I forbindelse med opprettelsen av Sametinget i 1989 ble det også bestemt at det skulle opprettes et manntall som samer skulle kunne melde seg inn i. Dette manntallet heter i dag «Sametingets valgmanntall».  Hensikten med å opprette dette manntallet er å gi Sametinget politisk legitimitet.

Reglene for å kunne melde seg inn i dette manntallet er nedfelt i samelovens § 2-6. Der står det at om Sametingets valgmanntall at…

«Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten

a) har samisk som hjemmespråk, eller

b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller

c) er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.»

En av disse betingelsene er av subjektiv karakter. De andre betingelsene er av objektiv karakter.

 

Det er ikke gitt noen anvisning noe sted om hva som ligger i den subjektive betingelsen «oppfatte seg selv som same». Det må enhver person som mener seg å inneha de nødvendige objektive kriteriene, selv pønske ut. Dernest så er det ikke mulig for myndigheter eller andre å kunne kontrollere om vedkommende virkelig oppfatter seg selv som same og hva vedkommende i så tilfelle har lagt til grunn for dette.

Når det gjelder de objektive betingelsene så har jeg følgende bemerkninger til dem.

a)      «har samisk som hjemmespråk». Her kreves det at man snakker samisk når man er hjemme. Dette er et språkkriterium.

b)      «har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk». Her er språket det operative element som kopler inn avstamming. Man trenger ikke å kunne snakke samisk selv. Det er nok å være barn, barnebarn eller barnebarns barn av en som hadde eller har samisk som hjemmespråk. Her må det også bemerkes at det kan være vanskelig å kontrollere om for eksempel minst en av oldeforeldrene hadde samisk som hjemmespråk. Dette kriteriet er et avstammingskriterium. 

«     «er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall».

Her trenger man ikke å kunne snakke samisk eller være barn, barnebarn eller barnebarns barn av en som har eller hadde samisk som hjemmespråk. Her holder det med å være barn av en person som har stått innmeldt i dette manntallet.

Dette er et arvekriterium, altså et reint juridisk kriterium.

I tillegg så er det slik at man trenger ikke å bo i det området nord for Dovre som Sametinget er tildelt makt og myndighet i, for å kunne melde seg inn i dette manntallet. Man trenger heller ikke å være norsk statsborger for å kunne melde seg inn i dette manntallet og dermed kunne bli innvalgt på Sametinget eller bli Sametingspresident.

Samlet sett så kan betingelsene for innmelding formuleres slik: Sametingets valgmanntall baserer seg ikke på felles språk, ikke på felles kultur og ikke på felles geografisk tilhørighet. Det baserer seg på avstamming og arv.

Ut fra denne forståelsen vil Sametinget kunne karakteriseres som et avstammingsparlament.

I de senere årene er det særlig i byene at personer har meldt seg inn i dette manntallet. Dette har allerede ført til en forskyvning av valgte mandater inn på Sametinget, vekk fra de samiske kjerneområdene til områdene utenfor, og særlig til byene. Dette har igjen ført til at innslaget av personer innvalgt på Sametinget, som har sin bakgrunn i en natural, orientert kultur er blitt ytterligere svekket. Samtidig har innslaget av personer med en urban, orientert kultur styrket seg.  Man kan også si det slik at det er blitt innvalgt flere urbane personer på Sametinget som har en nostalgisk, drømmende, romantisk og virkelighetsfjern holdning til den tidligere – og nåværende naturale, samiske kulturen.