Av Karl-Wilhelm Sirkka
Foreningen Nordens Forbund (FNF) koordinerer og støtter samarbeidsprosjekter mellom Nordenforeningene i Island, Danmark, Norge, Sverige og Finland om arbeids- og næringsliv, kultur, utdannelse, miljø og massemedier. I samarbeidet deltar også de selvstyrte områder Åland og Færøyane, øyer som begge har territorielt, indre selvstyre. Norden foreningenes formål ”er å gjøre Norden til en av verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner, og å være en pådriver for den nordiske integrasjonsprosessen ..».
I dagene 19.-21. august finner årets Nordkalottkonferanse sted i Kemi med Foreningen Norden Finland som arrangør. Samfunnstema i et nordkalottperspektiv med Nordland, Troms og Finnmark, Lappland og Norrbotten samt Kolahalvøya står på programmet. Foredrags-holderne kommer i følge programmet fra Finland, Sverige, Norge og Sápmi.
Et nytt land har ikke sett dagens lys i Norden ei heller et nytt selvstyrt område. ”Sápmi” er ikke noen øy, men et diffust og broket område med blandet befolkning. Territoriell selvstyre er derfor en umulighet. Har FNF innført et nytt prinsipp hvor samene , som er fullt ut inte-grert i de respektive lands befolkning, er blitt fullverdige medlemmer av FNF som etnisk gruppe? “Sápmi” har iallfall fått plass på konferansen i Kemi på linje med nasjonalstatene.
Åpningstemaet på konferansen er «om våre likheter og ulikheter». Her er det mye å gripe fatt i. De nordiske land er demokratier hvor alle statsborgere kan være med å bestemme ved valg til kommunestyrer, fylkesting og Storting. I ”Sápmi” er stemmeretten til sametingene basert på avstamning og arv og Samerådet (tidligere Nordisk Sameråd stiftet i Finland i 1956) bestemmer de langsiktige mål og strategier for ”Sápmi”. Disse nedfelles i deklarasjoner som medlemmene, i Norge NSR og NRL, plikter å følge. Deklarasjonene kan leses på sammediggi.no, nsr.no og saamicouncil.nett. ”Sápmi” har således et samfunns- og verdisyn som bryter med nordisk demokratisk tradisjon og verdier.
Hovedbudskapet i deklarasjonene er selvbestemmelse, selvstyre og ”full iverksettelse av samisk selvråderett” over land og naturressursene i ” de tradisjonelle samiske områder”. Rovaniemideklarasjonen 2008, Murmanskdeklarasjonen 2013 og vedtaket på en konferanse 20. februar 2014 der sametingene i Finland, Sverige og Norge deltok, forsterker kravene.
Dette lukter mere av en prosess for segregering enn en prosess for integrering i Norden.
Nordisk Råd tok i 1995 initiativet til å få utredet et samarbeide om en nordisk samekon-vensjon. For tiden pågår det konvensjonsforhandlinger mellom Finland, Sverige og Norge (unntatt offentlighet). Det må ”vises respekt for deres (menneskene i arktisk, min bemerk.) rett til selvbestemmelse og utvikling” skrev generalsekretæren i Nordisk Råd, Dagfinn Høybråthen og nordisk samarbeidsminister Elisabeth Aspaker i ”Nordlys” 20. januar 2016. Konvensjonsforslaget som det forhandles om, rommer opprettelse av en grenseoverskridende sameregion med vetorett til sametingene og nye særrettigheter til samene som etnisk folkegruppe. (NSR har lansert forslag om et nordisk sameparlament)
Av konferanseprogrammet fremgår det at «grenseoverskridende næringsliv» skal debatteres i Kemi under overskriften ”Business på samiska”. Også her blir det mye å gripe fatt i. I den norske delen av ”Sápmi” har Sametinget sagt nei til gruvedrift nord for Dovre og motarbeider næringsutviklling som myndighetene står bak. Det gjelder også næringsprosjekter som sjø-samer, ønsker gjennomført. Sametinget krever konsultasjoner endog etter at høringsfrister er utløpt. Godtar de ikke resultatet, undergraver de nasjonale interesser ved å aksjonere i utlandet gjennom lobbing i FN-systemet og kontakt til internasjonale medier. Sist ved å henvende seg til internasjonale banker med anmodning om at de trekker seg ut av et underjordisk gruve-prosjekt i Kvalsund kommune. Forøvrig i samme kommune hvor reindriftsnæringen og Sametinget fikk stoppet et vindkraftprosjekt i et område hvor rein ikke beiter!
Drømmen om et samenes land ”Sapmi”, i dag med eget flagg, nasjonalsang og nasjonaldag, og med alle eller mange av nasjonalstatens rettigheter kommer til stadighet opp i politikken og er ytterst seiglivet. Når sentrale samepolitikere blir presset på dette tema, viker man enten unna eller beroliger media med hyggelig retorikk. Etter det hersker ofte en talende taushet, men straks anledningen er der, kommer samelandsideologien frem igjen og igjen. Nå er turen kommet til årets Nordkalottkonferanse i Kemi! Norden kan ikke bli ”verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner” ved å tildele samelandsideologene politisk handlingsrom.