Av

Jarl Hellesvik

Leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL)

En rekke samepolitiske ordninger som innebærer forskjellsbehandling mellom samer og ikke-samer, blir begrunnet med at samene i Norge er det som internasjonalt blir omtalt som «indigenous peoples». Denne formuleringen blir i Norge, på villedende vis, oversatt til urfolk. Dette gjøres på tross av at det ikke sies noe sted i folkeretten at disse «indigenous peoples» må være etterkommere av det aller første folk som bosatte seg i et område. Indigenous peples betyr innfødte folk.

Hva mener så disse «indigenoue peoples» selv, er deres fremste kjennetegn?

Det finnes en internasjonal organisasjon for disse befolkningsgruppene. Den kaller seg for «The International Group for Indigenous affairs» (Den internasjonale gruppen for «indigenous» sine saker.)  Den bruker forkortelsen IWGIA.

IWGIA forteller at det som kjennetegner disse «indigenoues peoples» eller innfødte folkene, er at de har sine egne distinkte språk, kulturer og sosiale og politiske institusjoner som er svært forskjellig fra storsamfunnet. («Indigenous peoples have their own distinct languages, cultures, and social and political institutions that are very different from those of mainstream society.»)

 

Sameloven definerer hvem som er å anse som same.  Minimumskravet er at en har minst en oldeforelder som hadde eller har samisk som hjemmespråk, eller er barn av en som har stått eller står innmeldt i Sametingets valgmanntall. I tillegg må en oppfatte seg som same. Hva denne oppfatningen må bestå i er ikke blitt nærmere forklart.

De fleste av de som står innmeldt i Sametingets valgmanntall kan ikke snakke samisk og skiller seg ikke kulturelt fra den øvrige befolkningen i Norge.  Vi i EDL vet ikke om noen samer i Norge som  kulturelt sett, er svært forskjellig fra den øvrige befolkningen i Norge.  Gjør du det?

Samene i Norge har heller ingen sosiale eller politiske institusjoner som er «svært forskjellig» fra de sosiale og politiske institusjonene som ellers finnes i Norge. De samiske institusjonene som er blitt bygget opp i den senere tid, er kopier av de norske institusjonene.

Sametinget, med NSR i spissen, hevder at samene i Norge er «indigenous peoples». Dette gjør de på tross av at disse befolkningsgruppene sin egen interesseorganisasjon IWGIA, forteller at «indigenous peoples» kulturelt sett, er «svært forskjellig fra storsamfunnet», noe samene i Norge ikke på noen måte kan sies å være.

EDL synes at det er skammelig at velutdannede, veltilpassede, ikke-marginaliserte, urbane mennesker av samisk avstamming, på utilbørlig vis, tilsniker seg politiske særrettigheter med henvisning til innholdet i den delen av folkeretten som gjelder for disse «indigenous peoples».