ifinnmark

I et innlegg i Finnmark Dagblad og Finnmarken den 6.2.16 prøver redaktør Eilif Aslaksenå framstille den kritikk som er fremkommet av visse sentrale sider ved den politikken som Samerådet og NSR fører og forfekter, som fjas. En av de som bedriver slikt fjas er ifølge Aslaksen organisasjonen Etnisk- og Demokratisk Likeverd, EDL.

 http://www.ifinnmark.no/den-fryktede-nasjonen/o/5-81-199825 (Bilde: Faksimile fra iFinnmark)


Det er korrekt at EDL ved en rekke anledninger har påpekt at en rekke uttalelser fra Samerådet og NSR om samisk selvbestemmelse gir grunnlag for mistanke om at dette er våte politiske drømmer om en samestat, eller for den del, samiske delstater.
 

Redaktøren hevder at det er fjas å påstå noe slikt, fordi at i uttalelsene fra Samerådet og NSR om samisk selvbestemmelse, etter hans mening bare dreier seg om samisk språk og kultur.  Med dette som utgangspunkt skriver han at: «Dersom vi samer ikke skal kunne bestemme over dette, hvem andre skal gjøre det

 

EDL har i hvert fall aldri hevdet at samene ikke selv skal kunne bestemme over sitt språk og sin kultur.

Når han forteller at Samerådet og NSR avgrenser sine uttalelser om samiske selvbestemmelsen til språk og kultur, så lurer vi faktisk på om han i det hele tatt har lest hva disse organisasjonene har vedtatt og ved en rekke anledninger ført frem som sine politiske mål.

Vi skal ikke trøtte leserne ut med sitater fra Samerådet og NSR over dette tema. Vi skal nøye oss med ett sitat fra 2008 da Samerådet avholdt sin konferanse i Rovaniemi. Her vedtok man «Rovaniemideklarasjonen», hvor man blant annet kan lese dette:

Samene, som et eget folk på sitt tradisjonelle landområde har videre rett til selvbestemmelse, en rettighet som omfatter retten til fritt å bestemme over sitt land og naturressursene, noe som forplikter statene til å ta i bruk effektive tiltak som sikrer full iverksettelse av samisk selvråderett

NSR har ratifisert denne deklarasjonen. Dermed er dette også NSR sin politikk.

Her uttaler de faktisk at samisk selvbestemmelse innebærer «fritt å bestemme over sitt land…». Enhver noenlunde, oppegående leser er nok i stand til å forstå til at dette dreier seg om noe mer enn språk og kultur. Blant annet forteller denne deklarasjonen oss om hva som er Samerådet og NSR sitt maksimumsprogram og endelige mål. 

Kanskje det er akkurat her forklaringen ligger til at NSR så hardnakket går inn for at det ikke skal hete «Samefolket dag», men «Samenes nasjonaldag»? Det smaker utvilsomst mer stat av ordet nasjon. Jevnfør navnet Forente  nasjoner (FN).

Paraply organisasjonen Samerådets underorganisasjon NSR, har heller aldri unndratt noen politikkområder fra formuleringen «samisk selvbestemmelse». Vi trodde først at dette kunne være en forglemmelse og har derfor spurt dem om det finnes politikkområder som de unndrar fra denne formuleringen.  Vi har til nå ikke fått svar på vårt spørsmål. Så lenge de ikke unndrar noen politikkområder fra formuleringen «samisk selvbestemmelse», så har de seg selv å takke for at de blir mistenkt for å ha våte drømmer om samestaten.

Vi vet ikke om redaktøren tar uttalelsene fra Samerådet og NSR på alvor. Kanskje han anser slikt som fjas?  Uansett: Dersom han ønsker å finne noe ut om hva Samerådet og NSR faktisk mener med sine uttalelser om samisk selvbestemmelse, så kan han jo få en av sine journalister til å intervjue toppene i Samerådet og NSR om hvorfor de ikke har unndratt noen politikkområder fra formuleringen «samisk selvbestemmelse». Da ville avisa ha gjort den samfunnsoppgaven de er satt til å gjøre. Nemlig å bedrive kritisk journalistikk.

Aslaksen prøver å raljere over at Hans A. Karlsen uttrykte visse bekymringer i 2001.  Karlsen sine bekymringer var knyttet til krav som var fremmet av ledene samepolitikere i forbindelse med forarbeidene til finnmarksloven, og var på dette grunnlag helt reelle.  Finnmarksloven kom våren 2005 etter lukkede konsultasjoner mellom Sametinget og Justiskomiteen, høsten og vinteren 2004/2005. I den anledning fremmet Sametinget krav om at det skulle lovfestes at samene har eiendomsretten til utmarka i Finnmark og at Sametinget skulle ha vetorett når det gjaldt spørsmålet om endret bruk av utmark. 

Disse kravene ble som vi nå vet ikke imøtekommet. Vi vet ikke om redaktøren i «Finnmarken» synes at dette var berettigede krav? Hadde disse kravene blitt imøtekommet, så spørs det hvilke tilstander vi ville fått for Hans A. Karlsen og ikke samer i Finnmark.

Aslaksen nevner også allemannsretten. Vi må derfor opplyse om at Sametinget var motstander av at allemannsretten skulle skrives inn i finnmarksloven.

Samlet sett er redaktørens ”fjas-analyse” tuftet på en rekke tvilsomme eller gale forutsetninger. EDL vil imidlertid med glede støtte hans oppfordring til folkelige gledes ytringer, dersom gledes ytringene kan omfavner hele den Nord-Norske befolkning. Gjerne med en tilhørende og høvelig joik som uttrykker gleden ved den flerkulturelle bosettingen i nord, der alle etniske grupper og kulturer samles under samme lov og med like rettigheter for alle.  Etnisk diskriminering betyr urettmessig forskjellsbehandling på grunnlag av etnisk bakgrunn­­. Demokrati og likeverd for alle borgere må være målet.