor smelter sammen med genene fra far i en befruktning. Y-DNA føres uforandret fra far til sønn. Mitokondrie-DNA føres uforandret fra mor til datter og sønn, men kan ikke føres videre fra sønnen. Ut fra dette kan genetikerne trekke opp mannslinjer og kvinnelinjer bakover i historien og få innsyn i tidligere tiders folkeforflytninger. I tillegg kan de sammenligne sammensetningene av autosomalt DNA folkegruppene imellom, hva er likt, hva er ulikt.
Hva har så den genetiske forskningen på blant annet samene kommet fram til?
Litt om mannslinjene til samene
Ifølge «U.S.National Library of Medicine» «The Western and Eastern Roots of the Saami—the Story of Genetic “Outliers” Told by Mitochondrial DNA and Y Chromosomes», har de mannlige samene 47% av den genetisk Y-DNA–varianten som kalles N1c (tidligere N3), mens nordmenn og svensker har under 5% av dette motivet. N1c er en variant som er dominerende i den mannlige mongolske befolkningen. I tillegg har de mannlige samene 11% av varianten R1a. Også denne varianten er en østlig, euroasiatisk variant. Dette blir til sammen nesten 60% østlige, genetiske markører.
Dette kan du lese mer om på https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1181943/table/TB3/
N3 (I dag betegnet som N1c) er en mongolsk variant av Y-DNA. Figuren er hentet fra «NCBI The National Center for Biotechnology Information advances science and health by providing access to biomedical and genomic information.” Se: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3688714/figure/pone-0066102-g002/
Litt om kvinnelinjene til samene
Ifølge «U.S.National Library of Medicine» «The Western and Eastern Roots of the Saami—the Story of Genetic “Outliers” Told by Mitochondrial DNA and Y Chromosomes», er innslaget blant de kvinnelige samene, av varianten med koden” U5b1b1”, på 48 % og innslaget av varianten V på 42%. Tilsammen utgjør dette 90%. Begge disse variantene har sitt opphav i Vest-Europa.
Dette kan du lese mer om på http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1181943/table/TB1/
Det er blitt påstått at varianten U5b1b1 er unikt samisk og er et bevis på at samenes formødre har bodd på Nordkalotten i minst 10.000 år eller i hvert fall i mange tusen år før år null. Men denne gruppen finnes jo i betydelig grad også utenfor Skandinavia og dessuten er det bare ca. 5000-6000 år siden denne varianten kom til Europa. Det er også blitt påvist at den er maksimalt ca. 2200 år gammel i Skandinavia. Alt dette ifølge «American journal of Human Genetics»
Dette kan du lese mer om på http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1181943/table/TB5/
Hvorfor kommer store deler av mannslinjene fra øst og storparten av kvinnelinjene fra vest?
Den eneste mulige forklaringen til at de samisktalende mennene har et så sterkt innslag av østlig, Y-DNA, mens de samiske kvinnene nesten ikke har innslag av det kvinnelige, østlige mitokondrie-DNA, er at store deler av dagens samisktalende befolkning sine genetiske formødre og forfedre bodde i et område som ble erobret av de mongolske hærer, de såkalte tartarer. Tartarene erobret store deler av Øst-Europa og bedrev herjinger der. De erobret også områdene rundt Ladoga – Onega i perioden rundt 1240. Der bodde det den gang en finsk-ugrisk talende befolkning. Hvor mange, eller hvor stor andel av dem, som var samisktalende vet vi ikke. Men vi vet at de tatariske krigerne var menn som ikke hadde med mongolske kvinner på sine krigertokt. Tatarene hadde for vane å drepe ned store deler av den mannlige befolkningen. Kvinner og barn lot de leve. Kvinnene hadde de seksuell omgang med. I tillegg ble mange av disse tatarsoldatene igjen i deler av Øst-Europa da mongolriket brøt sammen. Dette finner man i dag genetiske spor av i store deler av den delen av Øst-Europa som ble erobret av tatarene.
Da jeg var barn fikk jeg høre fra omgivelsene at samene nedstammet fra Mongolia. Forklaringen på dette var at så mange samisktalende hadde en ansiktsform som i varierende grad lignet på mongolenes ansiktsform. I tillegg hadde de vanligvis mørkt hår. Jeg så det jo selv, så jeg trodde på det. Soldatene til de mongolske hærene, «tartarene» satte ikke bare sitt avtrykk i deler av den øst-europeiske befolkningen i form av et spesielt Y-DNA, men også i form av et mongolsk eller østlig-euroasiatisk utseende. Det er også funnet et klart innslag av østlig-euroasiatisk, autosomalt DNA hos samer.
Denne forskningen forteller oss at en betydelig del av samens genetiske forfedre og formødre bodde i de nordvestlige delene av dagens Russland (Ladoga-Onega-området) i hvert fall fram til midten av 1200- tallet.
Oppsummering
Nyere språkforskning og genetisk forskning viser at det ikke finnes noe faglig belegg for å hevde at samene/de samisktalende er Norges eller Nord-Norges urbefolkning. De hører nok etter alt å dømme, til de senere grupper av innvandrere til Nordkalotten og Norge.