Den 1. juli i år skal det være en større tilstelning i Lakselv i anledning reising av et nytt signalbygg til Finnmarkseiendommen(Fefo). Tilstelningen vil garantert også bli benyttet til å bedrive politisk propaganda om hvor «fortreffelig» finnmarksloven og Fefo er. Statsminister Erna Solberg vil stå i spissen for denne tilstelningen.

Årsaken til at finnmarksloven ble vedtatt i 2005 og at Fefo ble opprettet, var at Sametinget krevde at det skulle lovfestes at utmarka i Finnmark eies av samene. Kravet ble fremmet med henvisning til at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 og med påstand om at ut fra den så måtte norske myndigheter lovfeste at samene har eiendomsretten til utmarka i Finnmark.

Resultatet ble en opprettelse av Fefo, med en formålsparagraf som påbyr forskjellsbehandling  mellom samer og ikke-samer som er bosatt i Finnmark. Samer skal gis forrang ved interessekonflikter som måtte oppstå i forbindelse med forvaltningen av utmarka i Finnmark.

 

Det ble i tillegg lovfestet at Fefo skal ha en styringsmodell hvor det etnokratiske – og rikspolitiske organet Sametinget skal ha 50% av styremedlemmene. Flertallet av Sametingets medlemmer er valgt blant og av personer som er bosatt utenfor Finnmark. Sametinget er også tildelt styreleder med dobbeltstemme i 50% av tiden. Dermed kan Sametinget ha flertall i styret i 50% tiden.

Stortinget har med dette valgt å fravike prinsippet om demokratisk- og etnisk likeverd og gitt mennesker i en etnisk gruppe (samene) større politisk verdi og tyngde enn ikke-samer når det gjelder forvaltningen av utmarka i Finnmark.

Saksordfører i Justiskomiteen, under forarbeidene med finnmarksloven, Trond Helleland(H), uttalte etter at loven var vedtatt, at nå var finnmarkingene blitt herrer i eget hus. Men skal man tro de undersøkelser som er gjort om hva de som bor i Finnmark mener om Fefo, så har befolkningen i fylket slettes ikke denne oppfatningen.

Den siste undersøkelsen som forteller om dette er NORUT-rapporten «Finnmarkslandskap i endring…» som ble offentliggjort  i 2015. Der kan man blant annet lese at 44% ville legge ned Fefo og at til og med blant de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall så ville 33% legge ned Fefo. I tillegg viser undersøkelsen at 70% av befolkningen i Finnmark mente at Sametinget har fått for stor innflytelse.

Forklaringen til dette tror vi er at befolkningen i Finnmark misliker at det tukles med de grunnleggende demokratiske prinsippene, at demokratiet dermed blir lurvete i kantene og kanskje til og med fordervet.

Det er nå gått over ti år siden finnmarksloven ble vedtatt. Når undersøkelser viser at når en så stor andel av befolkningen i Finnmark har en så stor skepsis til Fefo og er så negativ til Fefo, så mener vi at sentrale myndigheter må ta signalene fra befolkningen på alvor. Dette kan gjøres ved å foreta en statlig, initiert evaluering av erfaringene med finnmarksloven for å finne ut hva som er årsaken til de utbredte negative holdningene. Gjør myndighetene det, vil de vise at de har et demokratisk sinnelag

Vi må her minne på om at finnmarksloven og Fefo først og fremst angår de som er bosatt i Finnmark.

Vårt forslag til endring av finnmarksloven er at en fjerner de paragrafene som gjør at loven ikke kan ansees for å være etnisk nøytral og demokratisk. Vi foreslår også og at det blir opprettet en annen styringsmodell.  I den vil kommunene i Finnmark utgjøre en generalforsamling eller et representantskap som velger et styre og gjør de nødvendige vedtak angående forvaltningen av utmarka i Finnmark.  Med en slik ordning vil Fefo kunne få demokratisk legitimitet og sikre oppslutning i alle deler av Finnmark sin befolkning.

Etnisk- og demokratisk likeverd

Hammerfest 21.06.16

Jarl Hellesvik

leder