Av
Jarl Hellesvik
leder i EDL
I en leder i avisa «Sagat» den 31.10.17 under tittelen ««Privatisering» er propaganda» vier redaktøren vår organisasjon «Etnisk og Demokratisk Likeverd»(EDL), en betydelig oppmerksomhet.
Redaktøren i «Sagat» utøver det intellektuelle kunststykket å benekte at når en person får overdratt eiendomsgrunn fra et fellesskap til sin private eie, så er det berettiget å omtale slikt som privatisering. Man må bare trekke på smilebåndet av slikt.
«Sagat» liker ikke at blant annet Same-Ap flagger sitt syn mot privatisering av utmarka i Finnmark, eller sagt på en annen måte, at utmarka ender opp som et lappeteppe av private eiendommer. «Sagat» skriver om dette: «Partiets sametingsrepresentant Ronny Wilhelmsen, som er varamedlem i FeFo-styret, gikk nylig ut med en hyllest til «fellesskapstanken», altså at FeFo er den beste forvalter av grunnen i Finnmark. På denne måten løper Same-AP EDLs ærend.»
At redaktøren i «Sagat» prøver å skremme Same-Ap med EDL synes vi er søtt.
Hva er så vårt syn på dette?
EDL er som organisasjon verken for eller imot felleseie av utmarka i Finnmark. Det vi er mot er at samene eller samer skal bli tildelt eiendomsretten til utmarka i Finnmark med henvisning til innholdet i ILO-konvensjon nr. 169. Det er her på sin plass å minne på om at under forarbeidene til finnmarksloven krevde Sametinget, med henvisning til denne konvensjonen, at det skulle skrives inn i loven at samene har eiendomsretten til utmarka i Finnmark. Slikt er vi imot enten det dreier seg om kollektiv eiendomsrett til samene, eller privat eiendomsrett til enkeltpersoner eller grupper av personer, blant samene.
Vi er også imot at domstolene skal se mindre strengt på de lovbestemmelsene som dreier seg om eventuell imøtekommelse av krav om overdragelse av offentlig grunn til privat eie fordi det er en eller flere samer som har fremmet slike krav. Vi sikter her til bestemmelsene i hevdsloven. Dersom domstolene begynner å ta utgangspunkt i etnisitet og avstemming når de dømmer, så vil dette være et åpenbart brudd på bestemmelsene om likhet for loven.
«Sagat» skriver også at «FeFo styres nå av en elite som jobber aktivt mot individuelle samiske eierrettigheter.» Også her etnifiserer/samifiserer «Sagat» problemstillingen. De krav om eiendomsrettigheter til grunn som måtte bli reist av samer, enten de nå er essensielle samer eller konstruerte samer, kan ikke karakteriseres som «samiske eierrettigheter». Er kravene berettigete og bør imøtekommes, så er det i tilfelle rettigheter disse samene har som norske statsborgere og ikke som samer.