I ”Nordlys” 5. oktober  2016 skriver statssekretær i UD Marit Berger Røsland, (H) og statssekretær i KMD Grete Ellingsen, (H) at det er etablert et nytt møtested mellom ”regjeringen, politisk ledelse i de tre nordligste fylkeskommunene og Sametinget” for ”videreutvikling og samarbeid om nordområdepolitikken”.  I tillegg til det nye møtestedet, opplyser Røsland og Ellingsen at ”Regjeringen (har) opprettet et regionalt nordområdeforum”  hvor ”næringsutvikling, kompetanse og utvikling av kunnskaps-institusjoner må stå sentralt i videreutviklingen av nordområdepolitikken på alle ni-våer”. Det siste nyskapningen kan det sies mye om, men jeg lar dét ligge og vil her kun kommentere det som nu foregår på den samiske arena i regjeringsapparatet.

 

”Nye bedrifter og ny giv gjør Nord Norge til et kraftsentrum i landet”, påpeker statssekretærene som kan opplyse at ”landsdelen har mange ben å stå på” som

 

fiskeriene, havbruk, mineralutvinning, energi, leverandørindustri, marin biopros-pektering og reiseliv. De fleste ben her dreier seg om big business. Hvilke ressurser  og kompetanse innen disse komplekse forretningsområder disponerer  Sametinget som kan bidra til å skape arbeidsplasser, utvikling og vekst i Nord Norge?

 

 

Røsland og Ellingsen begrunner tildelingen av rollen til Sametinget som regional samfunnsutvikler, med å fastslå at ”urfolkenes rettigheter står høyt på dagsorden”. Påstanden om samene i Norge som urfolk i betydningen ”samene var her først” eller samene som en folkegruppe som trenger beskyttelse av innholdet i ILO-konvensjon 169, er det  ikke lenger mulig å finne faktabasert belegg for. Sametinget blir derfor tildelt rollen som samfunnsutvikler på grunnlag av arv og avstamning. For øvrig må det kunne anføres at det nuværende Sametingsrådet (NSR) de siste år har vært en effektiv bremsekloss for næringsutvikling i Finnmark. Prosjekter er blitt stoppet, forsøkt hindret eller utsatt med henvisning til samiske interesser og urfolksstatus. 

 

Jeg kan ikke tenke meg at ”politisk ledelse i de tre nordligste fylkeskommuner” – hvor andelen sametingsvelgere i 2013 var 14,38% (ca 6-7% på kysten), 2,59% og 0,76 % i henholdsvis Finnmark, Troms og Nordland – deler Regjeringens offisielle forståelse av begrepet ”urfolksrettigheter” med de uheldige praktiske og økonomiske konsekvenser det får for fellesskapet og samfunnsutviklingen særlig i Nord Norge. 

 

KMD fører nu forhandlinger unntatt offentlighet med Sametinget med sikte på å tildele Sametinget lovfestet forhandlingsrett i all politisk styring på kommunalt, regionalt og statlig nivå samt innen alle former for næringsvirksomhet som berører ”samiske interesser”. Forhandlingsgrunnlaget er anbefalingene i NOU 2007:13 ”Den nye sameretten” om land- og vannrettigheter syd for Finnmark. ”Den nye sameretten” legger opp til at Sametinget skal bli et statlig styringsorgan, en samisk statsmakt.

 

Man vil ikke merke noe sydpå til ”Den nye sameretten”. Røsland og Ellingsen tror kanskje selv at de holder frem et skuebrød. Men ”Den nye sameretten” vil umid-delbart få uønskede konsekvenser for fellesskapet, næringslivet og folkestyret i Nord Norge. Majoritetsbefolkningen, den samiske folkegruppe og andre minoriteter er i alle fall ikke tjent med skuebrød. De fortjener seriøsitet, ærlighet og respekt.

 

I 2005 undertegnet kommunalminister Solberg og sametingspresident Nystø (NSR) konsultasjonsavtalen som statsråd Jan Tore Sanner nu  bygger ut til å gjelde alle for-valtningsnivåer i landet. Som følge av det må Sametinget påta seg nye oppgaver som krever ny, bred tverrfaglig kompetanse. NSR tar konsekvensen av det, og på lands-møtet i forrige helg vedtok NSR å opprette ”en samisk ambassade” i Oslo for å ”styr-ke dialogen med sentrale myndigheter”. I NSR’s verden skjer denne ”dialogen” mellom to stater. Derfor samisk ambassade og ikke f.eks samisk direktorat.

 

I en periode frem til i 2014 var lederen i Høyres samepolitiske arbeidsutvalg Ellen Kristina Saba. Hun er  æresmedlem i NSR! Høyres samepolitiske talsperson på Stor-tinget, Bjørn Lødemel skriver i Nordlys 1.februar 2016 at «Høgre har initiert og gjennomført ei av dei største reformane i samepolitikken, konsultasjonsordninga, og Høgre fremja og fekk vedteke Finnmarkslova». Lødemel er innvalgt på Stortinget fra Sogn og Fjordane.

Karl-Wilhelm Sirkka