Jarl Hellesvik

 

I en kronikk i «Nordlys» tar Skjalg Fjellheim utgangspunkt i Sametingspresident Aili Keskitalo  sin nyttårstale.  Kronikker forteller meg at han har vesentlige kunnskapshull  innen temaet samepolitikk.

 

Han åpner friskt med å skrive at «Det er nesten banalt å måtte gjenta at vår grunnlov slår fast at dette landet er grunnlagt på territoriet til to folk, det samiske og det norske.» Når jeg leste dette tenkte jeg spontant: «Vet han virkelig ikke bedre»? Årsaken til at jeg gjord det, er at i det står i Grunnlovens §108 at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Det står altså «folkegruppe». Jeg vil tro at enhver noenlunde oppegående person vil se og forstå at i denne paragrafen står det intet om «to folk».

 

 

Dernest: Den allmenne forståelsen i Norge er at formuleringen «det norske folk» betyr alle statsborgerne i Norge. Denne forståelsen er også grunnlovsfestet. Dette går fram av grunnlovsparagrafene § 49 og 50.

 

I § 49 kan man lese at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg.» I § 50 kan man lese at «Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år

Det er altså bare norske statsborgere som har stemmerett ved stortingsvalg. Ut fra en helt ordinær logisk slutningslære så innebærer dette at ifølge Grunnloven så er det de stemmeberettigede i Norge som er «det norske folk». Samene i Norge har stemmerett ved stortingsvalg og er derfor, i henhold til den samme Grunnloven, en del av det norske folk. Samene er derfor konstitusjonelt sett, ikke et eget folk i Norge.

 

Fjellheim viser også til Kongens uttalelse om samene, nærmest som om det som Kongen uttaler, har en konstitusjonell betydning.  Som kjent er Norge et konstitusjonelt monarki. Dette betyr at det er Regjeringen som bestemmer hvilken utøvende politikk staten skal føre. Når Kongen i sin tale ved åpningen av Sametingets sesjon i 1997, uttalte «territoriet til to folk, det norske og det samiske» så uttalte han det Regjeringen ville at han skulle si til Sametinget. Regjeringsuttalelser, enten det er Kongen eller Statsministeren som kommer med disse regjeringsuttalelsene, har ingen konstitusjonell betydning. Det er kun grunnlovsvedtak, gjort av Stortinget, som har en konstitusjonell betydning.

 

Stortinget avviste for øvrig i 2014, et forslag om å skrive inn i grunnloven at samene i Norge er et eget folk. Samenes grunnlovsmessige status er derfor fortsatt at de er en «folkegruppe» i Norge.

 

Fjellheim skriver også at «Hun (Keskitalo) vet at uten særskilt beskyttelse vil hennes språk og kultur dø utJavel, men i det vedtatte budsjettet for Sametinget for 2016 har Keskitalo fått vedtatt en reduksjon av posten «samisk språk og kultur», samtidig som hun har opprettholdt størrelsen på posten til administrasjonen, herunder til den politiske ledelsen.  Hva forteller dette deg Fjellheim?

 

Fjellheim hevder også at Regjeringens politikk fører til at samene i Norge blir marginalisert. Dette er en ganske så grov påstand, som jeg synes at Fjellheim bør føre belegg for. Dette skriver jeg, for det kan da ikke være mulig at han mener samene er blitt marginalisert fordi at Sametinget, for inneværende år, ikke fikk øket pengeoverføringene fra Stortinget ?

 

Fjellheim bedriver for øvrig samme typen retoriske øvelser som NRS og Sametinget har bedrevet i flere tiår. Han fremstiller det som om Sametinget er identisk med samene. En slik fremstilling er likeså tøvete som å fremstille det som om Tromsø kommunestyre er identisk med befolkningen i Tromsø.

 

 

Fjellheim burde lese boka «Den samiske medborgeren» som kom våren 2015. Boka er fullpakket av empiri om samiske forhold.  Det er ikke nok å mene, man må også vite.