I Grunnlovens §108 er samene betegnet som en folkegruppe.

I inneværende stortingsperiode er det fremmet to forslag til endringer av denne paragrafen.  Det ene forslaget går ut på at det skal skrives inn i grunnloven at samene er et urfolk. Det andre forslaget går ut på at det skal skrives inn at samene er et folk. Disse grunnlovsforslagene vil bli behandlet i det neste valgte Storting.

Etter vår mening er ikke samene i Norge et urfolk.  Ikke er de det i betydningen «det aller første folk» og heller ikke i betydningen at de lever under slike forhold i Norge at de kvalifiserer til å bli beskyttet utfra ILO-konvensjon nr. 169 om innfødte stammefolk 

Samene i Norge er heller ikke et folk i folkerettslig og/eller juridisk forstand. I folkerettslig forstand betyr begrepet folk («peoples») «innbyggerne/statsborgerne i et land eller i en stat» 

 

Den allmenne forståelsen i Norge er at formuleringen «det norske folk» betyr «alle statsborgerne i Norge». Denne forståelsen er til og med grunnlovsfestet. Dette går fram av §§ 49 og 50 i den norske Grunnloven.

I § 49 kan man lese at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg.» 

I § 50 kan man lese at «Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år.» 

Det er bare norske statsborgere som har stemmerett ved stortingsvalg. De utgjør derfor det norske «folket» i henhold til disse bestemmelsene i Grunnloven.  Å grunnlovsfeste at samene er et folk strider derfor mot det samlede innholdet i §§ 49 og 50 i vår Grunnlov.

Et naturlig spørsmål her er hvorfor er det riktig kun å grunnlovsfeste at samene er et folk?   Bør det ikke i så tilfelle også grunnlovsfestes at for eks. nordmenn, kvener/finskættede og jøder er et folk?

Dersom ett av de to grunnlovsforslagene blir vedtatt, så vil endringen garantert bli brukt til ytterligere etnifisering og etnokratisering av politikk og forvaltning nord for Dovre. En slik utvikling vil bidra til å undergrave det etniske- og demokratiske likeverdet.

Årsaken til at et grunnlovsforslag må være fremmet minst ett år før et stortingsvalg, er at man skal kunne spørre de som ønsker å bli stortingskandidater og de som blir stortingskandidater, om hva de mener om innleverte grunnlovsforslag og hva de vil stemme når forslagene kommer opp til avstemming, om de blir valgt inn på Stortinget.

Derfor er vår oppfordring til de som er skeptisk til eller er imot at disse grunnlovsforslagene blir vedtatt, og som deltar i nominasjonsprosessene i de forskjellige partiene, at de benytter anledningen til å utspørre aktuelle kandidater om disse endringsforslagene til Grunnloven.

Den samme oppfordringen går til velgerne når det er klargjort hvem som blir kandidater. Spør stortingskandidatene om hvilket syn de har på disse grunnlovsforslagene og hva de vil stemme om de blir valgt inn på Stortinget.

Jarl Hellesvik

leder i EDL